Hopp til innhold

Skal han si «morna, Jensen»?

Det kan ikke utelukkes at Knut Arild Hareide setter norsk politikk på hodet før jul i et forsøk på å få KrF på rett kjøl.

Politikere ankommer NRK

For mange i Knut Arild Hareides KrF er Siv Jensen og Frp en hovedmotstander i en rekke saker. Flere av disse er villige til å kaste Solberg-regjeringen selv om det vil kreve en tydelig begrunnelse, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand. KrF har viktig

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Kristelig Folkeparti gikk til valg på en uløselig motsetning. Problemet har de slitt med siden. I september og november må Hareide vise landsstyret sitt veien ut av uføre.

KrF haltet seg gjennom en lang 2017-valgkamp med et forvirrende samarbeidsvedtak de selv knapt klarte å forklare, få trodde på og samarbeidspartnerne ikke klarte å forholde seg til.

KrF sa i november 2016 at de etter valget

  • selv ville søke regjeringsmakt,
  • ville støtte Erna Solberg som statsminister,
  • ikke ville regjere med Frp,
  • og dersom det ikke var mulig med en sentrum/Høyre-regjering; mest sannsynlig velge opposisjon.

Alternativene både var og er motstridende.

alle_fire

I valgkampen 2013 garanterte KrF at et borgerlig flertall skulle gi en eller annen form for borgerlig regjering. Selv sonderte de med Venstre, Høyre og Frp i Nydalen, men valgte å ikke gå inn i regjering.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Så langt har partiet droppet det første punktet, men levert på de tre siste. Tre av fire er ikke dårlig, men det har likevel bare gått dårligere for KrF.

Vippemakten gjør at partiet sliter med å avgjøre så mye som ikke er viktig for dem, og ikke klarer å profittere på seirene i saker som faktisk er viktig for egne velgere. Innsats og gjennomslag står ikke i stil med hva partiet får igjen.

Dersom partiet selv mener at nåsituasjonen ikke kan fortsette, et nytt forsøk med samarbeidsavtale ikke vil oppfattes som stor nok endring, har partiet i realiteten to valg:

  • Enten må KrF gå inn i regjeringen Solberg, hvor Frp selvsagt vil fortsette å sitte.
  • Eller så må KrF kaste Erna Solberg som statsminister, for eksempel ved ikke å støtte budsjettforslaget hennes før jul, og innsette en Ap-dominert regjering ledet av Jonas Gahr Støre, støttet av Sp og SV i regjering eller på Stortinget.

Solberg-støtten eller Frp-garantien brytes.

samarbeidsavtale

Fra 2013 til 2017 samarbeidet KrF og Venstre med Høyre og Frp-regjeringen gjennom en avtale i Stortinget. Avtalen ble ikke videreført denne perioden, og KrF har nå mindre forpliktelser med regjeringen, men forhandler likevel med dem om budsjettenighet og flertall i en rekke saker.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Den største endringen med KrFs vedtak foran 17-valget sammenlignet med foran 13-valget, var at KrF ikke lenger var en garantist for en Høyre-ledet regjering. Derfor er det fullt mulig at Hareide viser den sanne konsekvensen av det før jul: Å stemme mot Solbergs budsjett og innsette Jonas Gahr Støre som ny statsminister.

KrF kan søke regjeringsmakt med Ap og eventuelt også Sp. Sammen med SV vil de fire partiene ha flertall på Stortinget. NRK er kjent med at Hareide langt fra er fremmed for denne tanken, selv om sterke stemmer i partiet vil la seg overraske av en slik konklusjon.

Hareide må komme med en saftig og overbevisende begrunnelse uansett hvilket valg han mener er best for partiet.

Det vil bli skuffelse, raseri og utmeldinger enten man setter seg til Kongens bord med Siv Jensen, eller lar Støre plutselig erstatte Solberg.

Det vil bli skuffelse, raseri og utmeldinger enten man setter seg til Kongens bord med Siv Jensen, eller lar Støre plutselig erstatte Solberg.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Med seks av åtte Norstat/NRK-målinger under sperregrensen så langt i år og på snittet så langt i september, hva har egentlig KrF igjen å tape? kan man spørre seg. Svaret er fortsatt alt: KrF må komme over sperregrensen i 2021.

KrF kan tilby Solberg flertallsmakt

Hvorfor det plutselig skulle bli maktpåliggende å kaste regjeringen Solberg før det sjette budsjettforliket, vil virke merkelig all den tid KrF jo ved flere forlik har skrytt av alt de oppnår med regjeringen Solberg.

Velgerne som forlater KrF er ikke redde for å definere seg selv som borgerlige, eller stemme på borgerlige partier.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Blant velgerne som har forlatt KrF har hoveddelen gått til Høyre og Frp. KrF mister i mye mindre grad til venstresiden. KrF kan velge å tolke tallene slik at velgerne som går, ikke er redd for å definere seg selv som borgerlige, eller stemme på borgerlige partier.

Budsjettforhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringen og KrF starter.

Høyre, Frp og Venstre er fortsatt avhengig av KrFs støtte for å ha flertall i stortinget for budsjett og andre saker. Her fra budsjettforhandlingene i finanskomiteen.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

KrF-velgerne er også svært begeistret for Solberg. 65 prosent av dem mente hun er best skikket til statsministerjobben, kun 18 prosent foretrekker Støre, i NRKs statsministermåling i september.

