Kommentar

Mange er tjent med at ansvaret pulveriseres

STORTINGET (NRK): Trygdeskandalen er den komplette, utrolige skandalen som ikke skulle kunne skje. Lag på lag med sikkerhetsnett har sviktet. Samtidig. Over lang tid.

kpQC8GEQ2s8

BEKLAGET: Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch kom med en uforbeholden beklagelse i Stortingets kontrollhøring.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

75 borgere er urettmessig, feilaktig straffet av staten fordi norske myndigheter ikke har forstått lover og regler.

Kanskje finnes det ingen hovedgrunn.

Noe man kunne pekt på og sagt, «der ligger svikten». Eller, «hadde ikke det skjedd, så ville alt vært unngått».

Men det kommer kanskje aldri.

Pedagogisk, politisk og juridisk ville det vært enklere å ha én knagg å henge skyld, ansvar, årsak og forklaring på.

Da ville det vært enklere å sette to streker under svaret og gå videre.

Så langt har trygdeskandalen blitt forklart med ansvarspulverisering mellom ulike regjeringer, ulike departement, ulike etater, ulike deler av embetsverket, ulike juridiske fagmiljøer.

En forvaltningsskandale, en juridisk skandale og en politisk skandale.

Sannsynligheten er stor for at vi ikke kommer særlig lengre når de store linjene skal borres i av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite over to dager, samt granskes mer omfattende av regjeringens granskingskommisjon frem til sommeren.

Inntrykket styrkes av oppspillet til høringen i Stortinget. Det har tidvis vært preget av politisk pingpong mellom dagens og forrige regjerings partier som har falt for fristelsen til å være vel så opptatt av andres skyld som eget ansvar.

NRK forklarer

Kva er trygdeskandalen?

for svar

Ei rekke nordmenn er straffa fordi dei fekk støtte frå Nav medan dei var i utlandet.

Minst 80 er dømt i retten. Minst 2400 saker er feilbehandla. Dette er trygdeskandalen. 

Kven er ramma?

Dei som har fått sjukepengar, arbeidsavklaringspengar eller pleiepengar - og som reiste til andre europeiske land.

Kva er feilen?

Nav stilte krav om at dei som fekk slik støtte måtte opphalde seg på norsk jord. Men EØS-avtalen slår fast at alle kan bevege seg fritt.

Kven har gjort feil?

Mange. Nav, regjeringa, domstolane, Stortinget, politi og påtalemakt har alle hatt feil forståing av reglane. 

Kor lenge har det pågått?

Reglane har vore tolka feil sidan det kom eit nytt EU-regelverk i 2012. Kanskje var det gjort feil også før det.

Kva skjer no?

Alle sakene blir gjennomgått. Dei som er ramma ventar på å få pengane tilbake. Eit granskingsutval skal finne ut korleis det kunne skje.

Mange tjent med ansvarspulverisering som svar

Det viktigste er selvsagt å besvare det relevante og forslitte spørsmålet «Hvordan kunne det skje?».

Kanskje er og forblir svaret at det var summen av mange feil samtidig som førte til den store skandalen. Ingen klar og entydig hovedfeil.

I denne saken er mange tjent med at ansvaret pulveriseres. Det er tydelig og beklagelig. Det må ikke være til hinder for at vi kan lære noe av saken.

Det er på det rene at ulike aktører har gjort ulike feil til ulik tid. Det er grunnen til at skandalen så omfattende.

For hva kan vi allerede nå sette to streker under?

  • Det ble gjort feil da EU-forordningen ble tatt inn i det norske regelverket.
  • Feilen kunne vært oppdaget langt tidligere, de seneste dommene kunne vært ugjort.
  • Signaler fra Nav og Trygderetten ble ikke grepet fatt i.
  • Riksadvokaten burde gått inn i saken tidligere.

Sett at heller ikke resten av kontrollarbeidet i Stortinget eller granskingsarbeidet i regjeringsregi kommer til bunns i saken, kan det likevel tegnes et bilde av systemsvikt.

Det betyr at systemet må rigges annerledes.

Banal feil

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch påpekte i sitt høringssvar at EØS-retten har for liten plass i norsk, juridisk bevissthet. Fra utdanningen til den daglige praktiseringen.

Samtidig er han sjeldent tydelig i sin kritikk av Nav og av at Riksadvokatembete ikke ble varslet i 2017 eller senere.

En helt vanvittig banal feil tidlig i denne saken, synes å være at man nærmest har «glemt» eller «ikke tenkt over» at nordmenn faktisk er EØS-borgere. Så når EØS-regelverket skal absorberes i Norge, har man vært mer oppmerksom på å minske trygdeeksport enn å se på hvilke styrkete rettigheter nordmenn får.

Alle har visst og skjønt at EU-retten overgår norsk rett, men ingen har tidsnok tatt inn over seg hva det betyr i praksis i denne type saker.

Ett av Nav-direktørens svar på den interne granskingen er å opprette en intern juridisk avdeling i mastodont-etaten. Tenk at Nav ikke har hatt det før nå, med all finjuss som er etatens hovedansvar hvert eneste minutt året rundt.

