Der én lærer er alene med en full klasse 6-åringer, blir valg av undervisningsmetoder svært begrenset. Med større lærertetthet, kan fokuset flyttes fra hva som er mulig å gjennomføre, til hvordan 6-åringen best lærer. Jeg vil gi ett, av en lang rekke mulige, eksempler fra begynneropplæringa i matematikk. Selv har jeg erfaring fra undervisning i barneskole og i lærerutdanning.
Hvordan 6-åringen lærer
Matematikken kan bli gresk – altså et uforståelig språk – allerede fra første lærebok. Elevene lærer å fylle ut regnestykker som 1+2 = _. De teller for eksempel på fingrene og finner ut hvor mange det blir til sammen. Hvis en derimot presenterer dem for regnestykket 1+ _= 3, så er de blanke. De har lært seg en fremgangsmåte, nemlig å legge sammen to tall på den ene siden av likhetstegnet, og skrive resultatet på den andre. Men de forstår ikke hva det innebærer. De har ikke forstått at en mengde kan uttrykkes på mange måter, og at et likhetstegn betyr at det skal være en like stor verdi på begge sider av tegnet. Slik at det like gjerne kan stå 1+1+1= 2+1, eller for den saks skyld 3 = 4–1.
Effektiv undervisning i mindre grupper
Et slikt oppsett med mange tall kan framstå overveldende og skremmende i en lærebok. En god måte å anskueliggjøre og drille dette, er med virkelige penger. 6-åringer er opptatt av penger, og her er gutter ofte i sitt ess. Sittende i en ring på gulvet, 12 elever, for eksempel, med penger spredt ut over gulvet, kan mye forstås.
Elevene kan finne ulike mynt- og seddelkombinasjoner for samme verdi. De kan øve seg på å veksle penger. Ti hundrelapper gir en tusenlapp. Ti kroner gir en tier. De kan få legge like store verdier på begge sider av et likhetstegn. Det kan være kronestykker, tiere, hundrelapper eller tusenlapper.
6-åringen forstår like store verdier av tusen lenge før tallet 1000 blir introdusert i matteboka. De forstår at man får like mye i butikken for det som ligger på den ene siden av likhetstegnet som på den andre, uansett hvordan mengden på hver side er satt sammen av mynter og sedler.
En slik aktivitet kan en ikke utføre med 27 elever samlet. Med færre elever i en ring på gulvet, med penger spredt ut over, går det.
Litt seinere i undervisningsforløpet kan vi trene på sifrenes plass i et beløp slik vi skriver det. Det legges ut på gulvet et beløp penger. En elev går opp på tavla og skriver hvor mange en-kroner vi har. Har vi ti eller mer må det veksles til tier(e).
Deretter, til venstre for dette, på det vi kaller tierplassen, hvor mange tiere vi har. Deretter hundreplassen og tusenplassen. Dette er grei skuring for 6-åringen–helt forståelig. Fordi det er tilstrekkelig konkretisert, ved ekte penger. Og fordi interessen er på topp.
En tilsvarende forståelse sitter mye lenger inne der hver elev sitter bøyd over sin egen lærebok full av formaloppsett med regneoppgaver, og med en lærer som løper som en strikkball og prøver å nå flest mulig hjelpetrengende elever i løpet av matematikktimen. Eller forsøker å fange 27 seksåringers konsentrerte oppmerksomhet samtidig om en framstilling på tavla.
Delt klasse
Når én lærer har ansvaret for full klasse, gjør alle elevene vanligvis det samme samtidig. Å dele klassen for ulike aktiviteter kan gjøres på et utall ulike måter–der lærerressursen tillater det. De øvrige barna i klassen kan for eksempel være fysisk aktive eller leke, inne eller ute.
Voksenpersonen som leder dette behøver strengt tatt ikke være lektor, men ha kompetanse i for eksempel lek, skapende virksomhet, fortelling, musikk. Tiden en tjener inn ved en effektiv undervisningsmetode frigir mye tid til annen nødvendig og verdifull aktivitet.
Matteangst
Det er vanlig å høre, både blant studenter, ungdom som har droppet ut av videregående, og i befolkningen generelt: «Det finnes to typer mennesker, de som forstår matte, og de som ikke gjør det. Jeg hører til de siste». En slik selvoppfattelse kan starte helt tidlig i skoleløpet. Begynneropplæringa i matematikk er avgjørende viktig.
Det er lettere å hindre at elever faller ut, enn å hanke inn dem som har gjort det. Elevene må fra første stund få følelsen av at matematikk er mulig å forstå, ikke bare et sett framgangsmåter å pugge.
Følg NRK Debatt på og
