NRK Meny
Kronikk

Sats på langtidsvirkende prevensjon

Hver dag aborterer tolv kvinner i alderen 20 og 25 år. Det hadde ikke behøvd å være slik. Tallet kan reduseres, og vi vet hvordan.

Jonas Gahr Støre i Stortingssalen

Helsedirektoratet anbefaler gratis prevensjon til kvinner mellom 20 og 24. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap), her fotografert i forbindelse med en spørretime på Stortinget, sier nei til dette.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Kvinner i alderen 20–24 topper statistikken for svangerskapsavbrudd.

Anbefalingen fra Helsedirektoratet er klar: Gi dem gratis prevensjon. Støre sier nei til dette. Som et skritt på veien mot gratis prevensjon anbefaler vi subsidiering av langtidsvirkende prevensjon.

Hver dag aborterer tolv kvinner i alderen 20 og 25 år. Det hadde ikke behøvd å være slik. Tallet kan reduseres, og vi vet hvordan.

Helsedepartementet ba i 2011 Helsedirektoratet om råd om hvordan unge kvinner kan hjelpes til å unngå ufrivillige svangerskap. Rådet kom på ettervinteren i fjor: Gi dem gratis hormonelle prevensjonsmidler, og uansett hvilken ordning som velges, pass på å inkludere langtidsvirkende midler.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

230 000 velgere

I mars i år gikk AUF og Kristelig folkepartis ungdom ut Dagbladet og krevde gratis prevensjon i tråd med Helsedirektoratets anbefaling. På landsmøtet i april strakk Arbeiderpartiet seg til å programfeste en utvidelse av forsøksordninger.

Undervurderer de engasjementet til de 230 000 stemmeberettigede kvinnene som spørsmålet om gratis prevensjonsmidler vil omfatte?

Nå sier Støre nei til gratis prevensjon.

Undervurderer de engasjementet til de 230 000 stemmeberettigede kvinnene som spørsmålet om gratis prevensjonsmidler vil omfatte?

HELSESØSTER TIL STØRE: – Dette er merkelig politikk

Kvinnehelse

Norsk gynekologisk forening mener det er klart ønskelig å redusere antall provoserte aborter. Vi behandler det som et medisinsk spørsmål og et sentralt tema innen kvinners helse.

Et svangerskap som ikke er ønsket kan avbrytes. Det kan vi takke forkjemperne for selvbestemt abort og sikre metoder for svangerskapsavbrudd for. Det er bra at denne muligheten finnes, og 2,7 prosent av kvinnene i alderen 20–24 år bruker den hvert år. Likevel ønsker vi å redusere aborttallene.

Det er ikke aborttallet i seg selv som vekker vår bekymring, det er antallet uønskede svangerskap som aborttallene vitner om. For bak de høye aborttallene ligger et vell av enkelthistorier om svikt i prevensjonsbruk, engstelse, usikkerhet og for mange en opplevelse av tapt mulighet til å styre eget liv. Et ufrivillig svangerskap som leder til abort medfører belastninger og risiko vi bør forebygge så godt vi kan, med midler vi har grunn til å anta virker.

Sosial ulikhet

Risikoen for uønskede svangerskap er sosialt og geografisk ulikt fordelt.

Fødselsregisterets tall viser at unge kvinner i Oslo, Finnmark og Troms har flere svangerskapsavbrudd enn gjennomsnittet. Helsedirektoratet påpeker hvordan sårbare minoritetsgrupper vil vinne på en gratisordning.

Det er ikke aborttallet i seg selv som vekker vår bekymring, det er antallet uønskede svangerskap som aborttallene vitner om.

Basert på internasjonale og norske data vet vi at gratis prevensjon virker, og at virkningen blir ekstra god når også langtidsvirkende midler kan fås gratis. Derfor understreker direktoratet at tilbudet bør omfatte hormonspiral og p-stav i en fremtidig subsidieordning. I den eksisterende ordningen for subsidiering av p-piller for jenter 16–19 år er slike langtidsvirkende midler dessverre ikke med, noe Norsk gynekologisk forening mener de absolutt bør være.

Prioriter langtidsvirkende midler

Åtte av ti uønskede svangerskap forårsakes av mangelfull eller svikt i prevensjonsbruken. Det viser en studie initiert av Bayer, presentert på årskonferansen til The European Society for Contraception and Reproductive Health (ESC) i København i mai.

Et uønsket svangerskap har ofte sin årsak i at kvinnen glemmer å ta p-pillen. I gjennomsnitt glemmes tre piller per tablettbrett. Den perioden av livet hvor kvinnen er på sitt mest fruktbare er også for mange en tid uten faste rutiner, og det er lett å forstå at en «glipp» kan skje. Langtidsvirkende prevensjonsmidler reduserer risikoen for feil. En studie gjennomført av SINTEF i 2010 viste at kvinner i denne aldersgruppen oftere velger langtidsvirkende alternativ hvis de selv slipper å betale.

Det er ingen dristig hypotese at vi kunne oppnådd en reduksjon i uønskede svangerskap ved økt bruk av langtidsvirkende midler. Ordningen for subsidiering av prevensjonsmidler bør derfor være slik at unge kvinner som velger slike alternativ ikke må betale mer enn andre.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Koster samfunnet 164 millioner

For mange kan det virke fremmed å bringe inn kostnader i vurdering av forskjellige helsetiltak. For dem som skal gjøre politiske prioriteringer er det likevel nødvendig.

Støre avviser gratis prevensjon for kvinner 20-25 år til tross for den viste reduksjonen i uønskede svangerskap dette fører til.

Studien presentert på ESC tallfester kostnadene for uønskede svangerskap hos kvinner i alderen 15–24 år i Norge til 164 millioner kroner. Helsedirektoratets anbefaling om å gi den samme aldersgruppen hormonelle prevensjonsmidler gratis er beregnet å koste cirka 90 millioner kroner, når økonomiske besparelser knyttet til færre aborter er trukket fra og økte kostnader ved økt bruk av langtidsvirkende prevensjonsmidler er lagt til.

Hva kan samfunnet ta seg råd til?

Direktoratet har vurdert flere alternativ, blant annet med en viss egenbetaling fra kvinnene. Vi vil foretrekke en gratisordning – vi tror dette alternativet vil gi færrest uønskede svangerskap og aborter. Vi mener det er helt vesentlig at kvinnene får samme mulighet til å velge langtidsvirkende midlene som andre midler.

Støre avviser gratis prevensjon for kvinner 20–25 år til tross for den viste reduksjonen i uønskede svangerskap dette fører til.

Debatten bør stå om hvilke av alternativene i direktoratets anbefaling det norske samfunn kan ta seg råd til. Vi anbefaler gratis prevensjon til alle, men som et minstemål at man øker subsidieringen til bruk av langtidsvirkende prevensjon.