NRK Meny
Kronikk

Særbehandlingen av samene er urimelig

Jeg vokste opp i et hjem i Finnmark hvor samisk var ett av språkene. Hvorfor skal jeg tildeles særskilte privilegier kun på grunn av min avstamming?

samer

Samiske kofter med all sin fargeprakt er for mange er noe av det mest eksotiske man kan vise frem i Norden. Men reflekterer klesdrakten egentlig en tilværelse som i 2013 bør gi særbehandling. Nei, mener kronikøren, som selv er same.

Foto: Berit Roald / Scanpix

Programserien «Den stille kampen» på NRK har aktualisert samepolitiske spørsmål. Temaene har vært mange og omfatter blant annet samenes historie, deres situasjon i dagens samfunn, råderetten og Sametinget. Gjennomgangstonen hos mange stemmer i serien, som ellers i samfunnsdebatten, har vært mer selvråderett og mer særbehandling av samene i Nord-Norge og Nordkalotten for øvrig.

Men er dette egentlig nødvendig, eller får vi som er av samisk ætt mer særbehandling enn det vi har krav på – eller behov for?

SE OGSÅ: Førpremiere på siste episode av «Den stille kampen» (sendes på NRK2 klokken 19.45 i kveld)

Basert på avstamming

Sametinget og dets støttespillere arbeider ufortrødent for at Sametinget skal bli tildelt stadig større politisk makt. Tingets valgmanntall er ment å gi forsamlingen politisk legitimitet. Dette manntallet baserer seg ikke på felles språk, ikke på felles kultur og ikke på felles geografisk tilhørighet, men på avstamming.

Urfolksbegrepet er verken vitenskapelig, språklig eller politisk avklart.

Jarl Hellesvik

I Sametingets argumentasjon for å bli tildelt stadig mer politisk makt, benytter de seg særlig av det at Norge har ratifisert ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Denne konvensjonen er ment å gjelde for befolkningsgrupper som i den engelske konvensjonsteksten kalles «indigenous and tribal peoples», som korrekt oversatt til norsk er «innfødte stammefolk». I stedet har man systematisk argumentert for at konvensjonen gjelder for «urfolk» og stammefolk. Urfolksbegrepet har man så fått offentligheten og allmenheten i Norge til å tro på uten at det er verken vitenskapelig, språklig eller politisk avklart.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Fraviker likhetsprinsippet

Det som vel mere enn noe annet forteller at det er innfødte stammefolk det dreier seg om, er innholdet i artiklene 9 og 10 i konvensjonen. Der påbys det at medlemmer av disse befolkningsgruppene skal behandles annerledes rettslig enn resten av befolkningen om de forbryter seg imot landets lover. Det heter til og med at «Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes». Konvensjonen påbyr altså at man skal fravike prinsippet om likhet for loven.

Det blir en smule komisk når høgt utdannede, veltilpassede og urbane personer av samisk avstamming blir omtalt som ‘urfolk’.

Jarl Hellesvik

Det som innholdet i disse to artiklene forteller veldig tydelig, er at konvensjonen umulig kan være ment å gjelde for befolkningsgrupper som er integrert i det samfunnet de lever i, for ikke å snakke om de som også er assimilert inn i det øvrige samfunnet i det landet de bor i. Og samene, eller de som er av samisk avstamming i Norge, er hundre prosent integrert i det øvrige samfunnet i Norge og nærmest helt assimilert. Det blir derfor en smule komisk når høgt utdannede, veltilpassede og urbane personer av samisk avstamming blir omtalt som «urfolk».

LES OGSÅ: «Selvsagt skal urfolk ha selvbestemmelse» av Egil Olli

LES OGSÅ: «Samenes krav ligner nasjonalisme»
av Lasse Efskind

Hevet over andre minoriteter

Det er aldri blitt utredet om samene, eller de som er av samisk avstamming i Norge, lever under forhold som gjør at ILO konvensjon nr. 169 er relevant for denne befolkningsgruppen. Årsaken er nok at man på sentralt politisk hold har vært pinlig klar over at de ikke lever under slike forhold.

Det er heller ikke blitt utredet om visse samepolitiske lover og ordninger kan være rasistisk eller ligger i rasismens grenseland og dermed bryter med innholdet i FNs konvensjon mot alle former for rasediskriminering.

Det er ikke blitt utredet om visse samepolitiske lover og ordninger kan være rasistisk eller ligger i rasismens grenseland.

Jarl Hellesvik

Årsaken til at den samepolitiske bevegelsen har vunnet så mye fram med sine krav om permanente, politiske privilegier, er at sentrale politikere og embedsmenn tror på forestillingen om at den norske staten er folkerettslig forpliktet til å imøtekomme kravene. De har akseptert forestillingen om at samene er et «urfolk» eller en «ILO 169 populasjon». Dette er også grunnen til at myndighetene behandler samene eller de som er av samisk avstamming som så spesielle, høgt hevet over andre nasjonale minoriteter i Norge.

Elitemantall?

Den andre vrangforestillingen som har festet seg er at vi som er av samisk avstamming er marginalisert og politisk undertrykt og derfor må tildeles særskilte, ekstraordinære, permanente politiske rettigheter for å klare oss i Norge.

Det er feil at vi som er av samisk avstamming er marginalisert og politisk undertrykt og derfor må tildeles særskilte, ekstraordinære, permanente politiske rettigheter for å klare oss i Norge.

Jarl Hellesvik

Hva er så realitetene? For å nevne noe: Samtlige stortingsrepresentanter fra Finnmark står innmeldt i Sametingets valgmanntall. Fylkesordføreren og en rekker ordførere det samme. Over 30 prosent av kommunestyremedlemmene i Alta og Hammerfest står innmeldt der.

Jeg har kikket på sammensetningen av de innmeldte i Hammerfest kommune. For å si det sånn: Manntallet bærer ikke preg av å være en forsamling som har det fælt, eller sitter nederst ved bordet når det gjelder politisk makt og økonomisk og sosial stilling. Det er forunderlig at ingen ennå har gjennomført et sosiologisk studium av sammensetningen av Sametingets valgmanntall.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Verdipolitisk spørsmål

Et berettiget spørsmål man må stille seg i denne sammenhengen, er om dette er en befolkningsgruppe som trenger beskyttelse av ILO konvensjon nr. 169.

En bærebjelke i den demokratiske ide, er at ingen skal forskjellsbehandles med utgangspunkt i sin avstamming. Årsaken til dette er at vi alle er uforskyldt når det gjelder hvem vi nedstammer ifra.

Jeg vokste opp i et hjem i Finnmark hvor samisk var ett av hjemmespråkene. Jeg skiller meg ikke ut fra den øvrige befolkningen når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse, seder og skikker. Hvorfor skal jeg tildeles særskilte, ekstraordinære, politiske, permanente privilegier kun på grunn av min avstamming? Dette er et viktig verdipolitisk spørsmål som krever et verdipolitisk svar.