NRK Meny
Kronikk

Sannheten om Holocaust

Derfor blir visse utsagn om Holocaust straffbart i Polen.

Poland's President Andrzej Duda gives a press conference on February 6, 2018 in Warsaw to announces

Polens president Andrzej Duda under pressekonferansen i februar der han kunngjør at han vil signere under på den kontroversielle loven som har vekket reaksjoner i USA og Israel.

Foto: Janek Skarzynski / AFP

Loven om Institutt for nasjonalt minne (IPN) er blitt vedtatt av begge kamre, i det polske parlamentet (Sejm og Senat) og deretter undertegnet av Polens president Andrzej Duda den 6. februar i år.

Betegnelsen «Loven om Holocaust» som tidvis dukker opp i media, er feil. Lovforslaget ble gjort tilgjengelig allerede i 2016 og er bredt konsultert. Det er også verdt å nevne at presidenten sendte loven til Forfatningsdomstolen med mandat om å undersøke hvorvidt bestemmelsene i lovens artikkel 55a er i samsvar med konstitusjonen vedrørende ytringsfriheten og det strafferettslige ansvaret. Loven vil tre i kraft 1. mars 2018.

Beskytter sannheten

Loven beskytter den historiske sannheten og den polske statens og nasjonens gode navn. Formålet med endringen av loven er blant annet å kjempe for et sannferdig bilde av andre verdenskrig og forbrytelser begått under krigen overfor den jødiske befolkningen.

Polakker deltok ikke på noen organisert måte i Holocaust.

Vi vil forhindre at den polske nasjonen og staten tilskrives medansvaret for nazistiske forbrytelser begått av Det tredje riket. Dette er i strid med fakta, og er beskyldninger vi ønsker å fjerne fra det offentlige liv i Polen og utlandet. Formuleringen «polske dødsleirer» er særlig upassende og innebærer historisk løgn.

Les også: Senatet i Polen vedtok omstridt holocaust-lov

Loven tar sikte på å forsvare den polske staten og den polske nasjonen – forstått som et fellesskap av alle borgere som deler felles arv og Polens gode – mot å tilskrive dem et kollektivt ansvar for disse forbrytelsene. Dette fører til en utvisking av Nazi-Tysklands ansvar for Holocaust og dermed en utvisking av sannheten.

Ingen rettferdiggjørelse

Loven gjelder på ingen måte handlinger begått av enkelte polakker eller grupper, og den er absolutt ikke rettet mot minner til de som overlevde Holocaust eller mot guider for grupper som besøker Nazi-Tysklands tidligere døds- og konsentrasjonsleirer. Den er heller ikke rettet mot andre land.

Loven begrenser ikke en fri offentlig debatt.

Straffen fastsatt i loven kommer til å gjelde presist definerte tilfeller og har som mål å forhindre en bevisst bakvaskelse av Polen. Å fornekte Holocaust er en straffbar handling i rettsordener i mange land, herunder Israel. Loven om IPN begrenser ikke en fri offentlig debatt, forskning, minnemarkeringer, utdanning eller ulike kulturformål knyttet til Holocaust.

Deltok ikke i Holocaust

Polen mistet over seks millioner mennesker under andre verdenskrig – derav tre millioner polske jøder – drept av den tyske okkupanten. For ikke å nevne hundretusenvis av ofre for sovjetisk totalitarisme og Katyń-massakren. Polen vil alltid kjempe for minnet og sannheten om Holocaust. Polakker hjalp jøder, ofte spontant, men også på en organisert måte (Rådet for hjelp til jødene – «Żegota») og informerte de allierte om Holocaust (Jan Karski, Witold Pilecki). Polakker utgjør mer enn en fjerdedel av dem som er blitt hedret med utmerkelsen «Rettferdige blant nasjonene» av Instituttet Yad Vashem i Israel, for å ha reddet jøder under andre verdenskrig.

Polen vil alltid kjempe for minnet og sannheten om Holocaust.

For oss er det viktig å tydeliggjøre at det okkuperte Polen ikke hadde noen slags form for offentlig samarbeid med okkupasjonsmakten. Polakker deltok ikke på noen institusjonalisert, organisert måte i Holocaust. Det forekom dog enkelte tilfeller der polakker samarbeidet med tyskerne og begikk uverdige handlinger mot jøder og/ eller polakker som skjulte dem. Dette ble de straffet for av den polske undergrunnsstaten.

«Polske dødsleirer»

Negative uttalelser om Polens påståtte ansvar for Holocaust rammer også polske miljøer i utlandet. Senatets president Stanisław Karczewski sendte derfor den 7. februar et brev til den polske diasporaen. I brevet ber han om å iverksette tiltak for å forsvare Polens gode navn og å dokumentere vitnefortellinger fra krigens grusomheter, samt gjennomføre arrangementer. Han ønsker også å opprette et samarbeid med utenlandske myndigheter og partnere for å spre kunnskap om Polen og polakkers historie. Vi håper på åpenhet og støtte fra norske partnere.

Formuleringen «polske dødsleirer» er særlig upassende og innebærer historisk løgn.

Polen og Israel er nære allierte, med bilateralt samarbeid på mange områder. Vi har en intens dialog om vanskelige, historiske spørsmål. I en felles uttalelse den 22. november 2016 fordømte vi bruken av falske begrep som «polske dødsleirer».

Israel-venn

I forbindelse med loven arbeider Polen for å styrke dialogen med Israel. Vi har blant annet opprettet en felles konsultasjonsgruppe på regjeringsnivå, som skal møtes i nærmeste fremtid. Vår statsminister Mateusz Morawiecki har hatt telefonsamtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Presidentens avgjørelse om å oversende loven til Forfatningsdomstolen vitner om at Polen er åpen for dialog med Israel i spørsmålet som loven gjelder.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter

Titler og mellomtitler er redaksjon