Hopp til innhold
Kronikk

Salmene står sterkere enn på lenge

Salmeboka er ikke bare forbeholdt dem som går i kirken søndag formiddag – den er en del av breddekulturen. Det er det grunn til å juble for.

Salmeboka minutt for minutt

SE: Direktesending av "Salmeboka minutt for minutt".

NRK viser denne helgen frem salmeboka, minutt for minutt, salme for salme. Hver søndag møtes fortsatt hundretusener av nordmenn til messe og bærer videre en salmetradisjon som er et viktig kjennetegn ved den protestantiske delen av kristenheten.

Men salmer er også blitt breddekultur. Det har ikke alltid vært slik. I min barndom på 50- og 60-tallet sang vi salmer på skolen og kunne daglig støte på dem i morgenandakten i radioen.

Men for de fleste var sjangeren forbundet med noe påtvunget, med pugging i kristendomstimene og dannet oppførsel i begravelser eller ved barnedåp. Akkompagnementet var oftest gitt: Piano eller orgel, om ikke et kor sang dem uten tonefølge.

Sjangeroverskridende

Enkelte salmer og åndelige sanger var allerede på den tiden store slagere. Men de tilhørte et godt voksent publikum. De kunne høres i «Ønskekonserten» på mandager, og vi som var barn og unge på den tiden holdt ut både «Barnatro», «Kjærlighet fra Gud» og «Jeg er i Herrens hender» mens vi ventet på poplåten som kom til slutt i sendingen.

Salmer er også blitt breddekultur. Det har ikke alltid vært slik.

Erik Hillestad

I dag er salmer noe man kan høre fra artister i alle aldre, og de er sjangeroverskridende, fra klassisk, via jazz og folkemusikk til pop og rock.

De synges ikke bare i bel canto-stil til orgel i kirken, men fra konsertscener og som fellessang under store folkemøter eller når en tragedie har rammet bygda eller landet.

SE SENDINGEN: Salmeboka minutt for minutt

Redusert til en vare?

Noen vil som en følge av dette si at salmen i vår tid er redusert til en vare som konsumeres og lyttes til som underholdning, og hele den moderne performance-kulturen med stjerner og kjendiser er salmens opprinnelige funksjon fremmed.

På den annen side er det interessant at salmen har fått en ny funksjon som lyd-tapet for mennesker i alle aldre. Det er neppe den dårligste formen for omgivelser.

Og takket være artisters invasjon i kirkene året rundt og den aktualitet som salmen har fått som populærkultur i mange stilarter, står den som uttrykksform sterkere enn den har gjort på lenge.

SE: TV-seernes #nrksalme-bilder

«Skikkelig» salme

Det finnes flere definisjoner på hva en salme er. Noen sier at det er menighetens fellessang i bunden form. At den hører hjemme i autoriserte salmebøker. Men det går an å definere sjangeren bredere.

Takket være artisters invasjon i kirkene året rundt, står salmen som uttrykksform sterkere enn den har gjort på lenge.

Erik Hillestad

For min egen del vil jeg si at salmer er et sangpoetisk destillat av menneskers troserfaring. Det betyr at også et enkeltmenneskes uttrykk i form av en sunget tekst kan være en salme, selv om den ikke står i salmeboka.

Det sies at bare tekster som alle i menigheten kan kjenne seg igjen i og gi sin tilslutning til, er en skikkelig salme. Jeg vil hevde at et slikt syn utelukker mange av Bibelens egne salmetekster og hymner. Mange av Bibelens salmer i «Salmenes bok» har preg av et individs svært personlige opplevelser av Gud, troen, tvilen og livet.

På samme måte som all god kunst, gjør de krav på å si noe som kan ha gyldighet og relevans for flere enn kunstneren, men de er likevel ikke skrevet slik at alle til enhver tid kan gi sin tilslutning til dem.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Salmestatus

En salme har ofte en karriere. Den kan fødes som en vise. Så kan den gjøre opprykk gjennom at mange mennesker tar den til seg i fellesskap eller andakt. De beste salmene er ofte de som har tvunget seg fram som utbrudd i hjertets vulkan hos en sanger og deretter levd en stund på folkemunne før de havner i salmeboka eller får en salmestatus. Et godt eksempel er «O bli hos meg», skrevet av Henry Francis Lyte i 1847, like før han døde av tuberkulose.

Iblant skrives det salmer på bestilling. Da hender det at salmen hopper over noen karrieretrinn og defineres som salme før livet selv har lutret den. Det kan likevel gå svært bra, og vi har noen gode eksempler på at slike bestillingsverk har fått stor betydning, for eksempel «Noen må våke» av Svein Ellingsen og Trond Kverno, bestilt av Norges Kirkesangforbund i 1975.

LES: Her er dei mest populære salmane

Heftige diskusjoner

Det har ofte vært følelsesladde diskusjoner rundt salmer. Det henger sammen med den autoritet en salme ofte får. Den fremstår tradisjonelt som et uttrykk for den offisielle kirkelige lære. Iblant har striden også stått om forskjellig teologisk ståsted. Fra vår egen tid kjenner mange debatten om Alf Prøysens

En salme har ofte en karriere.

Erik Hillestad

«Julekveldsvise», som nå har fått plass i salmeboka.

Kirken har i det siste vektlagt salmebokas funksjon som allsangbok for menigheten. Dette er en innsnevring av tidligere tiders bruk av boka. For mange har den vært en andaktsbok, full av poesi til oppbyggelse og meditasjon. Den har vært en del av hjemmets bibliotek. En samling med kraftfulle vitnesbyrd om hvor trøst er å finne for den som leter.

Samles om salmen

Å si at en salme er dogmatikk på vers er en reduksjon. Ofte uttrykker salmene hvor utilstrekkelig troens læresetninger kan være i forhold til livet.

Det kan være grunn til å juble over at folk også utenfor denne krets tyr til salmer når det røyner på, når vi som større fellesskap møtes for å bearbeide sorger og gleder. Den gamle tanken om at en salme kan berge en sjel gjennom død og grav, er supplert av et mer kollektivt aspekt: Når katastrofen møter oss, da samles vi alle om salmistenes destillat av livets og troens dypeste erfaringer.