Analyse

Solberg tvinges ut i spagaten

Høyre mister velgere i svært ulike retninger etter at Frp gikk ut av regjering. Det politiske landskapet er ganske endret, men likevel gjenkjennelig.

erna

Erna Solberg kan notere seg for Høyres svakeste Norstat-måling for NRK/Aftenposten siden november 2009. Velger tap til Frp er èn av årsakene til nedgangen.

Foto: Berit Roald

Den største enkeltendringen i velgerstrømmen fra januar til februar, er at Høyre går fra å hente 19.000 Frp velgere fra Frp til å miste 50.000 velgere til Frp.

At Høyre kommer dårligere ut av Frps regjeringsavgang enn Sp vil overraske mange.

Årsaken er at Høyre rent velgertaktisk får en ny utfordring på toppen av de eksisterende, mens Sp fortsetter å gjøre det de har gjort lenge.

Sp henter velgere både fra blå og rød side i politikken. Høyre henter samlet sett ikke velgere fra noe parti, men mister til alle.

Samtidig fortsetter Høyre å miste cirka 30.000 velgere til Arbeiderpartiet, og mister stadig flere velgere til Senterpartiet. Fra 37.000 til 54.000 på en måned. Dessuten slåss Høyre mot gjerdet i økende grad. 17.000 velgere var usikre i januar, nå er det 46.000 velgere.

Over 200.000 Høyre-velgere fra 2017 bryter med partiet denne måneden.

Høyre kan notere seg for sin svakeste Norstat-måling for NRK/Aftenposten siden november 2009.

Da hadde for øvrig Ap 35 prosent oppslutning og Sp 6,3 prosent. Siden den gang er Høyre kun tre ganger målt under 20 prosent.

Hvordan Høyre skal hente tilbake både de velgerne som går til hovedkonkurrenten om statsminister og styring (Ap), konkurrenten som ikke vil regjere med sentrumspartiene (Frp), og konkurrenten som ikke vil ha reformer og sentralisering (Sp), virker som en umulig spagat.

Der har Høyre havnet etter at Siv Jensen tok partiet sitt ut av den Høyre-ledede regjeringen.

Høyres gjennomsnittlige lojalitet siden kommunestyrevalget i fjor er 64 prosent, i februar er det redusert til 57 prosent.

0Qi4z_jw6r8

Jonas Gahr Støre klarer ikke mobilisere på borgerlig kaos alene, skriver kommentator Lars Nehru Sand. Ap mister velgere til sine egne potensielle samarbeidspartnere.

Foto: Vidar Ruud

Med sprekk i regjeringslaget og positiv velgerutveksling med Høyre, burde Ap gått frem på målingene. Det gjør de ikke.

Ap justeres ned og får sin svakeste oppslutning siden februar 2018, da partiet stod midt oppi metoo-sakene mot daværende nestleder Trond Giske.

Sammenlignet med januartallene er det nemlig gjenkjennelig fortsatt slik at Ap sliter på hjemmebane, selv om de henter fra Høyre. Velgergevinsten fra Høyre mer enn tapes i lekkasjen til Sp på 47.000 velgere. Legger man til velgerovergangen til SV, Rødt og MDG er det totale tapet til rødgrønne partier 105.000 velgere, 6500 flere velgere enn tapet var i januar.

Å vinne valget på å hente velgere fra Høyre på «trygg styring mot borgerlig kaos» er ikke nok for Ap i 2021. Eget tap til potensielle samarbeidspartnere er for stort.

Både Ap og Høyre kan notere seg at summen av velgere til Senterpartiet og Frp nå er på det høyeste på over ti år; til sammen 33,3 prosent av velgerne ville stemt på de to partiene.

Man må tilbake til valgkampen 2009 for tilsvarende nivå, da var Sp et lite parti.

Partibarometer februar 2020

Periode 27/1–2/2. 952 intervjuer. Feilmarginer fra 1–3,1 pp.
R
5,0 %
+1,4
SV
6,1 %
−1,1
AP
23,2 %
−2,9
SP
17,3 %
+1,6
MDG
4,3 %
−1,7
KRF
4,4 %
+0,8
V
3,3 %
+1,0
H
18,3 %
−4,1
FRP
16,0 %
+5,7
Andre
2,0 %
−0,8
Kilde: Norstat for NRK og Aftenposten

Hovedbilde

  • Frps fremgang på 5,7 prosentpoeng er største enkeltendring og statistisk gyldig.
  • Høyres og MDGs tilbakegang er også signifikante.
  • Ap+Sp+SV trenger støtte fra ett annet parti for å ha flertall på Stortinget.

Flertall

  • Ap+Sp+SV får 84 mandater og trenger ett til for flertall. Av disse har Ap 43. Rødt og MDG får hhv. 9 og 7 mandat.
  • Regjeringspartiene H+KrF+V får 41 mandater. Med Frp er tallet oppe i 69.
  • H+KrF+V+MDG ville gitt 48 mandater.
  • H+Frp+Sp ville gitt 91 mandater og stortingsflertall.

Frp

  • Dette er den beste Norstat-målingen for NRK/Aftenposten denne stortingsperioden. Vi må tilbake til september 2017, siste måling før valget, da partiet ble målt til 17,0 prosent.
  • Frp henter tilbake tidligere velgere i stort monn etter regjeringsavgangen.
  • Snittet for lojale velgere på målingene etter kommunestyrevalget og frem til og med januar var 52,7 prosent. I februar er det steget til 73,1 prosent.
  • Snittet for andelen usikre velgere er i samme periode 19,2 og redusert til 13,0 i februar.
  • Frp har en lavere oppslutning på byråets uvektede tall; her er forskjellen på Sp og Frp større enn barometerverdien viser. Dette kan si noe om hvem som svarer når Norstat ringer, men det kan også bety at deler av Frps nivå ikke er like solid som Sps nivå.

Senterpartiet

  • Senterpartiets barometerverdi på 17,5 er på nivå med partiets snitt fra kommunestyrevalget til januar på 17,3 prosent.
  • Senterpartiet hentet 76.000 velgere fra de fire ikke-sosialistiske partiene i januar, i februar har det steget til 94.000.
  • Senterpartiet hentet 40.000 velgere fra Ap i januar, i februar steget til 47.000 velgere.
  • Senterpartiet henter samlet sett velgere fra samtlige stortingspartier.

KrF

  • Dette er KrFs første måling over sperregrensen siden april 2019.
  • Totalt 9 målinger på rad har partiet vært under 4 prosent.
  • KrF styrker lojalitet betydelig til 87 prosent, høyeste nivå siden november 2017.

Venstre

  • Venstre har vært under sperregrensen 18 målinger på rad, siden juni 2018.
  • Venstre har vært over sperregrensen på kun 3 av 27 målinger denne stortingsperioden.
  • Andelen usikre Venstre-velgere er høyere nå (25 prosent) enn snittet av målingene fra kommunestyrevalget til og med januar (20,4 prosent).

Øvrige partier

  • SV går svakt ned, men har nå et halvt år sammenhengende med oppslutning over 6 prosent, som var valgresultatet i 2017.
  • MDG går signifikant ned, men er fortsatt over sperregrensen. Summen av MDG og Rødt er større enn SV.
  • Rødt hjelpes over sperregrensen hovedsakelig av velgergevinst mot Ap (30.000) og SV (19.000).