For mange år siden, lenge før telefonavlyttingsskandalen førte til at avisa ble nedlagt, var jeg på besøk i News of the World. Siden Murdochs overtakelse i 1969, har denne mest tabloide av alle tabloidaviser spesialisert seg på en fargerik cocktail av kjendiser, skandaler, sport, og krim – med en og annen UFO-landing som avveksling.
Avisa holdt til bak høye murer i en gammel lagerbygning ved Themsen i London. Murene kom opp da Murdoch avsatte typografene i de fire britiske avisene han eide, og etterdønningene av en brutal arbeidskonflikt var fortsatt synlig, med piggtrådsperringer og adgangskontroll.
Legendarisk forside
På slutten av åttitallet var britiske mediehus fulle av menn i en helt spesiell uniform: flekkete skjorte og krøllete dress. Det var som om kroppene sa: Vi vet eierne synes vi bør kle oss pent, men vi viser vår forakt for dette påfunnet ved å drikke, sove og spise pølser med ketsjup i dressene våre og brenne hull i dem med sigaretter.
Jeg sto en stund ved inngangsdøra og ble målt opp og ned av denne gjengen, som alle lot til å være på vei til eller fra puben, til tross for at arbeidsdagen så vidt hadde begynt. Hva som egentlig foregikk i redaksjonen forble et mysterium for meg – den jeg skulle treffe hadde likevel ikke tid til et møte. Som plaster på såret fikk jeg med meg en t-skjorte, påtrykt en avisforside med tittelen: «Freddie Starr ate my hamster».
Overskriften er den mest kjente i britisk tabloidhistorie. Den sto i The Sun 13. mars 1986, søsteravisa til News of the World. Det sier noe om Murdoch-tabloidenes selvtillit at de trykket den på t-skjorter. Ingressen lyder «Komiker la levende dyr i sandwich, sier skjønnhet». Ifølge teksten, kom komikeren Freddie Starr sent hjem til en venn etter forestilling, og ba kjæresten hans lage en sandwich til ham. Da hun nektet, skal han ha gått ut på kjøkkenet, stappet kjæledyret hennes mellom to brødskiver og forsøkt å spise den.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Inntok ikke gnagere
Livet til Freddie Starr ble aldri det samme. I sin selvbiografi skrev han at han aldri hadde «spist eller smakt på verken hamster, mus, kanin eller rotte». Starr sto fram med alkoholisme, stoffmisbruk og konemishandling, men det var og ble hamstersandwichen folk var opptatt av.
PR-mannen bak historien, Max Clifford, hevder at han ga saken til The Sun for å skape oppmerksomhet rundt Starrs kommende turné. I britisk pressehistorie står saken som et av de første eksemplene på at en PR-mann selv skaper en historie og selger den til en avis, selv om begge parter vet at den ikke akkurat er «helt sann».
Lenge var denne og liknende historier det groveste man kunne si om News of the World. Den sto som et kuriøst bilde på hvor langt britiske tabloider sto fra våre egne. Da avisa ble grunnlagt i 1843 het det at «Our motto is the truth», men alle visste at forholdet til sannheten var svært omtrentlig.
Likevel kunne man hevde at mange av sakene var uskyldige, varianter av hamsterhistorien, en litt uforståelig, britisk form for søndagsunderholdning, som mystisk nok appellerte til hele ti millioner lesere.
Fryktkultur i redaksjonen
Boka «Dial M for Murdoch» karakteriserer Rupert Murdoch som en mann uten skrupler og med moral som en bakgårdskatt. Han beskytter bare sine egne; sønnene Lachlan og James har nøkkelfunksjoner i imperiet. Redaktører som har jobbet for Murdoch har beskrevet ham som en «konstant, usynlig tilstedeværelse» i redaksjonene, full av truende, uformulerte krav.