KrF kan gi Erna Solberg en flertallsregjering, det er en god forhandlingsposisjon. De fire partiene har etter hvert en felles historie og med KrF inn i regjeringen, har det aldri vært mindre andel Frp i Solberg-regjeringen.

KrF kan tilby Støre ny start og mer makt

Solberg-regjeringsmotstandere i KrF vil enkelt kunne hente frem Venstres formkurve fra februar til i dag. Regjeringsdeltakelsen har så langt ikke gitt Venstre noe som helst synlig, stabil og varig vekst.

Regjeringsdeltakelsen har så langt ikke gitt Venstre noe som helst synlig, stabil og varig vekst.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Dersom Hareide peker på Støre vil han gi ham noe stort, nytt og viktig for Ap. Det er også en god forhandlingsposisjon. De vil være med fra start, men: De vil ha svært dårlig tid, og en regjering som starter midt i en periode, uten å kaste forgjengerne på en klar sak, vil ha en stor jobb med å begrunne sin eksistens, prosjekt og levere resultater før valgene i 19 og 21.

KrF-ere som vil lene seg til venstresiden, vil peke på at avstanden til et liberalistisk Frp og liberalt Venstre er stor og kanskje også større enn verdifellesskapet med Høyre i flere spørsmål. De vil si at i spørsmål om bioteknologi, aktiv dødshjelp, søndagshandel, alkoholpolitikk, sexkjøpslov, så er det ikke nok med Listhaug-kors og Israel-politikk fra Frp. Frp og Venstre er like når de vil ha mindre stat og lovgivning. I mange spørsmål gjelder det nettopp når KrF faktisk ønsker at staten skal sette rammer for den personlige friheten.

trio

Knut Arild Hareide kan kontakte Sp-lederen og Ap-lederen hvis han vil danne et alternativt flertall med SV. Sammen kan de fire partiene kaster Erna Solberg som statsminister.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

For mange KrF-ere er Frp en hovedmotstander når alt kommer til alt. For dem er det påfallende at det er nettopp når KrF har stått opp mot Frp, som i flyktningpolitikk, asylbarnspørsmål og «imamsleiking», at KrF har vist seg frem på en god måte.

De er villige til å si morna, Jensen! Selv om timingen kanskje ikke blir forstått.

KrF har i for lang tid unngått å ha en erklært hovedfiende. I det øyeblikket man utnevner Frp til det, vil det kanskje gjøre valgkamper enklere for KrF. Men det vil også ha sin pris.

Ap- og Sp-makt kan ha en nedside. For dem.

Hareide kan velge å se til Ap for første gang i KrFs historie. Det har potensielle nedsider for de viktigste deltakerne i et nytt samarbeid.

For all del: Å se for seg at Støre og Vedum sier nei til operasjon Ap-sentrum, er svært krevende. Støres eneste mulighet til å få mer positive avsnitt inn i kapittelet sitt i Aps historie, er å få kastet Erna Solberg. Om det skjer før jul eller i 2021, er ikke nødvendigvis avgjørende. For Senterpartiet er makt alltid viktig, men nettopp derfor er det viktig ikke å sitte i en upopulær regjering når det er klart for paradegrenen lokalvalg neste år.

En oppside for Ap vil være at makt og posisjoner kan virke samlende på et hardt prøvet parti. Den største nedsiden er at et Ap som lener seg enda mer mot sentrum, Sp og KrF, vil gjøre partiet sårbar for avskalling mot SV og Rødt. Er det noe vi har sett av målinger over tid det siste året, er det at venstresidevelgere sier nei til Ap og går mot mer radikale venstresidepartier. Et Ap som må kompromisse til høyre for seg, kan koste partiet dyrt på sikt. Nedsiden kan også være at en maktovertakelse kort tid før et viktig lokalvalg og uten en helt periode til å levere resultater, kan påføre Ap et nytt valgnederlag i 2021.

For Sp er lokalvalg en paradegren og partiet planlegger nå ut fra en rolle som fritt og populært opposisjonsparti nasjonalt, med mange ordførerkjeder å kjempe for og innen rekkevidde. Dersom regjeringen Støre ikke treffer planken de første 12 månedene, kan det bety færre ordførere for Sp. Det er en betydelig nedside for Sp.

SV vil trolig følge landsmøtevedtaket sitt og gå i forhandlinger. For dem er det store muligheter for politiske gjennomslag enten de blir del av en flertallsregjering Ap ser seg tjent med, eller blir nøkkelen til flertall i en fri posisjon på Stortinget.

KrF har fortsatt alt å tape

Før jul må KrF ta et valg. Hvis partiet tør å ta et valg som smerter, vil det skille seg fra de foregående, ødeleggende kompromissene hvor det viktigste har vært at ikke noen må bli skuffet.

Hvis Knut Arild Hareide tør å vise lederskap, må det bety at han tør å se flere utmeldinger.

Han vet at partiet fortsatt har alt å tape, men han må tørre å tape noe, for å kunne vinne noe.

Det eneste som er verre enn å skuffe noen, er trolig ikke å gjøre noe.

Som stort sett har vært svaret til nå.