Rydd opp i rekkene

Jeg ønsker at Miljøpartiet de Grønne blir et parti som fører mer åpenhet og demokrati inn i politikken. For å klare det må vi rydde opp i våre egne rekker.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) sin oppsummerende pressekonferanse i Oslo, Rasmus Hansson i forgrunnen.

'Partiets prinsipper om et medmenneskelig samfunn, med mangfold og solidaritet, har blitt motarbeidet internt' skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt fra Miljøpartiet De Grønnes pressekonferanse i Oslo i 2014 med Rasmus Hansson i forgrunnen.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix
Hilde Lengali byline
Tillitsvalgt i MDG
Kronikkvignett Ytring

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har vært gjennom en periode med suksess og vekst. Jeg har, som medlem av sentralstyret, jobbet tett med partiets øverste ledelse i denne perioden. Det har vært givende – og utfordrende. Partiets prinsipper om et medmenneskelig samfunn, med mangfold og solidaritet, har blitt motarbeidet internt.

Det har vært personer i partiet som har stilt kritiske spørsmål og varslet om feil i flere viktige saker. Disse har nærmest rutinemessig blitt avfeid, mistenkeliggjort eller anklaget for å ville ødelegge for partiet. Mange av dem som har kritisert er nå ute av partiet, eller er degradert til mindre viktige roller. Noen har sluttet å kritisere for å beholde sin posisjon.

Det er farlig for en organisasjon når kritikk avvises, eller kritikerne av den mistenkeliggjøres, og det er uforenlig med å være et politisk parti som har medmenneskelighet som prinsipp.

Dette handler om partikultur, og det er den øverste ledelsen som må gå foran når partikultur skapes.

Skadelig mistenkeliggjøring

I politikken kan det være tøft. Men kynisme og posisjonering behøver ikke å være regelen. Det er mulig å bygge en organisasjon som etterlever de verdiene som er kjernen i grønn politikk: medmenneskelighet, solidaritet og demokrati.

Mange av dem som har kritisert er nå ute av partiet, eller er degradert til mindre viktige roller.

For å klare det må vi bygge opp en partikultur og strukturer som gjør dette mulig, og velge ledere med empati og mellommenneskelig kompetanse, som skaper trygghet og får frem det beste i folk. Dette er ikke naivt – det er tvert imot den eneste måten vi kan bygge et parti for alle, ikke primært for en politisk elite. Det er et poeng at den grønne bevegelsen er tuftet på motstand mot det autoritære og elitistiske.

Demokrati handler om å høre et mangfold av stemmer på en best mulig måte før vi tar avgjørelser. Der det er makt og innflytelse å vinne er det ekstra viktig med gode strukturer som legger til rette for transparens i organisasjonen.

Hvis ledelsen i en organisasjon ansetter eller innsetter venner eller andre man har tette bånd til, er det problematisk på flere måter: Det bygger allianser i deler av organisasjonen og skaper et innenfor og et utenfor, og det kan utvikle en skadelig mistenkeliggjøring. Hos De Grønne har vi sett tendenser til manglende bevissthet på denne utfordringen.

Fryktkultur

Åpenhet kan være vanskelig, og forutsetter en kultur som ikke er basert på frykt. Dialog kan være utfordrende, og fungerer bare når alle er interessert i å lytte til hverandre. Men åpenhet og dialog er mulig, og det er den mest effektive måten å kommunisere på, når viljen er til stede. Raus og inkluderende ledelse er mulig, og heldigvis etter hvert anerkjent både i næringsliv og organisasjoner.

Der det er makt og innflytelse å vinne er det ekstra viktig med gode strukturer som legger til rette for transparens i organisasjonen.

Jeg ønsker inderlig at De Grønne blir partiet som bringer en mer åpen og demokratisk kultur inn i politikken. Men da må vi tørre å ta dialogen med oss selv og rydde opp i egne rekker.

Landsstyret er partiets høyeste organ mellom landsmøtene og har nå ansvar for hvilken vei partiet skal velge videre.

Jeg håper det blir den medmenneskelige veien.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talsperson, Une Aina Bastholm, svarer følgende på kritikken:

Det er synd at Hilde Lengali sitter igjen med inntrykket av at prinsipper om et medmenneskelig samfunn, med mangfold og solidaritet, har blitt motarbeidet internt. Jeg opplever at alle tillits- og folkevalgte deler det samme verdigrunnlaget om å jobbe for et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse, selv om vi også i De Grønne kan vi være uenige om veien dit. Jeg kjenner meg ikke igjen i den alvorlige påstanden om at det skal eksistere en ukultur hvor kritikk blir rutinemessig avfeid. Jeg mener det er – og skal være – stor takhøyde i De Grønne for å komme med kritikk, og rom for å ha ulike synspunkter, men denne kritikken fra Lengali viser at vi må jobbe for å bli enda bedre.

Videre opplever jeg at De Grønne har grundige prosesser og retningslinjer for nasjonale ansettelser og valg til nasjonale verv. Dette er spesielt viktig i et lite parti hvor det ikke er uvanlig med interne søkere ved ansettelser. Utvelgelse skjer på basis av kvalifikasjoner og egnethet, og interne søkerne blir vurdert på lik linje med andre. Jeg deler Lengalis mål om at Miljøpartiet De Grønne skal bidra til mer demokrati og åpenhet i norsk politikk.

Vi i ledelsen er enige i at vi som parti skal være selvkritiske og se på hvordan våre egne prosesser og strukturer kan bli bedre. Vi ønsker alle forslag til hvordan vi kan gjøre det velkommen. De Grønne har et levende partidemokrati hvor det er kort vei fra å engasjere seg til å påvirke, og at alle medlemmer har mulighet til å påvirke organisasjonens retning gjennom å engasjere seg i sine lokal- og fylkeslag. Vi viser åpenhet ved å blant annet å legge ut referatene fra våre sentralstyremøter på internett, slik at alle kan få innsyn i hvilke saker som behandles og beslutninger som fattes. Vi har også et lobbyregister som viser hvilke organisasjoner og bedrifter vår stortingsgruppe har møter med.