Jeg dristet meg til å takke ja til å delta i programmet «Norsk nok» og det er jeg glad for i dag. Jeg var skeptisk før det hele rullet i gang, usikker på hvorvidt det var korrekt å ytre sin mening om innvandring, integrering, segregering og hva det vil si å være norsk i det offentlige rom – det er tross alt et betent tema.
Men vent, hvorfor skal det egentlig være så betent, lever vi ikke i et demokrati med ytringsfrihet? Er det grunn til å frykte represalier? Ja dessverre omfattes ethvert kritisk blikk på denne delen av samfunnsdebatten med en mulighet for både represalier og kritikk.
Jeg var også svært spent på hvordan det ville være å bo sammen med 7 andre individer av ulik herkomst og religiøs retning. Mennesker jeg på forhånd ikke visste noe om. Bortsett fra at jeg noen få dager før hadde sett bilder av dem.
Og jeg var bevisst på at jeg fikk rollen som privilegert vestkant-frue, noe som er langt fra det jeg selv oppfatter meg som. Jeg er snarere en sliter som alltid har stått på egne ben og forsørget meg selv og mine barn. Jeg er heldig i forhold til mange andre, men det har ikke vært gratis og uten utfordringer.
SE ALLE EPISODENE: Hele «Norsk nok».
LES OGSÅ: Rama Jama fra «Norsk nok», om vennskapet med Mona.
Nyansene mangler
Nå er jeg svært glad for at jeg valgte å delta. Jeg er blitt ennå mer bevisst hvor viktig det er å utfordre seg selv, utfordre sitt tankesett, sine normer og verdier. Det å by på seg selv på denne måten er veldig skummelt. Det er lett å snakke seg selv ned, være kritisk, peke på de ting man ikke liker ved seg selv og glemme det som fungerer bra og å se det store bildet.
Jeg var både spent og litt redd for hva som ville komme. Hva synes barna, familien, venner? Vet jeg egentlig hva min omgangskrets mener om temaet? Jeg ble glad for å se at jeg fikk et hav av tilbakemeldinger – positive tilbakemeldinger – fra kjente og ukjente. Fra etnisk norske og fra venner blant minoritetsgrupper.
Flere av tilbakemeldingene handlet om at det var «godt at vårt syn også blir representert». Stemmer det egentlig? Kommer ikke et etnisk norsk syn godt nok frem i debatten? For meg er det langt tydeligere nå: Debatten om innvandring er ikke nyansert nok.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Trues til taushet
At debatten er svært viktig er det ingen tvil om, se lørdagens artikkel i Aftenposten om skribenten Amal Aden som blir slått ned av to somaliske kvinner, som trues på livet og blir kalt en «skam for somaliere». Eller Florence Aryanik, sentralstyremedlem i Ungdom mot rasisme, som trues til taushet med trusler om juling, voldtekt og drap. Se muslimske kvinners frykt for at vårt samfunn får lov til å utvikle seg i retning av det de har forlatt, flyktet fra.
Lily Bandehy formulerer det så klokt i sitt innlegg, som siste tiden har versert på Facebook:
Jeg flyktet fra Persia, et Persia som fikk sin grunnlov 1907 og som hadde stemmerett for kvinner tre år før Norge innførte det. Et fritt land der kvinner var aktive i alle deler av samfunnslivet – frem til revolusjonen og Khomeini kom til makten og tok fra kvinnene alt. Den iranske grunnloven ble byttet ut med sharialover og tvang kvinnene til taushet, vekk fra gatene og samfunnsdeltagelse og inn i hijaben.
Ikke det at jeg personlig har noe imot hijaben, jeg har nå lært at enkelt kvinner føler seg hjemme i den og at de selv har valgt sitt hodeplagg. Men den hører ikke hjemme i kombinasjon med en uniform, på det punktet er jeg like klar etter som før Norsk nok.
Mangfold og impulser
Jeg synes at mangfold er berikende.
Jeg liker impulser fra andre land, fra andre kulturer. Men jeg vil at Norge skal være Norge, i dag og i fremtiden. Vi har opparbeidet oss noen rettigheter, vi har frihet til å velge yrke, utdanning og legning for å nevne noe.
Dessverre ser man at demokrati og ytringsfrihet oppleves svært forskjellig i ulike kulturer og at demokrati og ytringsfrihet ikke gjelder for alle. Ytringer på tvers av religiøse retninger utløser trakassering og radikale synspunkter og retninger får vinne frem i demokratiets navn. Er det dette vi vil ha?
Med en sterk økning i innvandring, familiegjenforening og antall barnefødsler blant minoritetskvinner, står vi i ovenfor et senario der populasjonskurver krysser hverandre innen overskuelig fremtid. Det vil kunne være flere med innvandrerbakgrunn enn etnisk norske i Oslo. Første bydel i Oslo der vi ser dette fenomenet er Søndre Nordstand.
Hva er norsk kultur?
Jeg har selv bodd utenfor Norge i nesten 11 år, min opplevelse var at jo lengre jeg bodde ute, desto mer ble jeg opptatt av norsk kultur og tradisjoner.
Hva om dette er en generell trend for alle som forlater sitt land og sin kultur, og ikke bare meg? Hva skjer da med norsk kultur? Her hvor vi sliter med å få et entydig svar på hva norsk kultur egentlig er.
Da jeg i «Norsk nok» besøkte Gran skole opplevde jeg barn med norsk pass som ikke opplever å være norske. Og ikke et vondt ord om dem, de var høflige, nysgjerrige, kunnskapsrike og positive. Men hva skjer med norsk kultur hvis vi ikke ivaretar den og lærer våre nye landsmenn noe om vår historie?
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Bakkekontakt i debatten
Lily Bandehy synes vi går for langt i å gi slipp på den norsk grunnkulturen:
Våre politikere har allerede «solgt mye av den norske grunnkulturen.» Jeg som er en muslimsk innvandrer legger merke til hvordan landet har endret sine tradisjonelle trekk med svekkelse av julefeiringer i skolen, all halalmat, atskillelse av jenter og gutter i skolefag, til og med de små, søte, rosa grisetegningene har forsvunnet fra barneavdeling på sykehus ...
Jeg må si meg enig med henne, det er grunn til bekymring, det er grunn til å ta en fot i bakken og tenke nøye over dette nå.
Å gjøre alle rett blir dessverre ofte å gjøre alle urett. Og er det riktig å støtte alt? Er det riktig å støtte for eksempel noe som ser ut til å være en radikal muslimsk studentorganisasjon? Vil vi ha mer av dette i Norge?
Vi respekterer andre lands kulturer når vi som turister eller forretningsreisende er på besøk, vi dekker oss til, respekterer forbud mot alkohol, respekterer at en kvinne ikke går alene osv.
Når og hvordan skal vi respekteres? Hvis vi ikke selv setter normen er jeg redd at vår kultur går tapt.
Derfor er jeg glad for å være en del av Norsk nok, en del av debatten. Det er en debatt vi alle må ta, sammen. Å melde seg ut av den er i beste fall feigt og i verste fall farlig.
