Denne replikken er et svar til samfunnsdebattant Lasse Efskinds replikk «Samenes krav ligner nasjonalisme».
I over 30 år har Norge demonstrert for verden hvordan fruktbar dialog kan føres om urfolk og rettigheter. Likevel er det enkelte som ikke makter å se at det også i framtiden finnes gode løsninger i samepolitikken.
Den eneste løsningen disse kritikerne ser, er at samer må blir gode nordmenn og at samepolitikken utviklet gjennom disse tiårene avvikles helt eller delvis. Debattant Lasse Efskind gjorde dessverre sine synspunkter tilsvarende irrelevante da han i replikken «Samenes krav likner nasjonalisme» bygget sin kritikk på teorier om en samestat.
Alta og Finnmarksloven
Noen av de samepolitiske utfordringene vi har løst de siste tre tiårene har vært kompliserte og krevende. Likevel er Sametinget nå integrert i den norske, politiske virkeligheten. Finnmarksloven har tilbakeført bestemmelse over grunnen i fylket til innbyggerne som bor der. Kultur- og utdanningssituasjon for samiske og norske barn er betydelig styrket. Siden Alta-konflikten på 1980-tallet har samiske og norske politikere sammen funnet en lang rekke gode løsninger på kompliserte urfolkspolitiske utfordringer.
Alta-erklæringen fra 12. juni 2013 er fremforhandlet og ble signert av representanter for alle verdens urfolk under den internasjonale urfolkskonferansen i Alta i sommer. Selvbestemmelse er ikke et særskilt samisk krav, men en rett alle folk har gjennom folkeretten og anerkjennes av FNs erklæring om urfolk, og ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter. Selvbestemmelse er fullt mulig i et liberalt og flerkulturelt samfunn.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook og Twitter
Ingen framskritt uten debatt
I en stadig mer mangfoldig verden og stat, tviholder imidlertid Efskind på idéen om Norge som en monokulturell stat, han forsvarer fornorskning og konkluderer med at selvbestemmelse handler om separatisme og nasjonalisme.
I de siste 30 år har vi gradvis innført økt samisk selvbestemmelse i Norge, med Sametinget som det avgjørende verktøyet. Ikke uten debatt, selvsagt, men ny politikk og framskritt skapes ikke uten friksjon og debatt på andre samfunnsområder heller. Det vi nå diskuterer er hvor rammene for samisk selvbestemmelse skal gå.
Jeg kaller denne utviklingen modernisering og mangfold. Andre vil kanskje kalle det respekt for andre folk og kulturer. Efskind kaller det samisk nasjonalisme. Vi vet heldigvis bedre.
