Hopp til innhold
Kronikk

Rus-moralistene

Straff hjelper ikke mot rusavhengighet. Nå må tilhengerne av straff ta fakta inn over seg og slutte med synsingen.

Kari Lossius

En faglig solid utredning om ruspolitikken blir møtt med udokumentert synsing og svake argumenter, skriver psykologspesialist Kari Lossius i kronikken.

Foto: SIRI LØKEN / NRK

Jeg synes vanligvis offentlige utredninger er kjedelig lesestoff. De er ofte preget av mye tekst og lite substans. Men ingen regel uten unntak.

I desember kom NOU 2019:26: Rusreform – fra straff til hjelp, som er det offisielle navnet. Den handler om hvordan vi kan øke verdigheten til alle de som lever på «ytterkanten» av vårt samfunn, de som strever med avhengighet til illegale rusmidler.

Jeg ble i særs godt humør etter å ha lest denne. Det er en av de beste og mest interessante utredninger jeg har lest på lenge.

Vi vet at det er hensiktsløst å straffe mennesker som har en definert avhengighet.

Solide faglige argumenter

Det er ikke ofte rusfeltet velsignes med faglig evidensbasert tenkning, men denne utredningen er altså et unntak. Forslagene som omhandler alvorlig avhengighet er faglig godt forankret, og derfor oppleves denne delen av NOU-en som uproblematisk for de alle fleste av oss som arbeider med eller forsket på rusavhengige.

I tillegg til forslag om å behandle rusmiddelavhengige på en skikkelig måte, har utredningen gode, kontrete tiltak på hvordan unge mennesker skal unngå å bli involvert i et illegalt kynisk marked.

Viktig erkjennelse

Vi vet at det er hensiktsløst å straffe mennesker som har en definert avhengighet. At NOU-en kommer til samme konklusjon, er godt nytt for alle som er interessert i seriøs rusbehandling.

Selv om det er lenge siden rusmiddelavhengige havnet i fengsel på grunn av en brukerdose eller to, er den foreslåtte avkriminaliseringen mye mer enn bare symbolpolitikk.

Det er ikke ofte rusfeltet velsignes med faglig evidensbasert tenkning, men denne utredningen er et unntak.

Samfunnet erkjenner med et slikt taktskifte at ruslidelser ikke handler om dårlig moral eller vond vilje, men om tilstander som krever psykologisk, sosial og medisinsk behandling. Amen!

Møter motbør

Utvalgets tanker rundt forebygging har imidlertid fått overraskende motbør. Deler av politiet, avholdsbevegelsen og medlemmer i blant annet fra Frp og KrF advarer på det sterkeste mot avkriminalisering av ungdommer som tester ut narkotika.

Det argumenteres med at det er viktig å opptre avskrekkende og at hvis ungdom vet at vi voksne ikke tar lett på det, vil de fleste avstå fra å eksperimentere med ukjente rusmidler. Blir du tatt i å røyke hasj, skal du bli møtt med straff og sanksjoner.

Ruslidelser handler ikke om dårlig moral, men om tilstander som krever behandling.

Her finnes ulike virkemidler, eksempel miste sertifikatet, ikke kunne ta militærtjeneste, eller avlegge urinprøver i månedsvis. Hvis ungdommer kjenner til dette, vil de heller ikke ruse seg.

Hvor i all verden finner disse kritikerne forskningsmessige belegg for sine påstander? Er dette en måte vi oppdrar våre egne barn på, der vi tenker at hvis vi bare straffer dem nok, vil de oppføre seg som folk?

Straff hindrer ikke rus

Jeg har jobbet innen rusfeltet i over 30 år med fokus både på behandling og forebygging. Jeg har ennå til gode å ha møtt på ungdom som mente at det var sanksjoner eller skremsel som endret deres atferd. Jeg har heller aldri sett forskning som kan dokumentere at straff har en forebyggende effekt.

Bruken av illegale rusmidler økte i takt med straffene utover 90- tallet. Og til slutt: En fersk tvillingstudie viser at kontakt med politiet og det øvrige justisvesen, fører – ikke overraskende – til mer kriminalitet og belastninger.

Noen argumenterer med at vår restriktive politikk er vellykket fordi Norge ennå har relativt få unge som utvikler et rusproblem ved bruk av illegale rusmidler. Men vi har ikke forskningsmessig belegg for en slik påstand.

La oss slippe å få flere udokumenterte påstander fra deler av politiet, avholdsbevegelsen, Krf og Frp i tiden som kommer.

Det er ikke straff og sanksjoner som redder de unge fra «narkohelvetet». God rusforebygging handler om noe helt annet, om å skape gode oppvekstvilkår for den neste generasjonen.

Tiltak som ikke virker

Faglig godt rusforebyggende arbeid handler nemlig ikke om rus, men om å bygge samfunn som legger til rette for at alle barn får trygge, kloke voksne rundt seg, gode mobbefrie skoler, gode fritidstilbud slik at ingen stenges ute av det gode fellesskap.

Fra sosialpsykologien vet vi hvor viktig det er å ikke bli definert utenfor gruppen du ønsker å tilhøre, og hvor lett det er at en tidlig «brennemerking» kan føre til store utfordringer seinere i livet. Gamle utdaterte rusforebyggende tiltak har i beste fall ingen effekt og i verste fall skader vi de vi ønsker å hjelpe.

Jeg har aldri sett forskning som kan dokumentere at straff har en forebyggende effekt.

Mangler argumenter

La oss derfor få slippe å få flere udokumenterte påstander fra deler av politiet, avholdsbevegelsen, KrF og Frp i tiden som kommer.

Skal motstanderne av reformer ha noen troverdighet på rusfeltet, må de snarest dokumentere sine påstander og avstå fra mer synsing.

I mellomtiden må vi andre bare håpe at våre øvrige politikere følger opp denne kjærkomne NOU-en med faktiske loverindringer og andre nødvendige tiltak.