Hopp til innhold
Kronikk

Russisk rulett med fars kjærlighet

Kvinner sitter ofte igjen som økonomisk taper etter et brudd og blir kompensert for det. Menn som har sikret seg dårlig emosjonelt blir straffet for det.

Far og son

'I en rettssak skal mannen gjennomgås med lupe, ikke fordi retten tror det er noe galt med ham, men fordi han er mann', skriver Gunn Hild Lem om barnefordelingssaker.

Foto: Sandro Di Carlo Darsa / AltoPress / Maxppp

Fem menn har fortalt sine skilsmissehistorier i radiodokumentaren «Fedrene – kampen om barna» på P2. Det var rystende å høre på. Fraskilte fedre har fortalt om sine tap før, men hver enkelt historie er brutal. Det mest rystende er likevel bildet som blir tegnet av at deres skjebne ikke er unntak og ulykker. Det er villet politikk.

Dagens likestillingspolitikk er russisk rulett med menns kjærlighet. Først ber vi dem knytte seg tettere til barna sine. Ta mer og mer permisjon. Trille turer. Skifte bleier. Jegeren, «skaffedyret», den som viser ansvar og kjærlighet for og til familien ved å trygge deres eksistens materielt, er blitt en latterlig figur. Nå skal mannen være nær. Kjenne på følelsene sine. Oppleve det gode liv med barna. Og mange menn gjør det.

Fortsatt meningsfullt

Men så ryker samlivet mellom de to voksne, som det så ofte gjør. Kanskje mannen har oppført seg som en idiot. Menn gjør ofte det. Kanskje kvinnen har oppført seg som en idiot. Kvinner gjør også ofte det. Kanskje gikk de bare lei.

Det skal gå bra likevel, tenker mannen. Livet er jo fortsatt meningsfullt. Jeg har jo fremdeles barna.

Jegeren, «skaffedyret», den som viser ansvar og kjærlighet for og til familien ved å trygge deres eksistens materielt, er blitt en latterlig figur.

Gunn Hild Lem, skribent

Her må vi ta et skritt ut av historien og korrigere mannen. Han har tydeligvis ikke fått med seg at likestillingen i Norge er et ferniss. Den offisielle politikken er at menn og kvinner ikke bare er likestilte, de er like. Gitt like forutsetninger vil begge parter gjøre like valg og sikre seg selv like godt på alle felt.

LES: Barnefordeling eller barnedeling?

Mannen styrer økonomien

Det vet vi jo alle ikke stemmer. Enten det skyldes gener eller sosialisering, er det bare å lese aviser for å finne ut at kvinner ikke sikrer seg økonomisk i parforholdet. Ikke bare jeg eller venninna mi, men kvinner flest overgir seg til mannen økonomisk. Vi lar ham finne ut av forsikringer, betale lån, kjøpe bil og tenke på pensjoner.

Statistikken viser at menn gjør det dårligere etter skilsmisser fordi de har mindre nettverk og færre nære venner.

Gunn Hild Lem, skribent

Til gjengjeld overgir mange menn seg emosjonelt til sine kvinner. De lar kvinnene pleie vennene og foreldrene, lar dem trøste og bære både seg selv og andre. Statistikken viser at menn gjør det dårligere etter skilsmisser fordi de har mindre nettverk og færre nære venner.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Hva likestillingen gjør med oss

Vi gjør alle det vi er best til og unngår det vi føler oss ukomfortable med. Likestillingen gir ikke opp. Kvinner må jobbe mer, ta kortere permisjoner, tenke mer på sin egen karriere og slippe menn mer til hjemme. Menn må jobbe mindre, ta lengre permisjoner, tenke mindre på sin egen karriere og ta mer ansvar hjemme.

Da skjer to ting. Det første er at mange kvinner oppdager at det å jobbe er ganske fint. De er flinkere enn de tror, kolleger er bra og ingenting slår egne penger. Det andre er at mange menn oppdager at barn faktisk er elskelige små vesener. Ja de er irriterende og trassige og sølete, men de er små mennesker som elsker deg uforbeholdent. Som beundrer deg. Som trenger deg. Barn beriker livet og gjør det meningsfullt.

LES: Barnefordelingssaker – vår tids kjønnskamp

Kompenserer tapende kvinner

Er hans kone villig til å dele omsorgsretten med ham? Dersom hun absolutt ikke vil – enten grunnen er den eneste holdbare, at han ikke er noen god omsorgsperson, eller bare at hun mener kvinner er bedre egnet, at hun er ordentlig sur over det som skar seg mellom dem, at hun synes han gjør alt feil eller at hun har lyst på større bidrag fra ham – da mister han sine barn.

Domstolene og NAV har gitt kvinnen et massivt incentiv for å la sin fraskilte mann se så lite til sine barn som mulig.

Gunn Hild Lem, skribent

Kvinnen har altså mest sannsynlig sikret seg dårlig økonomisk og taper økonomisk på skilsmissen. Men sånn kan vi ikke ha det i et likestilt land. Da blir både mor og barn fattige, og det vil vi ikke. Derfor er systemet innrettet slik at vi kompenserer tapende kvinner. Det er ikke aldeles urimelig. Mannen (for det er stort sett menn) betaler mor hver eneste måned etter en skilsmisse. Det virkelig store problemet her er at fars bidrag til mor er knyttet til hvor stor del av omsorgen hun klarer å beholde for seg selv.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Monopol på kjærlighet

Domstolene og NAV har gitt kvinnen et massivt incentiv for å la sin fraskilte mann se så lite til sine barn som mulig.

At menn har sikret seg dårlig emosjonelt, det kompenserer vi ikke for. Vi tar dem for det. Under likestillingsfernisset er nemlig forutsetningen fortsatt at kvinnen har monopol på kjærlighet. Menns domene er konkurranse og penger.

I en rettssak skal mannen gjennomgås med lupe, ikke fordi retten tror det er noe galt med ham, men fordi han er mann.

Gunn Hild Lem, skribent

LES: - Barna velger mor

I en rettssak skal mannen gjennomgås med lupe, ikke fordi retten tror det er noe galt med ham, men fordi han er mann. I løpet av de siste 15 årene har det vært mer enn en dobling i antallet barnefordelingssaker. Nesten 3000 par slåss årlig i retten om hvor barna skal bo og omfang av samvær etter brudd. Før handlet disse sakene om menn som ikke var gode. Nå handler de i stigende grad om nettopp gode menn. Menn som viser at likestillingen hadde rett. Kvinners liv blir bedre av å forsørge seg selv. Menns liv blir bedre av å være nær barn.

Likestillingens neste steg blir å ta utgangspunkt i menns evne til kjærlighet og ansvar og kvinners evne til å håndtere økonomi. Fjern koblingen mellom samvær og bidrag. La standarden være at begge parter er like gode arbeidstagere og omsorgspersoner, så kan unntakene komme for retten.