News of the World var preget av en fryktkultur, der ulike team med reportere jaktet på samme sak, og journalister ble sparket for et godt ord. I 2005 ble News of the World kåret til årets avis av British Press Institute, for «sin vitalitet og originalitet» og evne til store avsløringssaker. Kåringen var såpass oppsiktsvekkende at ti riksdekkende aviser boikottet prisen.
Murdoch brukte avisene sine til å skaffe seg politiske allianser, og kvitte seg med politisk motstand. Det er uetisk, men ikke ulovlig. Men i dag vet vi at historien er mye, mye verre.
Telefonhacking og korrupsjon
Skandalen som førte til at News of the World ble nedlagt avslørte grov korrupsjon, ulovlig telefonavlytting, systematiske svertekampanjer, løgn og trusler. Korrupte politimenn og embedsfolk ble betalt for å skaffe telefonnumre til den britiske dronningen, filmstjerner som Brad Pitt og Angelia Jolie, og en rekke vanlige folk. Avisas medarbeidere brukte denne informasjonen til å avlytte telefonsvarere og private samtaler.
Saken toppet seg da News of the World hacket telefonen til den bortførte tenåringsjenta Milly Dowler, og kanskje bidro til å gi foreldrene håp om at hun var i live, fordi det så ut som hun hadde hørt på telefonsvarerbeskjedene sine.
«Dial M for Murdoch» beskriver hvordan hele britisk tabloidpresse brukte ulovlige midler for å skaffe seg informasjon om kjente folks privatliv fra slutten av nittitallet. Da begynte reportere å sette bort det tidkrevende fotarbeidet til privatdetektiver, som spesialiserte seg på å hacke seg inn i databaser.
Griper dypt inn
Ironisk nok var et av ofrene for telefonavlyttingen Max Clifford – han med hamsterhistorien. Clifford hadde tjent seg rik på å få saker om kundene sine på trykk, men også på å hindre trykking av saker som skadet de samme kundene. News of the World-redaktøren Andy Coulson satte en stopper for det siste – og Clifford gikk fra å være en godt betalt samarbeidspartner til å bli tappet for informasjon gjennom avlytting.
Den første som ble tatt for denne virksomheten, var kongereporteren Clive Goodman i News of the World. Han ble kalt Den Evige Ild, fordi han «aldri gikk ut». Likevel kunne han uke etter uke skrive eksklusive saker om prinsene William og Harry, takket være avlytting av telefonsvarerne til to av deres nærmeste medarbeidere.
Coulson måtte gå av som sjefredaktør da Goodman ble dømt i 2007. Etter en kort periode med arbeidsledighet ble han hentet inn som kommunikasjonssjef for David Cameron, britenes nåværende statsminister. Det sier noe om hvor dypt denne skandalen har grepet inn i britisk samfunnsliv.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Kjemper i retten
Coulson er en av de åtte som skal for retten i Old Bailey mandag, sammen med Rebekah Brooks, som etterfulgte ham i redaktørstolen, og som er Murdochs erklærte yndling og protesjé. Selv Parlamentets kulturkomite, som avhørte Rebekah Brooks i 2010 skal ha vært redde for å presse henne til å vitne av frykt for hevn fra Murdochs medier.
Brooks ble sittende på overtid som toppleder i Murdoch-imperiet, men måtte gå til slutt, da hun tilsto at hun hadde vært med på å betale politifolk for informasjon. I tre måneder framover kommer Murdochs beste og dyreste advokater til å kjempe for Rebekah Brooks’ tapte ære. Men alle som ikke heter Murdoch til etternavn er til syvende og sist erstattelige i den skruppelløse mediemogulens imperium.
Kilder: Tom Watson & Martin Hickman: Dial M for Murdoch (Penguin 201), David Folkenflik: Murdoch’s world (PublicAffairs 2013), Newsweek, The Huffington Post, Dagens Næringsliv.
Hege Duckert er kulturredaktør I NRK, og jobbet en periode på 80 og 90-tallet for den Murdoch-eide avisa The Sunday Times.
