Si nei til genmodifisert mais

På Klima- og miljøministerens bord ligger det en søknad om godkjenning av en genmodifisert mais. Vi mener søknaden må avslås fordi vi mangler informasjon om maisens effekter på miljø, helse og samfunn.

SAFRICA-MAIZE/GMO File photo of a hawker preparing a cob of corn at his makeshift shop in Soweto

GM-maisen 1507 oppfyller ikke kravene til bærekraft og samfunnsnytte til at den bør godkjennes i Norge skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto.

Foto: SIPHIWE SIBEKO / Reuters
direktør, GenØk– senter for biosikkerhet i Tromsø
forsker, GenØk– senter for biosikkerhet i Tromsø
forsker og prosjektleder, GenØk– senter for biosikkerhet i Tromsø
Kronikkvignett Ytring

Mais i Norge brukes hovedsakelig til dyrefôr. Mesteparten av dette er importert fra andre land.

På verdensbasis er cirka 29 prosent av all mais genmodifisert (GM). Siden 71 prosent av maisen som dyrkes er umodifisert, har det hittil ikke vært vanskelig å få tilgang til ikke-GM mais for det norske markedet. Siden norske bønder ikke dyrker mais, er dermed ikke noen spesielle behov GM-maisen vil dekke i Norge. Dette understrekes tydelig når Rema 1000, Coop og Norgesgruppen sammen oppfordrer til at Klima- og miljøministeren sier nei til import av maisen.

Tidligere hadde de norske laksefôrprodusentene en dispensasjon fra Mattilsynet som tillot de å bruke 19 ulike GM-planter i fôrsammensetningen. Denne dispensasjonen ble i 2014 trukket tilbake av Mattilsynet fordi ingen hadde brukt GM planter i fôr. Så sent som i 2014, var det altså ikke noe reelt behov for GM-planter hos næringen.

Er maisen trygg?

Søknaden som ligger til behandling gjelder ikke dyrkning av GM-mais, men import til bruk i mat, dyrefôr og i industri (prosessering). GM-maisen, som heter 1507, inneholder et insektdrepende protein og et gen som gir toleranse mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Sammenligner man ikke-GM mais med denne GM-maisen, er det ikke noe økt nærings- eller vitamininnhold i sistnevnte. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert at maisen 1507 ikke innebærer en økt risiko for helse og miljø.

GM-maisen er utviklet for å være giftig overfor skadeinsekter, og for å tåle sprøytemiddel. Formålet med denne modifiseringen er å målrettet ta livet av noen bestemte skadeinsekter samt å tåle sprøytemiddelet glufosinat ammonium.

Sprøytemiddelet glufosinat-ammonium, som maisen er genmodifisert til å tåle, har vært forbudt i Norge siden 2009 fordi det er helse- og miljøskadelig.

Noen mener dette er med på å bidra til redusert bruk av sprøytemidler. Men, i virkeligheten er det vanskelig å finne gode data som understøtter denne antagelsen. Vi mener derfor at det er flere uavklarte miljøspørsmål i dyrkningslandene. Vil det på lang sikt utvikles resistens mot planten hos ugress eller skadeinsekter? Hva er miljøeffektene over tid?

Det er også en del uavklarte helsespørsmål knyttet til dyrkning av denne GM-maisen. Har bøndene som dyrker GM-maisen tilstrekkelig beskyttelse mot sprøytemiddelet som brukes? Hva skjer med sprøytemiddelet i plantene? Er det nedbrytningsprodukter, og er de ufarlige for dem som skal spise maisen?

I en norsk sammenheng vil det også være viktig med fôringsstudier på laks, i og med at en godkjenning kan føre til at produktet blir brukt i fôr. Slike studier mangler per i dag.

Bidrar maisen til bærekraft og samfunnsnytte?

Sprøytemiddelet glufosinat-ammonium, som maisen er genmodifisert til å tåle, har vært forbudt i Norge siden 2009 fordi det er helse- og miljøskadelig. Ved å tillate denne GM-maisen vil Norge bidra til en landbrukspraksis som innebærer bruk av et sprøytemiddel som ikke er tillatt å bruke hos oss.

GM-maisen er utviklet for å være giftig overfor skadeinsekter, og for å tåle sprøytemiddel.

Norge har en genteknologilov som fremhever bærekraft og samfunnsnytte. Dette har andre land også sett viktigheten av. EU har, for eksempel, endret sitt utsettingsdirektiv slik at medlemslandene har mulighet til å inkludere samfunnsøkonomiske forhold ved vurdering av GM-planter.

Dette bør bety at ved vurderinger av GM-planter så må disse ha en samfunnsmessig nytteverdi og bidra til bærekraftig utvikling for at de skal anbefales godkjent. Det er derfor gledelig at Klima – og miljødepartementet nylig har uttalt at disse kriteriene skal tillegges vesentlig vekt. Departementet viser også til at en stor gruppe forbrukere i Norge er skeptiske til GMO.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Forbrukerholdninger til GMO

Sist det ble foretatt en forbrukerundersøkelse i Norge kom det fram at nordmenn er positive til bruk av bioteknologi og genteknologi, men da primært relatert til medisinsk forskning. Forskning knyttet til matvareproduksjon, som genmodifiserte planter og dyr, er de fleste skeptiske til.

Årsakene til dette kan være at vi som forbrukere ser klare nytteeffekter ved bruk av genteknologi til å produsere farmasøytiske produkter, eller ved at bioteknologi brukes i behandling. Bruken i matvareproduksjon innebærer både nytte og risiko, som varierer med hva som er hensikten med genmodifiseringen. Selv om disse undersøkelse er seks år gamle eller eldre, så viser de at folk flest er enig i at samfunnsnytte og bærekraft må tillegges vesentlig vekt ved eventuell vurdering om godkjenning i Norge.

Dette er aspekter som GM-maisen 1507 ikke oppfyller.