NRK Meny
Kronikk

Roboter kan ikke alt

Omsorg og empati er blant menneskelige egenskaper som en robot aldri kan erstatte. Det bør være fokus, heller enn at roboten skal gjøre jobben vår.

Sykehjem

Roboter kommer til kort på det som betyr mest for oss mennesker - nemlig menneskelig kontakt og sosial intelligens.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Jan Ketil Anulf, Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI, sier i sin kronikk «Vi kunne tatt fri nå» fra 16. april at det er politikk mer en teknologi som avgjør om vi får mer fritid. Han avslutter med spørsmålet: ”IT er i ferd med å befri hodet. Kan vi bruke det til å lage mer fritid, eller blir det slaveri på høyere nivå?”

Som forsker hos Telenor og NTNU har jeg en litt annen innfallsvinkel til problemstillingen om at kunstig intelligens truer mennesker som arbeidstakere, og dermed også samfunnsbalanse og velferdsstat.

Fra mitt ståsted ser jeg ikke at kunstig intelligens er noe å frykte for hverken arbeidstakere eller samfunnsengasjerte.

Anders Kofod-Petersen, Seniorforsker hos Telenor

Fra mitt ståsted ser jeg ikke at kunstig intelligens er noe å frykte for hverken arbeidstakere eller samfunnsengasjerte. Dette på grunn av et tungtveiende faktum – nemlig at kunstig intelligens kommer til kort på det som betyr mest for oss mennesker - nemlig menneskelig kontakt og sosial intelligens. Dette kan maskiner aldri erstatte.

Lite snakk om fordeler

Debatten har vært fokusert på produksjonsarbeid som forsvinner, og ikke så mye på områder hvor kunstig intelligens kan gjøre livene våre enklere. For eksempel å frigjøre tid slik at vi kan arbeide med de tingene som maskinene ikke er gode til. Noen områder som til nå ikke har vært tilstede i debatten er for eksempen at kunstig intelligente systemer kan overvåke ting som energiforbruk, personlig helse, trafikkavvikling og produksjon.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

I tillegg forskes det på nye løsninger ved bruk av teknologi som reduserer den tidsklemmen som det ofte snakkes om. Tingenes internett er sammenkoblingene av dagligdagse gjenstander som er utstyrt med datamaskiner. Eksempler på dette er smarte hus, hvor energistyringen er automatisk; det er kjøleskap som vet hvilke varer som er i det, når varene skal brukes, og det kan bestille nye; og automatiske biler som snakker med hverandre og avvikler trafikken på best mulig måte. Alt dette er en kombinasjon av at gjenstander er koblet sammen og gjort smarte ved hjelp av kunstig intelligens.

Debatten har vært fokusert på produksjonsarbeid som forsvinner, og ikke så mye på områder hvor kunstig intelligens kan gjøre livene våre enklere.

Anders Kofod-Petersen, Seniorforsker hos Telenor

Også fra et miljøperspektiv vil kunstig intelligens tilby mange muligheter og positive løsninger. Man kan se i Europa, spesielt Tyskland og Danmark, at distribuert produksjon av energi, hvor husholdninger produserer deres egen energi og evt. overskudd selges tilbake i nettet, er fult ut mulig ved bruk av kunstig intelligens.

Må vurdere typen arbeid

Full sysselsetting har i flere tiår vært et sentralt politisk mål i Norge. Hele velferdssystemet bygger på at mennesker er i arbeid, og hovedpunktet i Pensjonsreformen i 2011 var nettopp at for at vi skal kunne bevare velferdssamfunnet, må folk stå lengere i arbeid. Kunstig intelligens vil i mitt syn tvinge oss til å vurdere hvilken TYPE arbeid vi skal stå lenger i, mer enn at vi skal legge ned verktøyene og hodene våre, og slutte å jobbe.

Generelt er manuelt rutinearbeid passé, mens arbeid som krever menneskelig kontakt, kreativitet eller fingerferdighet er fremtiden.

Anders Kofod-Petersen, Seniorforsker hos Telenor

Det er ikke praktisk å utdanne oss til arbeid som maskiner kan gjøre. Det er mye bedre å satse på å utdanne oss til tingene maskiner ikke kan gjøre. Generelt er manuelt rutinearbeid passé, mens arbeid som krever menneskelig kontakt, kreativitet eller fingerferdighet er fremtiden.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Roboten mangler empati og kreativitet

Legen vil kanskje være dårligere til å diagnostisere sykdommer enn «Watson maskinen», men i forhold til å gi medmenneskelige forklaringer og empati er «Watson» helt hjelpeløs. På samme måte som en hjemmehjelp i dag kan delvis automatiseres ved å overlate for eksempel støvsuging til en robot, som den er god til; så kan hjemmehjelpen i stedet snakke med brukeren, noe som roboten ikke kan.

SE OGSÅ: Innlag i Schrödingers katt om Watson

Det andre punktet hvor mennesker fremdeles er, og vil være i lang tid fremover, overlegen maskiner er finmekaniske bevegelser. Mange håndverkeryrker vil antageligvis bestå i lang tid fremover. Eksempelvis vil vedlikehold og reparasjon av eksisterende hus kreve en kombinasjon av syn og fingerferdighet for at kunne nå inn i krinker og kroker noe som vil være veldig vanskelig for roboter å gjøre i overskuelig fremtid.

Det andre punktet hvor mennesker fremdeles er, og vil være i lang tid fremover, overlegen maskiner er finmekaniske bevegelser.

Anders Kofod-Petersen, Seniorforsker hos Telenor

Sist, men ikke minst, innenfor områder som kreativitet og intuisjon er maskiner fortsatt blanke. Selv om det er spennende eksempler på maskiner som skriver musikk og maler, er kreativitet et område maskinene ikke forstår.

Kombinasjon er veien å gå

Yrker som vil bestå og yrker som vokser frem i fremtiden er yrker hvor vi klarer å kombinere de tingene som mennesker er best til sammen med de tingene som maskiner er best til. Kombinasjonen av intelligente maskiner og kreative mennesker som utfyller hverandre, eller som Licklider skrev i 1960 en menneske-maskin symbiose, er veien å gå fremover.