Helsedirektøren kommer Bent Høie til unnsetning i debatten om akuttsykehusene rundt i landet. Bjørn Guldvog hevder i NRK Dagsrevyen den 2. september at «man blir ikke med i Champions League uten å ha et godt team som trener godt over tid. Sånn er det også i kirurgien».
- LES MER: «Mester uten øvelse»
Betyr det at kvaliteten på akuttkirurgi på mindre sykehus er dårlig? Det grunnlag helsedirektoratet bygger sine anbefalinger om sentralisering av akuttkirurgi på er i beste fall tynt, hvis det eksisterer.
Det som skiller oss fra Champions League, er at vi hittil har ønsket at norsk helsevesen skal sikre alle «et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon» Dette er den blåblå regjerings eget statsbudsjett for 2014. I Champions League, derimot, har fotballklubbene tilnærmet ubegrenset med penger til å kjøpe spillere til elitelagene. De skal bare skal spille mot kjente motspillere til kjente tidspunkt.
Lenger transport – høyere dødelighet
Statsråden og hans embetsverk forsøker å male et bilde av sykehus som råtner på rot, der det bare jobber vikarer og der kvaliteten er dårlig. Dette gjør de mot bedre vitende – faktagrunnlaget eksisterer ikke. Folk som kjemper for sine sykehus er ikke idioter. De tror ikke at alle sykehus skal drive med hjertetransplantasjoner og avansert kreftkirurgi. De siste 25 år har det skjedd en stadig arbeidsdeling mellom store og små sykehus. Alle er fornøyd med å få operert sin kreftsvulst eller behandlet sitt hjerteinfarkt på et universitetssykehus.
Jeg har jobbet med beredskap og behandling av alvorlige skader i Distrikts-Norge gjennom de siste 25 år. Vi har dokumentert at dødeligheten av skader er større i distriktene. Risikoen er om lag halvannen gang så stor som i tettbygde strøk. Dette er blant annet et spørsmål om tid til behandling. Hvis akuttkirurgi forsvinner fra sykehusene i distriktene blir transporttiden lenger. Det betyr at pasientene har dårligere sjanse for å overleve. Her kan man ikke sentralisere uten at det koster liv.
Hammerfest sykehus innførte systematisk trening av sine team som behandler alvorlig skadde pasienter i 1997. Denne tverrfaglige teamtrening (BEST-trening) spredte seg til alle sykehus i landet i løpet av perioden frem til 2005. For å bli i fotballanalogien, er dette et eksempel på spillere som blir på laget uten å la seg kjøpe opp av større lag. Lag som ønsker å bli bedre av hensyn til publikum, ikke for treneren eller tabellen.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Trakassering av akuttsykehusene
Allerede i 2006 laget fagfolk i hele landet den første planen for behandling av alvorlig skadde i Norge. Denne planen er stort sett iverksatt, og sykehusene i distriktene har vært de flinkeste til å følge den – med regelmessig trening, registrering av egne pasienter for kvalitetskontroll og klare retningslinjer for hvilke pasienter som skal hvor. Sykehusene er ikke «pasient-feller». Tvert imot følger de lojalt prosedyrene og flytter pasienter som trenger det videre til traumesentre når tilstanden deres tillater det.
Å hevde at kvaliteten på behandling av alvorlig skadde pasienter er lavere ved mindre sykehus krever at man har dokumentasjon. Denne dokumentasjon finnes ikke. Den ekspertgruppen som hevder å ha levert ministeren faktagrunnlaget under ledelse av direktør Torgersen i Helsedirektoratet, har levert en rapport uten noen vitenskapelige referanser. Likevel anbefaler gruppen freidig at sykehus bør ha 80.-100.000 innbyggere for å kunne drive akuttkirurgi. Dette er oppsiktsvekkende!
- LES MER:
Det finnes mange studier av behandlingskvalitet kontra størrelse og volum, men ingen fra Norge når det gjelder skadebehandling. Dette blir som å lese bibelen for å finne belegg for eller mot en sak – du finner alltid noe som kan passe. Nå er tiden inne til å be statsråden og hans eksperter om bevis. Uten bevis minner dette om trakassering av de mange flinke kolleger som leverer god pasientbehandling av høy kvalitet på landets akuttsykehus døgnet rundt, året rundt.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Et lag uten kantspillere
Traumesenteret på Ullevål sykehus har dokumentert å ha en overlevelse etter alvorlige skader som er bedre enn tilsvarende sentre i resten av verden. Ullevål har jobbet systematisk og med oppbakking fra ledelsen i mange år for å nå dette resultatet. Ullevål er siste ledd i en kjede som behandler alvorlig skadde pasienter fra skadested, i ambulanse, luftambulanse og via lokalsykehus til traumesenteret.
Før helsedirektøren rykker de store sykehusene opp i Champions League er det kanskje på sin plass å spørre om alle traumesentre i Norge leverer like bra? Ikke alle universitetssykehus har prioritert behandlingen av alvorlige skader like høyt som Ullevål. I så måte er fotballen nådeløs – alle kan følge med på tabellen. Vis oss tabellen for de store sykehusene som skal være i Champions League!
Hvis regjeringen fortsatt står ved løftet om et likeverdig tilbud om helsetjenester til alle, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon, må behandlingskjedene opprettholdes. Hvis akuttsykehusene ikke lenger har kirurger eller trening for å behandle alvorlig skadde, er det som å sage et ben av stolen: Da vil ikke de kjedene som er bygget med førstehjelpere, ambulanse, luftambulanse, lokalsykehus, traumesenter og rehabilitering fungere. Det blir som å spille i Champions League med et lag uten kantspillere. Ingen seriøs manager ville forsøkt seg på det.
- LES MER:
- LES MER:
