Selv et makkverk kan bli verre

Senterpartiets valgløfte. Arbeiderpartiets interne problem. Solberg-regjeringens stebarn. En tapt mulighet for forvaltningen og organiseringen av østlandsområdet.

Viken handler om så mye, bortsett fra kjærlighet og stabilitet.

Støre-regjeringen kaller det en reversering, men å si at alt blir som før er ikke riktig. Det blir ikke nødvendigvis bedre, heller.

Hånda på hjertet

Jonas Gahr Støre kalte regionreformen et makkverk. Trygve Slagsvold Vedum la sin høyre hånd på blodpompa på direktesendt TV for å garantere revers.

Det ble tidlig klart at Solbergs regionreform ikke ville bli noe suksess på linje med kommunereformen. Hovedproblemet er at forskjellen fortsatt er enorm mellom store og små fylker, i areal og folketall.

Det ble aldri mulig å flytte omfattende oppgaver fra staten til fylkene, fordi man hele tiden må tenke på hva den svakeste har rygg til å bære.

Tre fylker ble til Viken. Møre og Romsdal fikk stå alene. Rogaland er ikke en del av Vestland, men Troms og Finnmark måtte tvinges sammen.

Staten både var og er selv organisert på mange andre kryssende måter enn fylkesinndelingen.

Det er forståelig at den daværende opposisjonen kritiserte reformen, og at den nåværende regjeringen vil gjøre noe med den.

Men det er tilsvarende rart at de langt fra svarer på sin egen kritikk. Det kommer ikke flere oppgaver. Det blir ikke mer logisk og helhetlig norgeskart.

Støre-regjeringen gjør ikke regionnivået mer perfekt for landet, bare mindre irriterende for dem selv.

Man spør ikke hva som er beste løsning, svaret er at vi må tilbake til noe som ikke engang er forrige løsning.

Selv et makkverk kan bli verre, for særlig sammenheng er det ikke i det Støre-regjeringen nå gjør.

Viken flyter, kommuner vil bytte

Buskerud, Østfold og Akershus blir uansett ikke som før. Det bare høres slik ut.

Akershus har allerede vokst med Røyken og Hurum som før var i Buskerud og Lunner som før var i Oppland.

Flere kommuner i randsonen av Akershus er nå i bevegelse, siden regiondebatten ikke legges død når Viken oppløses:

• Bør Jevnaker og Gran følge etter Lunner til Akershus? Hadelandsregionen vurderte å bli èn kommune, men kan ende i hvert sitt fylke.
• Bør Ringerike og Hole se til Akershus når ny vei og bane knytter dem tettere på Bærum?
• Skal Lier gjøre som Hurumlandet og Ringerike og se mot Akershus?
• Hva med Moss, Indre Østfold, Rakkestad, Marker og Skiptvet?
• Kongsvinger-regionen med seks kommuner er allerede i dialog om å melde overgang til Akershus.

Ikke nødvendigvis i vår, men på sikt, vil man stille spørsmål om fylkestilhørighet rundt omkring i mange kommunestyrer.

Vi vil få flere prosesser som ikke henger sammen eller sees i sammenheng.

Da blir oppfølgingsspørsmålet, som man kanskje burde startet med:

Hva blir igjen av Buskerud og Østfold på sikt, dersom man løser opp Viken som nå en gang er her, enten man liker det eller ikke?

Og like sentralt:

Hva er faktisk den beste, mest logiske, bærekraftige og relevante inndelingen av Oslofjord-regionen?

Dominoeffekt

I Innlandet skal en digital folkeavstemning avgjøre om fylket deles eller ikke, alle over 16 år har stemmerett. NRKs måling viser at de unge – som jo bruker en del fylkeskommunale tilbud som videregående skole og kollektivtrafikk – er positive til deling.

Hvilken side som mobiliserer best, hvem og ikke minst hvor mange som møter opp, gjenstår å se. Det er ikke tvil om at de som ønsker oppsplitting har momentum og vind i seilene.

I Vestfold og Telemark har stadig flere Ap-politikere ønske om å splitte fylket, hvilket ser ut til å bli en realitet. I Porsgrunn snakkes det om å bytte fylke.

Finnmark og Troms blir som lenge varslet oppløst. Alta leker med tanken om å bli værende i Troms. Det er vanskelig å se for seg at regjeringen skal anbefale en slik løsning for Stortinget. Men det kan bli en artig øvelse dersom Vedum må sette folkeviljen i Finnmark over folkeviljen i Alta.

Når debattene aldri tar slutt, fører det til en mer aktuell debatt om fjerning av fylkesnivået.

Ansatte, politikere og innbyggere som vil ha ro og stabilitet får neppe det.

Selvskadende Ap-drama

I Finnmark har Ap blødd fordi de måtte gjennomføre en Høyre-reform som Ap selv var mot.

I Innlandet har en Ap-avhopper ene og alene sørget for folkeavstemning.

I Viken har tre regjeringsmedlemmer stemt mot regjeringsplattformen og innstilt på at Viken likevel ikke skal deles.

I Telemark og Vestfold er Ap splittet mellom bykommuner og distriktskommuner i synet på fylkesdeling.

Arbeiderpartiets evne til selvskading virker å være grenseløs.

Regionreform og sentrum-periferi-konflikter er per definisjon vanskelig å håndtere for et parti som forfekter by og land hand i hand. Et reformvennlig Ap ser det som krevende å være med på reversering fremfor forbedring. Ap har mange flere hensyn å ta enn Senterpartiet.

Legge frem en sak

De to partiene kjempet lenge om Viken-formuleringen på Hurdal.

Sp fryktet det Akershus Ap til slutt forsøkte seg på: En fiffig omkamp hvor det å være med på «å legge frem en sak» om å dele Viken, ikke var et løfte om å stemme for samme sak.

I Buskerud og Østfold sier Aps egne folk at Viken-plattformen, Hurdalsplattformen og Aps valgkamp ikke er til å misforstå: Viken skal oppløses.

Det gikk ledelsen i Akershus Ap mot.

Akershus Ap har nå klart å pådra seg et grasrotopprør i eget fylkeslag, frustrasjon i nabofylkeslagene og ikke minst forbannelse i Senterpartiet.

Det er alt annet enn fiffig. Det er et vaskeekte maktspill som har mislyktes. Enten målet var å beholde viktige verv i regionpolitikken eller vinne makt i landsmøtesal.

Akershus Ap kan alltid si at man pragmatisk ønsker å gå videre, se fremover, bruke tid, penger og krefter på andre ting.

Alle disse argumentene, om slitne ansatte, dyre prosesser og forvirrende vingling kunne man tenkt seg til lenge før fylkestinget fikk en sak på sitt bord.

For Aps Viken-tilhengere ble dette slaget tapt på Hurdal. Det burde partiledelsen forklart dem, hvis de selv ikke forstod det.

Nå har et oppsiktsvekkende teater fått utspille seg i ukevis.

Aps håndtering av saken har vært som et ekko av regionreformen selv:

Også makkverk kan bli verre.