Trygderetten er en domstolslignende ankeinstans for Nav-klagesaker. Nærmere politikk og skjønn enn hva andre rettssaler er. Nærmere jussen enn et direktorat er. Trygderetten er dessuten «utenfor vårt oppmerksomhetsområde» som riksadvokaten sa det.

Økt fokus på sommeren 2017

Da Trygderettens leder Trine Fernsjø stilte i høringen torsdag, ble det også brakt på det rene at det internt i Trygderetten siden sommeren 2017 har vært enighet om at krav om opphold ikke kan stilles. I klarhet; at regelverket ikke har vært praktisert riktig.

Det ble også klart at Trygderetten i tre tilfeller har vurdert å be Efta-domstolen om en bekreftelse på at Norge praktiserte forordningen korrekt. Det ble ikke gjort.

Dermed understrekes et annet viktig forhold ved skandalen: Det er mange som brude snakket sammen som ikke har gjort det.

Derfor har feil ikke blitt oppdaget.

På Hauglies vakt

Fredag skal Anniken Hauglie svare for hva hun har gjort i sin statsrådstid.

Arbeidsdepartementet fikk varsler om sakskomplekset 27. november 2018, 18. januar 2019 og 13. september 2019.

Alarmklokkenes volum økte for hver av disse datoene.

I oktober hadde Nav og Hauglies departement tre ulike møter, før man 28. oktober informerte offentligheten.

A7Rl
Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

Riksadvokaten tydeliggjorde i høringen torsdag at særlig domfellelsen 17. september, en uriktig fengsling 17. oktober som først ble avbrutt 31. oktober, er vanskelig å forklare at kunne skje.

Hauglie må også forklare hvorfor Trygderettens forståelse fra sommeren 2017 ikke har spredt seg videre til Nav og departementet.

Høringens første dag har dessuten gitt NAV-direktøren mye å svare på, slik Høyres komitémedlem Svein Harberg påpeker til VG.

Torsdagen har styrket et inntrykk av at det på Hauglies vakt tidligere kunne blitt oppdaget og rettet feil som over tid har forplantet seg i systemet. Det er alvorlig for henne.

Høringens første dag øker presset på Hauglie. Den tidligere riksadvokaten og lederen av trygderetten har bidratt til det.

Hvor mye Hauglie faktisk, personlig og konstitusjonelt kan stilles til ansvar for, vil avgjøre om hun felles på håndteringsfeil eller ikke.

At enkeltmennesker urettmessig er straffet og frihetsberøvet på hennes vakt, er et overgrep fra storsamfunnet og staten.

Det skal bare ikke skje. En uforbeholden beklagelse er selvsagt, men trenger ikke lette presset på Hauglie som sittende statsråd.

Mistillit fra opposisjonen vil hun kunne overleve, fordi regjeringspartiene har flertall.

Paradokset i denne skandalen, er at saken er så stor og alvorlig, at det ikke nødvendigvis vil være en proporsjonal konsekvens at Hauglie mister jobben.

For det viktigste er å ta lærdom – ikke identifisere én enkelt personifisert syndebukk i et system hvor ansvar over tid i for stor grad har blitt pulverisert.

Feil praksis av EUs trygdeforordning

Ei oversikt over brev og møter mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav i forbindelse med trygdeskandalen.

  • 27. november 2018
    Blir orientert

    Nav gir Arbeids- og sosialdepartementet ei foreløpig orientering om brevet Trygderetten sende 19. november om feil praktisering av EUs trygdeforordning.

  • 18. desember 2018
    Saker sett på vent

    Alle klagesaker om fleire korte opphald i EØS-området blir sette på vent medan ein prøver å forstå regelverket.

  • 20. desember 2018
    Brev frå Nav

    Departementet blir formelt orientert om at Trygderetten vurderer å sende spørsmål om korleis Nav praktiserer artikkel 21 i EUs trygdeforordning til EFTA-domstolen.

  • 18. januar 2019
    Møte mellom Nav og departementet

    Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om saka i eit møte.

  • 24. januar 2019
    Brevveksling mellom Nav og departementet

    Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei ber direktoratet gjer greie for praksisen til etaten og vurdere om forståinga av artikkel 21 er i tråd med forordninga. Same dag sender Nav eit brev til departementet der dei skriv at dei vil gjere endringar i korleis dei tolkar artikkel 21 i framtida.

  • 22. februar 2019
    Uformell kontakt

    Arbeids- og sosialdepartementet sender ein e-post til Nav for å orientere om at det kjem eit brev i mars.

  • 25. februar 2019
    Set saker på vent

    Den delen av Nav som jobbar med å avdekke og anmelde trygdesvindel seier at dei set saker med nordmenn som har vore på korte opphald i EØS-området på vent.

  • 5. mars 2019
    Departementet sender brev

    Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei gir tilslutning til den nye praksisen som går ut på at ein ikkje skal stanse eller avslå støtte når nordmenn er midlertidig i eit anna EØS-land.

  • 14. mars 2019
    Ny praksis

    Dei tilsette i Nav får beskjed om den nye praksisen, og blir bedne om å setje saker der støtte blir kravd tilbake på vent.

