NRK Meny
Replikk

Sandvik følger ikke med

I sin iver etter å påpeke “den norske feigheten” misbruker Bergens Tidende kommentator en rekke kvinnelige samfunnsdebattanters navn.

Shabana Rehman

«Kvinnene du mener har stilnet, lever alle et liv det sjåvinistiske det religiøse patriarkatet aldri ønsket oss, men vi lever og overlever disse livene likevel,» skriver Shabana Rehman som svar til Hilde Sandviks kommentar.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Bergens Tidenes kommentator Hilde Sandvik bommer fatalt når hun i et velmenende forsøk prøver å beskrive virkeligheten til Amal Aden, Kadra Yusef, Sara Azmeh Rasmussen, Deeyah Khan og meg.

Sandvik reduserer vår virksomhet til ha hatt til felles at vi har vært i frontlinjen mot ”det muslimske patriarkatet”. Men på grunn av den norske feigheten har disse kvinner på forskjellig vis stilnet eller marginalisert i debatten. Sandvik følger jo ikke med og kunne like gjerne bedt kvinnene om å holde kjeft.

Dette er etnosentrisk og grov redusering, av både kvinnenes aktive engasjement og den norske støtten som faktisk også har vært der og som vokser.

Lever våre liv på heltid

Vi er ikke mediedukker som ”har sluttet å løfte mullaer” på kveldstid Hilde Sandvik.
Vi lever våre liv på heltid, vår levemåte, vår livsstil, alle daglige valg er vitnesbyrd om at kampen mot patriarkatet er til stede hver dag. Dette er ikke det samme som å stilne. Etter at en generasjon unge menn og kvinner har vokst opp siden vi inntok den norske offentligheten, er langt flere stemmer kommet til. Det er nå tid får å belyse samfunnet fra flere sider. Noe kvinnene hele tiden har gjort og gjør.

I dag er alle kvinnene du nevner aktive samfunnsdebattanter. Ingen har klart å stoppe oss fra å bruke ytringsfriheten vår.

Shabana Rehman

Finnes ingen feighet

Kvinnene du mener har stilnet, lever alle et liv det sjåvinistiske det religiøse patriarkatet aldri ønsket oss, men vi lever og overlever disse livene likevel. Og dette har bred støtte i det norske samfunnet. Det finnes ingen feighet. Det har kommet nyanseringer. Nyanseringer kvinnene selv har vært med på å føre inn i debatten fordi de evner i tillegg å se det norske samfunnet utenfra.

Bredere perspektiv

Kampen for individets rettigheter er vunnet i våre egne liv. Vi er alle overlevende. Vi har ikke sluttet med noe som helst. Vi har vokst, og fått et bredere perspektiv. Et perspektiv som går utover kritikken mot ”det muslimske patriarkat”.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Vi har gjort det på grunn av det norske motet, ikke på grunn av den norske feigheten. Fordi det norske samfunnet åpnet opp for og lytter til disse stemmene. Alle disse kvinnene har kommet videre i kampen, det har også kampen for individets rettigheter i det flerkulturelle Norge.

Karikaturstriden er vunnet

Karikaturstriden for ti år siden er faktisk vunnet. I våre egne liv. Og nettopp derfor har vi overskudd til å inkludere flere i kampen mot vold og for individets rettigheter Også dyr. Vi har overskudd og motivasjon til å skrive kronikker, lage filmer, holde foredrag, produsere bøker og være intellektuelt brysomme ved å fortsette å stille spørsmål daglig.
Hvor er den stillheten du er så bekymret for Hilde Sandvik? Eller er du bare ignorant?
For å vise deg speilet, la meg putte deg i den samme reduserende boksen som du putter disse kvinnene, ut fra de saker jeg er opptatt av:

Vi har alle på hvert vårt vis, med forskjellige individuelle og personlige tilnærminger, tatt opp individets rettigheter. Rett til å bestemme over sin egen kropp, rett til å velge en partner, rett til å gå kledd i hva man vil, og rett til sosial frihet. I tillegg til at vi har varslet om vold og manglende rettssikkerhet.

Hvor er den stillheten du er så bekymret for Hilde Sandvik? Eller er du bare ignorant?

Shabana Rehman

Fortsatt aktive

I dag er alle kvinnene du nevner aktive samfunnsdebattanter. Ingen har klart å stoppe oss fra å bruke ytringsfriheten vår. At vi ikke er interessert i å være karikerte versjoner i en ønsket karikaturdebatt er vår rett. Det er ikke det samme som å stilne. Flere har blitt påtvunget selvsensur av mennesker som truer oss på livet, men budskapet er ikke blitt borte. Kvinnene har også sagt i fra om det, de har fungert som kulturelle varslere, hele tiden.

Dyr må også inkluderes

Det har i hovedsak, for min del, vært en kamp for ytringsfrihet og mot vold.
I den senere tid, har det gått opp for meg, at dette selvfølgelig også skal inkludere dyrene. Selv om dyrene ikke har noen religion, så betyr det ikke at kampen har stilnet. Tvert imot, er røsten blitt enda sterkere.

Sandvik følger jo ikke med og kunne like gjerne bedt kvinnene om å holde kjeft.

Shabana Rehman

Når du spør om jeg har glemt tobeinte fordi jeg poster bilder av hunder på sosiale medier og har begynt å jobbe for NOAH- for dyrs rettigheter, så forteller du egentlig at du mangler perspektiv på hva kampen for individets rettigheter som alle disse kvinnene fortsatt står for er.

Utvide empatisirkel

Vold mot dyr og vold mot mennesker har en sammenheng. Samme tema går igjen. Ytringsfrihet for dem som selv ikke kan føre sin sak, beskyttelse mot vold, individets rettigheter. Å utvide vår empatisirkel til å gjelde både undertrykte mennesker og undertrykte dyr har jeg plass til i dag, nettopp fordi jeg har vunnet kampen mot patriarkatet og sett endringer skje i min levetid, i min generasjon.

Karikaturstriden for ti år siden er faktisk vunnet. I våre egne liv.

Shabana Rehman

NOAH har også vist meg hva det norske motet er. Det kreves mot, vilje og utholdenhet for å stå opp for individets rettigheter, både to og firbeinte. På samme måte som vi har protestert mot kvinnesyn i æreskulturen, mot menneskesyn i religiøse dogmer, tar vi som samfunn ordet for et frihetsvennlig og voldsfritt dyresyn, og dyrenes frihetskamp.

Vi skriver våre egne roller selv

Vi som står på barrikadene ikke er fanget i en svart-hvitt rolle som ”muslimske kvinnelige opprørere” som vestlige majoritetskvinner kan lene seg tilbake og skrive om og ønske opp på scenen igjen. Du skjønner det, vi skriver våre egne roller selv, vi har gjort det lenge. Og det er faktisk et resultat av frihetskampen vår. Vi står fortsatt på scenen, skriver i avisene og møter publikum over hele landet. Med hele oss. Ikke karikerte deler av oss, men som hele mennesker.

Det disse kvinnene engasjerer seg i i dag både overgår og inkluderer det du etterlyser Hilde Sandvik. Men du er for ensidig opptatt av det muslimske patriarkatet til å se at du ser på kvinnene med det samme reduserte synet.

Dette er en forkortet utgave av et blogginnlegg publisert på Shabana Rehmans blogg. Les hele innlegget her.