NRK Meny
Replikk

Selvfølgelig spiller de!

Arbeidsløse ungdommer spiller også dataspill. Men det er ikke derfor de er arbeidsløse.

VIDEOGAMING/ A gamer wears headphones while playing a game at the 2014 Electronic Entertainment Expo, known as E3, in Los Angeles

Dataspill blir tidsfordriv for dem som faller utenfor av andre grunner, og ikke omvendt, hevder kronikkforfatteren. (Ill.foto)

Foto: JONATHAN ALCORN / Reuters

Unge som faller utenfor spiller dataspill, og det bør ikke overraske noen.

Men når offentlige aktører som NAV går ut og påstår at det er spillene selv som skaper problemet, motsier de forskning og fagmiljøer, og skremmer foreldre.

Gammel debatt

NAV i Trondheim har, gjennom sitt arbeid med arbeidsledige og ungdom som faller utenfor utdanning, konkludert med at «gaming er et større problem enn rus». Hvordan har de funnet ut av dette? De har oppdaget at de som ikke har jobb eller skole fyller tiden hjemme med underholdning. Ikke akkurat banebrytende.

Debatten om hvor skadelig og avhengighetsskapende dataspill er har pågått i flere tiår, slik debatten om rockemusikk og fargefjernsyn tidligere preget offentligheten. Men på tross av årevis med forskning, har ingen helt klart påvist at dataspillene i seg selv er avhengighetsskapende.

Artikkel etter artikkel peker på det samme, nemlig at dataspillene blir tidsfordriv for dem som faller utenfor av andre grunner, og ikke omvendt.

Ingen har helt klart påvist at dataspillene i seg selv er avhengighetsskapende.

Når NAV i Trondheim påstår at gaming er «som elektronisk heroin» må vi med all respekt få riste litt på hodet.

96 prosent av alle gutter under 16 år spiller dataspill. Medietilsynet mener det er en myte at dataspill skaper konflikt med tanke på tidsbruk og manglende søvn.

Det er altså ikke mer komplisert: Dataspill er underholdning. Unge vil underholdes, og det overveldende flertallet av dem som spiller gjør det av samme grunn som at generasjonen over ser på TV eller leser bøker.

De virkelige problemene

Hva tenker foreldre når de får beskjed om at fritidsaktiviteten til barna deres kan sammenlignes med narkotika? Hvis offentlige etater skal peke på samfunnsproblemer må kritikken være korrekt, ikke bidra til mistenkeliggjøring eller sykeliggjøring av interessene til en enorm gruppe unge som egentlig bare har helt normale hobbyer.

Vi anbefaler NAV å ta et skritt tilbake. Det er klart at det er noe som har gått galt og at noe må gjøres når unge velger vekk venner, jobb og skole, og holder seg hjemme ved PC-en. Skal man begynne et sted, blir det å hjelpe de som sliter, og trekker seg unna fellesskapet.

Hvis offentlige etater skal peke på samfunnsproblemer må kritikken være korrekt.

Er det ikke da nyttigere å jobbe med problemer i skolen eller på jobben, eller med sykdom eller mestringsvansker?

Bruk ressurser på å skape møteplasser for datainteresserte. Fang opp dem som sliter før de havner hos NAV. Få inn flere helsearbeidere i skolen. Snakk om livsmestring, ensomhet og psykiske problemer. Gi unge utfordringer de kan jobbe med.

Det er kanskje ikke like enkelt som å skylde på dataspill, men det er bedre enn en skattefinansiert kamp mot vindmøller.

Følg debatten: Facebook og Twitter