Hopp til innhold
Kronikk

Sender barna til tortur

Somaliere som sender barna sine på skoler i hjemlandet vet at de blir utsatt for vold. Vesten skal bankes ut av dem.

kjetting på jente Somalia

19 år gamle Jasmin Osman tok dette bildet av seg selv mens hun var på dhaqan celis i Somalia. Skremmende mange somaliske familier sender barna sine til denne typen institusjoner, skriver kronikkforfatteren.

Foto: privat / privat

Den siste tiden har det kommet flere artikler om norsk-somaliske barn og unge som blir sendt til Somalia for å gå på koranskole, hvor de ofte lever under uverdige forhold. Fenomenet kalles «dhaqan celis» på somalisk, normalt oversatt som kulturrehablitering, men kulturell indoktrinering er kanskje mer treffende.

Hensikten er i hvert fall normalt å påvirke de ungdommene som viser tendenser til å ha blitt «for vestlige». For å motvirke dette vil foreldrene at barna deres skal lære mer om den somaliske kulturen, glemme det meste de har lært i trygge Norge og heller fokusere på det de ser på som den muslimske måten å leve på.

Dette høres kanskje ikke så ille ut i utgangspunktet, men forholdene som venter mange av disse ungdommene er noe helt annet enn de er kjent med, virker nedbrytende på mange, og kan skape grobunn for utenforskap og ekstremisme. I det somaliske miljøet i Norge er det godt kjent at de fleste som blir sendt på dhaqan celis, blir utsatt for vold og indoktrinering.

Kulturrehablitering skyldes foreldrenes frykt for at barna skal miste deres identitet. Vesten skal bankes ut av dem. I en del tilfeller opplever de unge et så stort trauma at de vil ha problemer med å fungere normalt i hverdagen når de vender tilbake.

Lenket med kjettinger

NRK omtalte for eksempel den 19 år gamle amrikansk-somalieren Jasmin Osman, som kunne fortelle om sitt opphold på en fengselslignende institusjon, med tortur, slag og kjettinglenker. Hun er bare en av mange, og det er altså barn som er født og oppvokst i Norge som blir utsatt for dette.

Jeg forventer egentlig at mennesker med beskyttelsesbehov ikke vil utsette barna sine for noe så ille, samtidig som de selv sitter her i trygge Norge og mottar barnetrygden. Vi bør også kreve det, for det å sende barna sine til en slags omprogrammering i det landet du flyktet fra for å skåne dem mot det landet du flyktet til, det er så absurd og hensynsløst at det bør slås hardt ned på.

Som ungdom ble jeg selv sterkt frarådet å bli med på ferie til Somalia.

Dersom noen faktisk mener at det er bra for deres barn å reise ned for å bli lenket fast og slått med planker, kan de godt levere fra seg statsborgerskapet og heller gi det til noen som faktisk har behov for beskyttelse. De egner seg heller ikke særlig bra som foreldre, for barn fortjener bedre enn dette.

Frarådet å reise til Somalia

Dhaqan celis er ikke noe nytt fenomen. Det er noe skremmende mange somaliske familier benytter seg av. Ofte blir barn skrevet ut av skolen, uten noen særlige sanksjoner mot foreldrene. Dette gir i praksis foreldrene fritt spillerom, noe som er med på både å legitimere og normalisere praksisen.

Når barn blir skrevet ut og fratatt undervisning, bør skolene og helsestasjonen reagere. Barnevernet og kommunene bør ha et tiltaksapparat der barn selv har mulighet til å uttale seg under tillitsfulle forhold om dette er noe de virkelig opplever som trygt og holdbart. Men dette er vanskelig. De fleste barn stoler jo på sine foreldre, og ønsker å bli akseptert som en jente eller gutt med æren i behold.

Jentene må lære underkastelse og akseptere undertrykking.

Som ungdom ble jeg selv sterkt frarådet å bli med på ferie til Somalia, rett og slett fordi jeg var en av de ungdommene som ifølge miljøet kunne hatt godt av slik kulturrehablitering. I dag er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke ble sendt tilbake, og kan bare tenke meg den frykten, angsten og uroen mange barn og unge sitter med når de er helt hjelpeløse i et land langt unna.

