Kronikk

Sett kurs ut av sanksjonsmyra

Tirsdag møtes Norges statsminister og Russlands president for første gang siden 2014. Hvis Norge griper sjansen, kan det bli starten på et politisk taktskifte.

AFP_1EX7MN

Saken om Frode Berg har blitt et symbol på det anstrengte forholdet mellom Norge og Russland, skriver kronikkforfatter Lars Georg Fordal, leder for Barentssekretariatet. Han mener statsminister Erna Solberg bør gå i spissen for å finne en vei ut av sanksjonsregimet mot Russland. Tirsdag møter Solberg Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg.

Foto: JOHN THYS / AFP

Etter at Ukraina-krisen brøt løs for fem år siden, har Russland og Europa sluttet å snakke sammen om en lang rekke tema.

Tirsdag deltar Norges statsminister og utenriksminister på en stor nordområdekonferanse i St. Petersburg. Dit kommer statsledere fra hele Europa. Med det skyter den politiske dialogen fart.

Dette er en mulighet som norske politikere må gripe.

Saken om Frode Berg har blitt et symbol på det anstrengte forholdet mellom Norge og Russland.

Felles interesser gir løsninger

Norge og Russland har et aktivt samarbeid i nord. Det er et godt utgangspunkt for samtaler. Selvsagt har vi ulike syn på mange tema.

Men under Kirkeneskonferansen i februar snakket Norges utenriksminister, Russlands ambassadør og Finlands statssekretær alle om at det samarbeides bedre i vårt nordisk-russiske nabolag enn de fleste andre steder i Europa.

Slik enighet gir rom for å finne politiske løsninger.

Taktskifte etter fem år

Vi har det siste året sett en bred og utstrakt norsk-russisk dialog mellom byråkrater og eksperter på ulike fagområder. Slike møter er sjelden så spennende at de når avisene.

Men det jobbes jevnt og trutt for å bedre forholdet som har vært under press siden Ukraina-krisen. Om lag 200 norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen involverer rundt 35 000 nordmenn og russere hvert år. De bidrar til kompetanseoverføring og robuste lokalsamfunn i nord.

Det er positivt for begge land. Alt dette gir president Putin og statsminister Solberg et godt grunnlag for å ta opp også de vanskelige temaene når de møtes denne uka.

Det som kunne blitt et kvantesprang i europeisk historie, ble lagt på is fordi Russland annekterte Krim.

Klar for et nytt kvantesprang

Saken om Frode Berg har blitt et symbol på det anstrengte forholdet mellom Norge og Russland. En rask løsning i denne saken vil tjene det bilaterale forholdet. Men ambisjonene kan ikke stoppe ved en avtale som løser denne enkeltsaken.

I 2014 var Europa og Russland i ferd med å ferdigstille en avtale om visumfrihet, som ville bidratt til et paradigmeskifte i kontakt og næringsutveksling mellom Europa og Russland. Det som kunne blitt et kvantesprang i europeisk historie, ble lagt på is fordi Russland annekterte Krim. Nå har tiden blitt moden for å gjenoppta forhandlingene. Men før en gjenopptar samtalen om visumfrihet må det bli enighet om en vei ut av sanksjonsregimet mot Russland.

Det er her Norge bør ta i bruk sin kompetanse som fredsmekler. Det trengs et norsk initiativ for å finne veien ut av sanksjonsregimet.

Kurs ut av sanksjonsmyra

Det er her Norge bør ta i bruk sin kompetanse som fredsmekler. Det trengs et norsk initiativ for å finne veien ut av sanksjonsregimet. Norge kan lytte til og snakke med Europa, Russland og USA for å finne handlingsrommet og kravene som kan sette en kurs ut av sanksjonsmyra.

Det vil føre til en ny epoke i norsk-russisk samarbeid, og legge forholdene til rette for store felles næringsprosjekter i Barentsregionen. Slik kan vi sikre fred i generasjoner fremover.

Et år med så mye planlagt politisk dialog må brukes til å finne det nødvendige handlingsrommet.

Fjern bremsene

I 2019 er det planlagt tre møter mellom Norges og Russlands utenriksminister. Søreide og Lavrov skal, i tillegg til morgendagens møte i St. Petersburg, treffes når Sverige tar over formannskapet i Barentsrådet i høst og under markeringen av 75-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes i oktober.

Regjeringen bør derfor ha en ambisjon om å stake ut kursen for et sanksjonsfritt Europa.

Et år med så mye planlagt politisk dialog må brukes til å finne det nødvendige handlingsrommet. Vi trenger færre kunstige skiller i Europa. Når både EU og Russland skriker etter bedre økonomiske tider, må politisk skapte bremser fjernes.

Vi har alle interesse av et godt naboskap hvor vi samhandler på tvers av grenser, der alle parter respekterer internasjonal lov og ikke utfordrer andre lands legitime sikkerhetssfære.

Regjeringen bør derfor ha en ambisjon om å stake ut kursen for et sanksjonsfritt Europa.

Sett en norsk kurs mot sanksjonsfrihet.