En passende strid

Mann mot kvinne. Oslobenken mot Troms-benken. Relativt ny partibok mot lang erfaring. Folkelig aktivisme mot klima-flinkis. Store bokstaver mot lange kronikker.

Det som kan være SVs neste partileder, dog på lang sikt. I det en gang så radikale partiet. Med museumsvoktere, feminister, organisasjonsfolk og kverulanter i medlemskartoteket.

Det kunne vært duket for strid, splid og spetakkel.

Likevel har kampen mellom stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes foregått med innestemme så langt.

Selv om noen kaller det et veivalg for partiet. Andre sliter med å se forskjellen på de to.

Det er et slags veivalg fordi Kaski har en klar miljø- og fordelingsprofil fra sin tid i miljøbevegelsen og nåværende posisjon som finanspolitiker. Fylkesnes sees i større grad som en person som kan komplettere SVs ledelse og bredde ut profilen til å handle om mer enn miljø og fordeling. Næringspolitikk, fiskerinæringen og kysten, for å nevne noe.

Jo da, det er noen skillelinjer, men de er ikke store.

Oslo-kandidaten er for eksempel vokst opp i Kirkenes. Begge er stortingspolitikere og jobber til daglig i den politiske Oslo-bobla, om Fylkesnes aldri så mye roper kystopprør.

Gemyttlig debatt

SVs nestlederduell er en passende intern «strid» fordi alle som ytrer seg er mer for den de er for, enn de er mot motstanderen. Fylkesnes er ikke uenig med Kaski i det vesentlige i klimapolitikken, han vil bare vektlegge noe annet i tillegg. Kaski er ikke uenig i at SV trenger svar på mer enn klima og fordeling, hun mener bare at de to hovedsakene til partiet rett og slett er viktigst.

• Les Lars Nehru Sand: Har behov for Høyre-sveip over hele landet

Uansett hvem som vinner, vil ikke SV stå splittet igjen med sår som vil prege partiet fremover.

Som vi vet kan opprivende personkonflikter i partier meget vel risikere å gjøre det. Samtidig er det absolutt noe i frasen om at «det er et kvalitetstegn at det er kamp om plassene».

Sånn sett er SVs nestlederduell perfekt.

Ved inngangen til landsmøtehelgen er det umulig å spå en vinner. Selv om Kaski ligger godt an i store deler av det etablerte partimiljøet, hos klimaopptatte og feministisk innstilte partimedlemmer, er ikke en eventuell ledelse stor nok til at det ikke vil avgjøre hva alle dem som ikke ennå har bestemt seg faller ned på.

Dem er det mange av i et parti med sterk medlemsvekst. Fylkesnes gjør det bedre blant delegater fra nord og delegater som synes hans nærings- og fiskeripolitiske plattform er et viktig fundament. I deler av LO-SV står han også godt.

Et annet trekk verd å merke seg, kanskje nettopp fordi det virker rart å understreke det: Begge kandidatene ser det som naturlig at SV søker makt. Selv ikke når en potensiell utfordrerposisjon i ledelsen blir ledig, er det (i det minste én) kandidat til vervet som representerer seg selv eller en fløy som ikke vil søke makt, og/eller utfordrer ledelsens syn på utenriks- og forsvarspolitikken.

Strømninger og meninger som var en helt vanlig del av partiets interne brytninger ved inngangen til dette århundret er en halv generasjon senere langt mindre fremtredende.

Noen ser på helgens nestledervalg som et indirekte valg av partiets neste leder. Det trenger det ikke være, også den dagen Kirsti Bergstø skal erstattes, kan partiet innsette en fremtidig arvtager til dagens partileder Audun Lysbakken. Hvor mange år fremover han sitter er for tidlig å antyde, slik det ser ut nå vil både han og partiet mene det bør være lenge.

På den andre siden

En sak som faktisk skiller de to nestlederkandidatene og attpåtil skal behandles på helgens årsmøte, er synet på vindkraft på land. Her møtes det intuitive SV-målet om mer grønn energi med SV-målet om færrest mulig inngrep i naturen.

Fylkesnes vil ha midlertidig stans i bygging på land, Kaski vil ikke i utgangspunktet være motstander av prosjekt også der natur må vike for klima.

Det er flere slike målkonflikter, man kan kanskje si hyggelige møter med seg selv i døren, som skal finne sted inne i landsmøtesalen på Gardermoen. SV legger til grunn en ganske «hard» analyse av arbeidsinnvandringens konsekvenser. Partiet peker på at billig arbeidskraft de siste årene i flere bransjer og steder har presset priser, lønninger og arbeidstakeres rettigheter. Samtidig skal delegatene ta stilling til om at «alle bør ha mulighet til å flytte til et sted der de kan finne arbeid og skape et godt liv for seg og sine.»

Diskusjonen om bompenger er et annet eksempel. SVs analyse tilsier at bompenger er et godt eksempel på både brukerfinansiering, trafikkregulerende tiltak, enkelte steder kilde til kollektivfinansiering og ofte et eksempel på at forurenser betaler. Samtidig slår bompenger svært skjevt ut fordelingspolitisk. 50 kroner i bompassering er lommerusk for noen, dyrt for andre. Derfor foreslår Rogaland SV at GPS-basert veiprising kombinert med en mer inntektsgradert takstsystem, er en bedre og mer rettferdig ordning enn dagens.

• Les Lars Nehru Sand om SV før 2017-valgkampen

Målkonflikter og persondebatter til tross.

Det er mange år siden sist SV har stått foran et roligere landsmøte. Lysbakken har hatt en famlende start som partileder, men har de siste årene spisset SVs profil til noe velgerne har satt pris på. Det er folksomt på venstresiden med et MDG og Rødt inne på Stortinget og et fortsatt maktsøkende SV.

Lysbakken har likevel skapt et politisk prosjekt for SV som står seg godt over tid.