Ære er fellesnevneren

Bashe Musse, som ofte opptrer som den offentlige stemmen til somaliere i Norge, har uttalt at et slikt opphold er positivt, dersom foreldrene er med. Det er drøyt å se en som skal representere den somaliske minoriteten glorifisere noe slikt, og med det bagatellisere problemet.

Skolen i Hargeisa

Jasmin Osman ble sendt fra USA til denne skolen i Hargeisa i Somaliland, nord i Somalia. Hun rømte ved å klatre over muren og piggtråden.

Foto: Christine Præsttun

Musse bør heller råde foreldre til å la barna integrere seg i det landet de har kommet til. Igjen, vi er alle her for å leve i fred og harmoni og for å integrere oss, ikke sant? Musse kan dra selv for å oppleve litt kulturrehablitering, innesperret og bevoktet, fremfor å sitte langt unna i trygghet og bortforklare at barn sendes til slike forhold.

Det er ikke lett for norske myndigheter eller andre å forestille seg forskjellen mellom norsk og somalisk skole. I Somalia er vold en del av opplæringen. Jentene må lære underkastelse og akseptere undertrykking. En god del blir tvangsgiftet, mens mange opplever total frihetsberøvelse og mister totalt fotfeste i et land hvor det skjer daglige drap og flere bombeangrep hvert år.

De som mistenkes for å innlede forhold til norske jenter mot foreldrenes vilje kan havne i arrangerte ekteskap eller tvangsekteskap.

Foreldrene håper og ber om at barna skal slippe unna disse bombene, men sender dem likevel bort fordi den vestlige levemåten er så grusom, og de tar i mange tilfeller volden i de religiøse skolene med på kjøpet. Vold og indoktrinering ses på som effektive metoder for å rettlede barna.

Tro ikke at guttene slipper unna. Gutter som havner på skråplanet er i risikosonen. De som mistenkes for å innlede forhold til norske jenter mot foreldrenes vilje kan havne i arrangerte ekteskap eller tvangsekteskap. Guttene må som jentene passe på å ikke skitne til familiens ære (sharaf). Ære er fellesnevneren som viser hvordan integreringen stagnerer. Æren settes ofte mye høyere enn menneskerettighetene, den ødelegger liv og lager et stort skille mellom oss og dem.

Slå hardt ned

Skal vi i 2017 godta at slike forestillinger om ære skal styre noens liv og levemåte? Skal vi akseptere at noen lever på siden av samfunnet og aktivt holder sine barn i utenforskap, samtidig som de høster alle godene? Det er ingen tvil om at noe må gjøres, og at oppdragelsesmetoder som dette må slås hardt ned på.

Synet på vestlig kultur som farlig for barna, er misforstått. Disse foreldrene må forstå at vestlig kultur ikke bare er fyll og korte skjørt. Igjen er atferden bestemt av foreldrenes frykt for barnas identitet.

Denne adferden er ikke representativ for somaliere. Flertallet av somaliere som bor i Norge ønsker å få et godt liv med en trygg fremtid for sine barn. Mange jobber også hardt for å ivareta barnas rettigheter, og jobber for å bli bedre integrert i det norske samfunnet.

Når slike saker kommer på dagsorden er det derfor viktig at vi ikke stigmatiserer, og ikke ser på somaliere som en homogen gruppe. Ellers kastes en mørk skygge over alle som gjør sitt ytterste for å oppfylle sine forpliktelser i samfunnet, samtidig som de har en fot i hver kultur. Tiltak og reaksjoner må rettes mot dem som går for langt.

Det somaliske miljøet må selv ta ansvar for dette, og sette grenser mellom hva som er greit å utsette barna for og hva som ikke er greit. Somaliere i Norge må heller ikke høre ukritisk på talspersoner som mener at dette er trygt og greit å sende barn til Somalia, uten å selv vite hva barna gjennomgår.

Følg debatten: Twitter og Facebook