Brennpunkt-dokumentaren «Fortell og forsvinn» gir oss historien om ofre for menneskehandel som blir sendt ut av Norge, selv om de har samarbeidet med politiet. Vi får se hjerteskjærende eksempler på at rettssystemet ikke fungerer slik vi ønsker, og at anmeldelser blir henlagt. De som har anmeldt mister retten til beskyttelse i Norge og står på bar bakke.
Dessverre er ikke dette noe nytt for oss som jobber i ROSA, som tilhører Krisesentersekretariatet. Siden 2005 har vi bistått mer enn 400 kvinner utnyttet i menneskehandel med trygge oppholdssteder, tilgang på helsetjenester og oppfølging under politietterforskning og straffesak.
Etisk dilemma
De fleste kvinnene vi kommer i kontakt med har blitt utnyttet i menneskehandel i Oslo. ROSA har erfart at kvinner som har ønsket å samarbeide med politiet ikke har fått mulighet til å snakke med spesialenheten ved Oslo politidistrikt, med mindre de har hatt informasjon relatert til andre saker under etterforskning. De som får levere en anmeldelse, ender ofte i en verre situasjon når anmeldelsen blir henlagt. Langsiktig bistand og beskyttelse er nemlig knyttet opp mot at straffeforfølgning iverksettes og det blir en domfellelse.
Skal vi da be dem anmelde, når vi vet at det ender i henleggelse? Dette er et etisk dilemma for oss som jobber med å hjelpe ofrene.
LES OGSÅ: Kastet ut etter polititabbe
Politiet har ikke tid
En av kvinnene som oppsøker ROSA, Joy, får erfare det som mange ofre for menneskehandel opplever. Siden hun ikke har innlevert en anmeldelse som har resultert i straffeforfølgning, skal hun sendes tilbake til det første landet hun kom til. Hun alene kan ikke stå opp imot bakmannsapparatet, og veien tilbake til prostitusjon vil være kort. Hun ønsker nå å samarbeide med politiet, men tilbakemeldingen er tydelig. Politiet har ikke kapasitet til å ta en ny sak, hennes sak vil kun være interessant hvis den kan kobles til et forhold som allerede er under etterforskning.
Heldigvis for Joy har hun informasjon som politiet anser som avgjørende i en pågående etterforskning. Ellers hadde hun vært nødt til å forlate landet umiddelbart.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Ikke straff ofrene
Straffeforfølgning av bakmenn er viktig og noe ROSA støtter fullt opp om. Historien til Joy er imidlertid ikke unik og viser hvor problematisk det er at menneskehandel-ofres rettigheter så direkte knyttes opp mot straffeforfølgning.
GRETA, overvåkingsorganet til Europarådets konvensjon mot menneskehandel, har kritisert norske myndigheter for brudd på konvensjonen. De har bedt norske myndigheter sikre at ofre ikke straffeforfølges for lovbrudd de er blitt pålagt av bakmenn å utføre. Riksadvokaten har videre poengtert dette i et eget rundskriv. Til tross for dette, erfarer ROSA altfor ofte at ofre i sitt første møte med politiet blir sett på som kriminelle i stedet for å bli identifisert og behandlet som offer for menneskehandel.
LES: Sexslaven Norge vil kaste ut
Ikke en eneste sak
Det er ikke tilstrekkelige etterforskningsressurser i Oslo politidistrikt til disse sakene. På ett tidspunkt ble alle etterforskere, med unntak av én, overført til Romerike politidistrikt i forbindelse med etterforskning av Lime-saken. Én etterforsker har ikke mulighet til å følge opp alle forhold som krever etterforskning.
Situasjonen har blitt forverret ved at det heller ikke har vært politi knyttet til spesialenheten ute i prostitusjonsmiljøet. Som en følge av dette har det i 2014, som i 2013, ikke vært ført en eneste sak for retten hvor utnyttelsesformen var prostitusjon. Det er bekymringsverdig at ressurssituasjonen gir slike utslag, og ROSA mener det går på bekostning av rettssikkerheten til ofre for menneskehandel.
