NRK Meny
Kronikk

Røykeslutt må bli billigere

Å være avhengig av nikotin er mer alvorlig enn å miste håret. Det bør helseministeren anerkjenne.

Røyker en sigarett

Helseministeren har foreslått at nikotinavhengighet og hårtap blir de eneste helseproblemene man ikke kan få refusjon for via blåreseptordningen.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Nylig foreslo helseministeren en endring i listen over helseproblemer som spesifikt unntas mulighet til å søke refusjon via blåreseptordningen. I Legemiddelmeldingen foreslås at Legemiddelforskriftens §14-14 bør endres slik at rusavhengighet og erektil dysfunksjon (impotens) tas ut av paragrafen. De to gjenværende helseproblemene på listen er da nikotinavhengighet og naturlig håravfall.

Hovedargumentet for å beholde nikotinavhengighet i denne unntaksparagrafen, er at man sparer så mye penger på å stumpe røyken at det alene bør være motivasjon nok for røykerne til å betale full pris for røykeslutt-medikamenter som nikotinerstatningsprodukter (tyggegummi, plaster osv.), bupropion (Zyban) og vareniklin (Champix).

Virkeligheten er nok en annen, helseminister! Røyking er mest utbredt hos dem med kortest utdanning og lavest inntekt, derfor er røyking en hovedårsak til den betydelige sosiale ulikhet i helse som vi dessverre fortsatt har i Norge. For disse gruppene er prisen på røykeslutt-medikamenter dessverre ofte en barriere, selv om vi som helsepersonell prøver å argumentere med at det vil betale seg på lengre sikt.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Kostnaden bremser røykeslutt

Jeg møter jevnlig røykere som på grunn av kostnaden kvier seg for å prøve medikamentell støttebehandling ved røykeslutt. Dersom vi virkelig ønsker å utlikne sosial ulikhet i helse, bør derfor røykeslutt-medikamenter gjøres mer tilgjengelige for dem som trenger det.

Virkeligheten er nok en annen, helseminister!

Jørn Ossum Gronert

Sørg heller for å knytte betingelser til refusjon, for eksempel ved å kreve at røykerne møter til oppfølging og støttesamtaler hos legen. Tilsvarende betingelser for refusjon har blitt innført med hell i Storbritannia, og det er grundig dokumentert at det å kombinere støttesamtaler og medikamentell behandling er det som gir størst sjanse for å lykkes med et røykesluttforsøk.

Brukes i for liten grad i Norge

Verdens helseorganisasjon (WHO) gjennomførte i 2010 en evaluering av den norske innsatsen mot tobakk. WHO pekte i sin evaluering på at røykeslutt-tjenester er lite tilgjengelige og at medikamentassistert røykeslutt brukes i for liten grad i Norge, til tross for at forskning viser at dette både har god effekt og er kostnadseffektivt.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse‐ og omsorgstjenesten ga denne saken en grundig behandling i 2012, og konklusjonen var entydig: «Nasjonalt råd anbefaler at legemiddelforskriften endres slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon.»

Nasjonalt råd for tobakksforebygging har nylig kommet med en tilsvarende enstemmig henstilling til Helse- og omsorgsdepartementet.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Lider i stillhet

Røykeslutt er av helt avgjørende betydning for å bremse progresjonen av lungesykdommen kols, men også særdeles viktig ved etablert koronar hjertesykdom. Pasienter i disse kategorier som ikke har klart å slutte på egen hånd, er mer nikotinavhengige enn en gjennomsnittsrøyker, og trenger derfor all den hjelp de kan få for å bli røykfrie. Kolspasienter er heller ikke den gruppen som roper høyest når budsjettene skal spikres, de lider oftest i stillhet.

Var ikke en av hovedintensjonene å satse mer på forebygging for å spare inn på kostbart reparasjonsarbeid?

Jørn Ossum Gronert

La oss vise at vi tar dem på alvor og ikke plasserer dem i samme kategori som «naturlig håravfall»!

Utgiftene til røykesluttmedikamenter for kolspasienter vil nok ganske snart spares inn på sykehusbudsjettene, der kolspasientene utgjør en betydelig del av belegget på medisinske avdelinger. Folkehelseinstituttet har stipulert den årlige samfunnsmessige kostnad for Kolspasienter til ca. 4,5 milliarder kroner. Var ikke en av hovedintensjonene bak samhandlingsreformen nettopp å satse mer på forebygging for å spare inn på kostbart reparasjonsarbeid?

«Kronikkforfatteren holder foredrag for og utfører kliniske studier for flere legemiddelprodusenter, blant annet Champix, som er nevnt i denne kronikken. Han representerer Nasjonalt råd for tobakksforebygging, der han sitter på bakgrunn av sin forskning og erfaring».