NRK Meny
Kronikk

Seier eller sjel

Fotballsupportere må velge mellom å tape, eller å få favorittlaget kjøpt opp av ukjente milliardærer. Det er tross alt ikke mulig å skifte lag.

AC Milan

'Høyere priser gir oss verken mer fotball for pengene, eller bedre fotball for pengene,' skriver Mina Finstad Berg

Foto: Franko Lee / Afp

“Kjøpelag” fnyser vi, når Chelsea, PSG og Manchester City vinner ligaen eller henter storspilleren vi egentlig ønsker til vårt eget lag. De nyrike fotballagene er som nyrike flest, forhatt av både mannen i gata og den gamle finanseliten.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

De siste årene har vi sett en stadig økning i utenlandske investorer og klubbeiere i den europeiske fotballen. En fotballklubb er tydeligvis det hotteste man kan eie, både blant russiske oligarker, arabiske sjeiker og asiatiske milliardærer. Sist i rekken er AC Milan, som nå er i ferd med å bli kjøpt opp av den thailandske milliardæren Bee Taechaubol. Som Milan-supporter gjør disse nyhetene meg både håpefull og resignert.

Penger styrer fotballen

De fleste supportere er enig i at penger i altfor stor grad styrer fotballen. Sporten vi elsker har blitt en lekegrind for rike, mektige menn som sloss om den stiligste lekespaden.

En fotballklubb er tydeligvis det hotteste man kan eie, både blant russiske oligarker, arabiske sjeiker og asiatiske milliardærer.

Mina Finstad Berg

Nye eiere kommer inn, og endrer alt fra navnet på stadion til draktfarger og logo. Både overgangssummene og lønningene blir stadig høyere. Selv når prisen oppgis i euro, er det så mange nuller at man blir svimmel.

Drømmen om Askeladden

Drømmen om Askeladden Mjøndalen, underdogen som målbinder en hel fotballnasjon fordi de mot alle odds karrer seg til toppen, blir sjeldnere og sjeldnere. I de store ligaene er det snart ikke lenger mulig å bygge seg gradvis opp ved innsats, lojalitet og langsiktig arbeid. De økonomiske avstandene har blitt for store. Inflasjonen har vært for høy.

Nye eiere kommer inn, og endrer alt fra navnet på stadion til draktfarger og logo.

Mina Finstad Berg

Sist sommer satte Premier League-klubbene rekord i overgangsvinduet. Den totale summen var 30 prosent høyere enn den gamle rekorden. Som ble satt året før. Det er selvsagt ikke bare rike onkler som driver prisene i fotballen oppover. Fotballen kryr også av agenter som har sterke økonomiske interesser av at de store spillerne skifter klubb ofte, til så høye priser som mulig.

De nest beste blir sittende på benken

For mange lag er det umulig å henge med på priskarusellen. De største og rikeste klubbene henter ikke bare de beste spillerne. De henter også de nest beste, som backup. Dermed sitter de nest beste spillerne på benken for de beste lagene, i stedet for å spille for de nest beste lagene. Det er ikke bare kjipt for supportere som må se sin elskede favoritt råtne på benken i en ny klubb. Det er også dårlig utnyttelse av den begrensede ressursen ”ordentlig gode fotballspillere”.

Dermed sitter de nestbeste spillerne på benken for de beste lagene, i stedet for å spille for de nestbeste lagene.

Mina Finstad Berg

Høyere priser gir oss verken mer fotball for pengene, eller bedre fotball for pengene. Det eneste det gir oss, er en fotball med større skiller mellom de rikeste og resten. For meg er det en fattigere fotball, fordi den minsker håpet og drømmen om den lille underdogens triumf. Selvsagt er ikke penger en garanti for triumf på bana. Og selvsagt er det fortsatt mulig å hevde seg på tross av økonomien. Det finnes trenere som kan få til det utroligste med «firstprice-lag». Men jeg frykter at det vil skje stadig sjeldnere.

Alle vil ha rike onkler

Som fotballsupportere sitter vi fast i et slags fangens dilemma. Vi vil ha en mindre pengestyrt fotball. Vi liker ikke kjøpelag. Men så lenge noen klubber har rike onkler, trenger vi også en. Når alle andre går på stjerneshopping, vil vi også være med.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Det blir vanskeligere og vanskeligere å hevde seg uten solide økonomiske muskler. TV-inntekter, billettinntekter og pengestrømmen fra Champions League gjør at de beste blir enda rikere, mens de litt lenger bak sakker akterut.

Nye, rike eiere vekker håp

Som Milan-supporter er jeg lei av stusslige sesonger, pinlige tap, og aldrende ”free transfers”. Det er åpenbart at klubben ikke har økonomiske midler til å hevde seg i dagens toppfotball. En ny eier med solide midler til spillerkjøp og ny stadion vekker et håp om bedre tider. Samtidig er det også en betydelig risiko involvert i å få nye, ukjente eiere.

Vi har sett før at nye eiere kommer inn og på tross av liten fotballfaglig kompetanse eller forståelse for den lokale supporterkulturen, setter i gang omfattende endringer. Andre ganger har vi sett milliardærer gå lei.

Høyere priser gir oss verken mer fotball for pengene, eller bedre fotball for pengene.

Mina Finstad Berg

Et eksempel er Malaga, som fikk en enorm boost etter at de ble kjøpt opp av sjeik Abdullah Al Thani i 2010, men som allerede i 2012 begynte å merke at pengestrømmen bremsa opp og at sjeiken begynte å gå lei. Sommeren 2014 annonserte sjeiken at han kom til å trekke seg ut av klubben via Twitter, men han står fremdeles som eier. Hva framtida vil bringe er usikkert.

Vil ikke miste klubbens sjel

Som fotballsupportere sitter vi igjen i en skvis. Vi vil ikke miste klubbens sjel. Vi vil ikke være avhengig av uforutsigbare milliardærer. Vi vil heller ikke være et virkemiddel i en etisk tvilsom stat eller forretningsmanns imagebygging. Samtidig vil vi vinne, vi vil ha suksess. Og kan hende må man bare resignere og akseptere at det i den moderne fotballen er de med mest penger som vinner.

Som fotballsupportere sitter vi igjen i en skvis.

Mina Finstad Berg

Enten må vi akseptere at tida med trofeer er over. Eller akseptere at laget i hjertet vårt kjøpes opp av milliardærer med uklare motiver. For det er tross alt ikke mulig å bytte lag.