  • 23. april 2019
    Siste politimelding

    Nav sender den siste politimeldinga om trygdesvindel basert på gammal praksis til påtalemakta. Denne blei kjent for Arbeids- og sosialdepartementet først 25. oktober 2019.

  • 21. juni 2019
    Brev frå Nav

    Nav sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet om korleis dei har endra praksis for ulike typar støtte.

  • 30. august 2019
    E-post frå Nav

    Nav sender ein e-post til Arbeids- og sosialdepartementet der dei orienterer om at feiltolkinga kan omfatte fleire saker enn det ein har trudd tidlegare. I den interne gjennomgangen i Nav kjem det fram at artikkel 21 heller ikkje har vore vurdert ved lengre midlertidige opphald i andre EØS-land.

  • 2. september 2019
    Nav ber om møte

    I ein e-post frå Nav skriv dei at dei treng eit møte med Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet får for første gong vite at folk kan ha sona i fengsel på grunn av feil praksis av regelverket.

  • 13. september 2019
    Møte mellom Nav og departementet

    Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om status i saka. Men dei var framleis usikker på om lova var brukt feil, og seier dei vil be påtalemakta om pågåande saker lbir sett på vent.

  • 16. september 2019
    Siste rettssak

    Den siste saka som er basert den gamle tolkinga av lova går for retten.

  • 17. - 19. september 2019
    Brev til politiet

    Nav sender brev til alle politidistrikta der dei ber om at saker som er melde, men der det ikkje er teke ut tiltale, blir sette på vent.

  • 26. september 2019
    Kontakt med Riksadvokaten

    Nav har ein uformell kontakt med Riksadvokatembetet om saka. Riksadvokaten får det formelle varselet om feilen i oktober.

  • 18. - 25. oktober 2019
    Møter mellom Nav og departementet

    Mellom 18. og 25. oktober har Nav og Arbeids- og sosialdepartementet tre møter for å få ei avklaring på korleis lovverket skal tolkast. På det siste møtet deltek Nav-direktør Sigrid Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

  • 27. oktober 2019
    Brev frå Nav

    I eit brev Nav har sendt til Arbeids- og sosialdepartementet konkluderer dei med at tidelegare lovtolking av forordninga ikkje har vore rett, uavhengig av lengda på opphaldet.

  • 28. oktober 2019
    Brev frå Trygderetten

    Trygderetten sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei gjer greie for sakene dei har behandla etter at forordninga blei sett i kraft i 2012.

  • 29. oktober 2019
    Brev frå departementet

    Arbeids- og sosialdepartementet sender brev til Nav der dei orienterer om korleis dei skal følge opp saka for å rette opp i dei feila som er gjort.

  • 4. november 2019
    Brev frå ESA

    ESA sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei ber om ei utgreiing av tolkinga av artikkel 21 i EUs trygdeforordning, og korleis denne er praktisert.

  • 5. november 2019
    Stortinget blir orientert

    Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie orienterer Stortinget om trygdeskandalen. Ho varslar også ei ekstern gransking av det som har skjedd.

  • 8. november 2019
    Granskingsutval

    Professor i Europa-rett ved UiO, Finn Arnesen, skal lede et granskingsutval på sju personar som skal finne ut korleis reglene kunne bli tolka feil.

  • 19. november 2019
    Visste om straffesaker

    I et brev frå arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen kommer det frem at Nav allerede i februar var klar over at trygdeskandalen omfatta straffesaker.

  • 25. november
    Raudt fremmer mistillit

    Raudt-leder Bjørnar Moxnes gjør det klart at partiet fremmer mistillitsforslag mot Anniken Hauglie. Når Stortinget stemmer over forslaget 27. november, er det berre Moxnes som stemmer for.

  • 28. november 2019
    Ber alle statsrådar gjennomgå

    Statsminister Erna Solberg ber alle statsrådane i regjeringa om å gå gjennom sine departement og underliggande etatar for å sjekke om de har tolka EØS-regelverket galt.

  • 4. desember 2019
    Ytelsesdirektør i Nav går av

    Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør etter trygdeskandalen. Bjørn Lien, daverande direktør for Nav Innlandet, overtek etter Monland.

  • 5. desember 2019
    Brev hamna i skuff

    I eit brev som blei sendt frå Nav til Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2018, men som først blei oversendt Stortinget nå, drøftar Nav forholdet mellom norsk lov og EUs trygdeforordning artikkel 21. Nav ber om ei tilbakemelding på sin tolking og praksis, men brevet blir i staden liggjande i ein skuff. – Eg beklagar overfor dei som er råka, seier Anniken Hauglie.

  • 17. desember 2019
    Opprettar ny nemnd

    Statsminister Erna Solberg seier på si halvårlege pressekonferanse at regjeringa opprettar ei ny nemnd som skal behandle eventuelle klager på erstatningskrav som spring ut av saka.

  • 6. januar 2020
    Minst 78 personar feilaktig dømde

    Ei ny oversikt frå Setteriksadvokaten viser at 78 personar truleg er feilaktig dømde i trygdeskandalen. Samstundes opplyser han at talet kan vere høgare.