NRK Meny
Kronikk

Selmas Sang

NRKs julekalender for barn har en helt spesiell plass i den norske juletradisjonen, men denne gangen er det tittellåten som gjør mest inntrykk.

Snøfall

DRØMMER OM Å FINNE SIN BIOLOGISKE FAMILIE: Årets julekalender viderefører gamle klisjeer, men har en tittellåt som vil bli en del av det moderne julerepertoaret, skriver artikkelforfatteren.

Foto: Odd Reinhardt Nicolaisen og Øyvind Veberg / NRK

Akkurat som med «Tre Nøtter til Askepott» på julaften, er NRKs julekalender noe hele familien setter seg ned for å se sammen, år etter år. Et felleskaps-ritual som ikke bare handler om kosen, men om å feire grunnleggende verdier som vårt samfunn er bygget på.

I år er det storsatsingen Snøfall som skal utfolde seg på skjermen gjennom hele desember.

Snøfall er skrevet av den kjente kulturfamilien Klaus, Hilde og Hanne Hagerup. Den har et budsjett på over 50 millioner kroner, og følger opp suksesser som Julekongen, Jul i Svingen og Jul i Blåfjell.

I Snøfall møter vi unge Selma, som bor sammen med den strenge fostermammaen Ruth. Det er et gjennomgående trekk i barnelitteraturen, at heltene ikke har foreldre.

Alt det farlige og gærne som Pippi, Harry Potter eller Annie oppsøker og opplever, ville blitt sett på som fullstendig uakseptabelt med foreldre tilstede i bakgrunnen.

Alt det farlige og gærne som Pippi, Harry Potter eller Annie oppsøker og opplever, ville blitt sett på som fullstendig uakseptabelt med foreldre til stede i bakgrunnen.

Fravær av to foreldre forsterker også barnets behov for å reflektere, å drømme seg bort, eller å møte utfordringer med hevet hode og overvinne dem – og åpner dermed for en mer heltemodig fortelling om personlig utvikling og livsmestring.

Drømmer om sin biologiske familie

I Snøfall drømmer hovedpersonen Selma seg bort fra en grå drabantbyliknende virkelighet, mot Julenissens slott og gjenforeningen med sine biologiske foreldre.

Hverdagens kalde rasjonalitet er representert ved hennes strenge fostermor Ruth, og står i kontrast til drømmen, lekenheten, latteren og dansen representert ved nissen og hans hjelpere.

Problemet er at Selma drømmer om å finne sin biologiske familie. Dette har fått forsterfamilieforeningen til å komme med krass kritikk av NRK for å lage en virkelighetsfjern og fordomsfull julekalender, som framstiller barn i fosterhjem som ofre, og fosterforeldre som dårlige omsorgspersoner. De tror serien vil stigmatisere fosterhjemsbarn og føre til mobbing.

Forfatterne Hagerup forteller at alle personene i serien kommer til å utvikle seg, ikke minst fostermamma Ruth, fordi seriens budskap er, skal man se, at familie ikke handler om biologi, men om kjærlighet.

For at personene skal gjennomgå en troverdig emosjonell utvikling i historien, må de også begå noen feil, forteller Klaus Hagerup til Dagbladet.

Handler om individets personlige kamp

Der tidligere julekalendere som Jul i Blåfjell handlet om konflikt mellom to grupper, eller Jul i Svingen behandlet forholdet voksne og barn, så virker årets Julekalender å ha et individualistisk perspektiv. Det handler om individets personlige kamp for å finne sin egen meningsfulle og sammenhengende identitet.

Sånn sett passer den godt inn i den tidsalder som har begreper som «selvrealisering» og «generasjon perfekt» knyttet til seg.

Men det er ingen mobiltelefoner og datamaskiner i Snøfall. Hagerup har forklart dette med at barndommen er lik til alle tider, og at man derfor ikke trenger denne typen tidskoloritt.

Det kan man stille spørsmål ved: Digitaliseringen har endret barndommen i like mye som den har endret ungdomstiden og voksenlivet.

Snøfall framstår derfor som litt korrekt og nostalgisk – folk oppfører seg som om året skulle vært 1980.

Snøfall framstår derfor som litt korrekt og nostalgisk – folk oppfører seg som om året skulle vært 1980.

Sender tankene til etterkrigstiden

Forholdet mellom boligblokken i kalde byomgivelser og barnets fargerike fantasiverden langt der borte, sender tankene til etterkrigstidens barnebok-klassikere.

Og den underliggende ideen om å finne sin egen vei, å finne seg selv, å skape sin egen identitet – føyer seg inn i en klassisk kulturradikal tradisjon.

Sånn sett er førsteinntrykket en julekalender som ikke bringer noe nytt til den norske juletradisjonen, men viderefører gamle klisjeer.

Den har heller ikke de fascinerende, formmessige grepene som forløperen Julekongen. Dette blir ekstra tydelig sammenliknet med den langt mer moderne svenske julekalenderen Piratskattens Hemmelighet. Her brytes juletradisjonene ved at feiringen legges til tropiske strøk, og det handler også litt om internasjonale forhold.

Følg den som skinner inne i deg

Snøfall derimot, har ben og øyne godt plantet på erkenorske representasjoner av jul. Men den har en tittellåt som antageligvis vil bli en del av det moderne julerepertoaret.

Melodien til «Selmas Sang», skrevet og sunget av Eva Weel Skram, har julestjernen som metafor. Men her er julestjernen er din indre vilje og følelse, og det er den du må følge i livet.

Tidligere ledet julestjernen til et religiøst sted og tankegods. Men Snøfall har et humanistisk budskap: julestjernen du skal følge er den som skinner inne i deg.

Dette er den kulturelle fellesskapsverdien som årets julekalender feirer – at det eneste som er sant, det eneste man kan tro på, er hvert enkelt menneskes indre følelse. Og det er kun ved å lytte til den, at du kan bli et helt menneske.

FØLG OGSÅ NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter