Analyse

De store sliter

En måned etter at det politiske landskapet ble endret, svarer mange velgere med å sette seg på gjerdet.

solberg støre

2021-valgkampen tegner til å bli en mobiliseringsvalgkamp, særlig for de store partiene, skriver politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand.

Foto: Berit Roald

Flere velgere enn vanlig det siste halvåret sitter nå på gjerdet.

Både Ap og Høyre sliter med å nå gamle velgere, men de må manøvrere i litt ulikt landskap. Begge de to største partiene opplever at færre enn 6 av 10 velgere fra 2017 ville stemt på dem på nytt.

Både Ap og Høyre sliter også med Senterpartiet. For Ap en partner, for Høyre en ren motstander. Det vil prege de to store partienes handlingsrom i møte med Senterpartiet frem til neste valg.

Mye ligger allerede til rette for at 2021-valgkampen blir en valgkamp som handler om å mobilisere egne gamle, kjernevelgere, vel så mye som å jakte nye. Partiene må ha sine nærmeste opp av sofaen.

Det klarer småpartiene best, mens Sp fortsetter å ta fra alle.

Målingen viser også at både Venstre, Frp og Senterpartiet går tilbake. Alle partiene er likevel mer populære enn i januar, før Frp forlot regjeringen.

Partibarometer mars 2020

Periode 24/2–1/3. 948 intervjuer. Feilmarginer fra 1,1–3,2 pp.
R
4,6 %
−0,4
SV
8,4 %
+2,3
AP
23,7 %
+0,5
SP
16,4 %
−0,9
MDG
4,9 %
+0,6
KRF
4,1 %
−0,3
V
2,7 %
−0,6
H
19,9 %
+1,6
FRP
13,2 %
−2,8
FNB
0,0 %
+0,0
Andre
2,1 %
+0,1
Kilde: Norstat

Hovedbildet

  • Frps tilbakegang (-2,8 prosentpoeng) og SVs fremgang (+2,3 prosentpoeng) er største enkeltutslag på målingen. Begge endringer er statistisk gyldige.
  • Ap+Sp+SV har så vidt flertall med 86 mandat.
  • Dagens tre regjeringspartier får 43 mandat, det er to færre enn hva Høyre alene har på Stortinget i dag.

Flertall

  • Ap+Sp+SV har flertall, som på syv av åtte målinger siden sommerferien. Forrige måned blir dermed et unntak fra trenden.
  • De tre partiene har samlet 86 mandat, Ap har «kun» halvparten av disse med 43 mandat.
  • De tre Stoltenberg-partiene trenger dermed ikke støtte fra verken MDG (8 representanter) eller Rødt (8 representanter) for å få rent flertall på Stortinget.
  • De fire borgerlige partiene bak Granavolden-plattformen får 67 mandat, som er 18 seter unna flertall.
  • H+KrF+V+MDG ville kun fått 51 mandat.
  • H+Frp+Sp ville fått flertall med 87 mandat, ett mandat mer enn de tre rødgrønne partiene.

Høyre

  • Høyre måles til under 20 prosents oppslutning to måneder på rad. Det er første gang siden høsten 2009.
  • Lojaliteten er under 60 prosent og andelen usikre velgere er nær doblet fra forrige måned.
  • Høyre lekker mindre til Frp og Sp, men svært, svært mye til gjerdet.
  • Over 200.000 Høyre-velgere fra 2017 er nå usikre på hva de skal stemme, dette er betydelig mer enn forrige måned da 120.000 oppgav det samme.
  • Høyre er ett prosentpoeng større enn Sp. Forskjellen er med andre ord ikke statistisk sikker.

Arbeiderpartiet

  • Arbeiderpartiets lojalitet er på sitt laveste nivå siden valgkampen 2017. Gjennom hele metoo-prosessen var den altså målt høyere enn dagens 58,3 prosent.
  • Ap har det høyeste andelen usikre velgere målt siden januar 2018.
  • Ap lekker mest til sine to sannsynlige regjeringspartnere Sp (60.000 netto) og SV (28.000 netto).
  • Aps netto lekkasje til Sp (60.000) er større enn samlet, netto velgergevinst fra de største borgerlige partiene Høyre (17.000) og Frp (30.000).

Frp

  • Frp går tilbake fra 16,0 prosent i februar til 13,2 prosent i mars som fortsatt er signifikant over januar-oppslutningen på 10,7 prosent.
  • Frp har større negativt bytteforhold med Ap enn hva partiet har hatt på lenge. Det er for tidlig å si om det er starten på en trend, skulle det være tilfellet er det lenge siden sist.
  • Lojaliteten har sunket fra 73 prosent i februar til 59 prosent i mars.
  • Den største endringen i Frps bakgrunnstall fra februar til mars, er at partiet ikke vinner velgere fra Høyre i så betydelig stor grad som forrige måned.
  • Frp hentet 50.000 velgere fra Høyre i februar, nå er det kun 2.000. Tapet til Ap har økt fra 1.000 til 30.000.

Venstre

  • Dette er Venstres 19. måling på rad under sperregrensen.
  • Partiet ser 2-tallet for femte gang det siste året.
  • Venstre fikk 2,3 prosent i januar, 3,3 prosent i februar da det ble kjent at Frp forlot regjeringen. Denne måneden 2,7 prosent.
  • Det er oppsiktsvekkende at Venstre har flere velgere på gjerdet (hele 36 prosent av dem som stemte partiet sist), enn 2017-velgere som vil gjenta partivalget (kun 35 prosent).
  • Venstre har lavest lojalitet av stortingspartiene (35 prosent), Ap har nest lavest (58 prosent).
  • Venstre mister velgere til gjerdet (46.000 brutto), Høyre (7.300 netto), Sp (5.400 netto) og Ap (3.200 netto).
  • Velgerutvekslingen med MDG er positiv i Venstres favør for første gang på fem måneder.

Øvrige partier

  • SV ser 8-tallet for første gang på ett år. Økt lojalitet og flere velgere fra Ap er hovedgrunnen.
  • Senterpartiet er kun ett prosentpoeng mindre enn Høyre. Tross nedgang ligger partiet høyere enn i januar, da Frp var i regjering.
  • Kristelig Folkeparti måles over sperregrensen for andre måned på rad. Mindre lekkasje til Sp er største enkeltendring i bakgrunnstallene siste måned.
  • Rødt har vært over sperregrensen på fire av de seks siste målingene.
  • MDG har vært over sperregrensen ti målinger på rad.