NRK Meny
Kronikk

Seiershistorie ved sperregrensa

Boken om Kristin Halvorsen er et innspill i valgkampen hovedpersonen er på vei inn i. Det gjør den også mindre besk enn den kunne vært, skriver politisk kommentator Berit Aalborg.

Kristin Halvorsen

I den nye boken om Kristin Halvorsen ser vi tillitsforholdet mellom Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg – men også om hvordan statsministeren lar SV ta støyten for det rødgrønne prosjektet.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

«Dette er fortellingen om hvordan SV har forandret Norge», sa tidligere SV-leder og kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, da den autoriserte biografien hennes, «Gjennomslag», ble offentliggjort tirsdag.

Halvorsen gir oss smakebiter av både konflikter, tap og seire i det rødgrønne regjeringssamarbeidet. Men den røde tråden i hennes fortelling, myntet både på ettertiden og valgkampen, har ett fokus: Alt SV har fått til.

Som et gammelt ektepar

Forfatter Lilla Sølhusvik har skrevet godt og interessant om interne maktkamper. Om SVs sjokkmøte med det mektige Arbeiderpartiet i forhandlingene på Soria Moria, høsten 2005. Det blir fortalt om Stoltenbergs raseriutbrudd, så vel som Halvorsens eget. Derfor fremstår Halvorsen både som ærlig og troverdig.

Halvorsens og Stoltenbergs politiske liv er vevd sammen. De omtales som noe midt imellom et søskenpar og et gammelt ektepar.

Berit Aalborg, politisk kommentator

Likevel betyr det ikke at den tidligere SV-lederen avslører alle sine tanker om det rødgrønne samarbeidet, eller om Jens Stoltenbergs stil som regjeringssjef, og hans vilje til å dele ære.

Noe av grunnen kan være at Halvorsens og Stoltenbergs politiske liv er vevd sammen. De omtales som noe midt imellom et søskenpar og et gammelt ektepar. Dessuten er Halvorsen en av arkitektene bak den rødgrønne regjeringsdannelsen. Et politisk prosjekt hun har knyttet stor prestisje til. Historien om den rødgrønne regjeringen er derfor også historien om tillitsforholdet mellom Halvorsen og Stoltenberg.

MER OM BOKEN: Vurderte å trekke seg som SV-leder i 2009.

Stoltenberg høstet belønningen

Noen av passasjene i boka pirrer likevel nysgjerrigheten: Halvorsen forteller at «enkelte» i Arbeiderpartiet jobbet hardt for å fremheve sosialøkonomen Stoltenbergs rolle som redningsmann under finanskrisen. Hun sier ikke hvem disse «enkelte» er. Selv slår Halvorsen fast at det var hun, som finansminister, som tok grepene for å håndtere krisen.

Selv slår Halvorsen fast at det var hun, som finansminister, som tok grepene for å håndtere krisen.

Berit Aalborg, politisk kommentator

Hun kritiserer ikke Stoltenberg direkte for manglende synliggjøring av hennes innsats i valgkampen i 2009, selv om hun sårt kunne trengt det. I ettertid vet vi at det var nettopp håndteringa av finanskrisen som gjorde at velgerne belønnet Ap så rikelig under valget.

Kjøttvekta avgjorde

Også passasjer om regjeringsdannelsen etter valget i 2009, peker i samme retning. SV hadde tapt oppslutning, men hadde håpet å beholde samme antall statsråder. Sølhusvik forteller om statsminister Bondevik som i 2001 hadde vært raus med statsrådsposter til lille Venstre, etter at de falt under sperregrensa. «I den rødgrønne regjeringen var vurderingen en annen», heter det i boka. Her var det kun kjøttvekta som avgjorde.

Halvorsen selv er rask med å understreke at SV selv hadde ansvaret for det dårlige valget. Likevel kommenterer hun i boka: «SV har tatt støyten for det rødgrønne prosjektet».

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Statsministeren kunne bidratt

Felles for begge disse hendelsene er at statsministeren kunne bidratt med å løfte sin lille regjeringspartner SV. Dette er også et tema internt i SV. Fra flere hold hevdes det at Halvorsen kunne vært beskere i sin omtale av Stoltenberg: Om hun hadde villet.

Halvorsen kritiserer ikke Stoltenberg direkte for manglende synliggjøring av hennes innsats til valget i 2009. I ettertid vet vi at det var nettopp håndteringa av finanskrisen som gjorde at velgerne belønnet Ap så rikelig.

Berit Aalborg, politisk kommentator

Flere av Halvorsens partifeller sammenligner Stoltenberg med den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt. Han lot sine borgerlige regjeringspartnere beholde antall statsråder, til tross for fallende oppslutning. Ikke få i SV mener Stoltenberg bruker kjøttvekta istedenfor raushet. Noe av dette kommer fram i boka: Internt i SV ble Arbeiderpartiets politikere omtalt som «Herrefolket»

I boka er Halvorsen selv varsom med direkte og besk kritikk av Stoltenberg. Noen vil si at det er til hennes ære. Det interessante spørsmål er om Halvorsen ville latt en slik kritikk komme til overflaten, hvis boka hadde kommet på et annet tidspunkt?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Kunne hun snakket friere?

La oss tenke oss at boka hadde kommet etter neste valg. I en situasjon der SV har falt under sperregrensa, mens Ap har fortsatt å ta velgere fra venstresida. Da ville SV vært ute av regjeringen. De ville vært sterkt svekket på Stortinget. Da kan det tenkes at Halvorsen ville snakket friere om hva Stoltenberg kunne gjort for å dele ære, og løftet sin samarbeidspartner.

Fra flere hold hevdes det at Halvorsen kunne vært beskere i sin omtale av Stoltenberg: Om hun hadde villet.

Berit Aalborg, politisk kommentator

Men slik er altså ikke situasjonen i dag. Boka kommer ut mens valgkampen frem mot 2013 allerede er i gang. Et taperstempel for SV kan gi partiet nådestøtet i forkant av et avgjørende valg for SV. Et parti som allerede nå sliter tungt rundt sperregrensa.

Halvorsens logikk kan være så enkel: Etter valget ønsker hun å forlate et SV i fremgang: Et parti som tross alle odds gjorde regjeringsdeltagelse til et vinnerprosjekt. Halvorsen bok er en del av SVs valgkamp. Som mangeårig partileder kjenner hun til dynamikken i politikken: Velgerne vil være med på vinnerlaget.

Dette kan være forklaringen på at den røde tråden i Halvorsens historiefortelling er nettopp gjennomslaget. Slik omtaler Lilla Sølhusvik SV-dronningen i forordet til boka: «Partilederen vil naturlig nok ha frem alle gladsakene».