Robotene kommer

Er du bekymra for at robotene skal bli smartere enn oss og ta over livene våre?
Musikkhistorien viser at mennesket ikke blir overflødig selv om teknologien utvikles.

Kraftwerk

Kraftwerk er blant de fremste pionerene innen elektronisk popmusikk. Musikkhistorien er et eksempel på samspill mellom menneske og maskin – og er kanskje et godt eksempel på at det er mennesket som definerer teknologien og dens bruk, mener Knut Schreiner.

Foto: ROBERT ATANASOVSKI / AFP

I år har vi lest mye om biler som kjører seg selv. «Robotene kommer», sies det, for å ta over stadig flere arbeidsoppgavene. I nær framtid vil alle ting vi bruker og omgir oss med bli sammenkoblet og begynne å snakke med hverandre.

Maskinen vil sørge for at hverdagen går på skinner og gi deg beskjed om å gå til legen – før du har blitt syk.

Men det knytter seg bekymring til kunstig intelligens. Man er redd for at robotene skal bli smartere enn oss og ta over livene våre. Ikke minst er det bekymring for hvordan man skal finne nye arbeidsoppgaver til dem som blir erstattet av roboter.

Kreativt samspill

Musikkhistorien er en historie om teknologisk utvikling, der nye maskiner erstatter gamle arbeidsoppgaver og metoder. Her har man gått fra orkester til band og til slutt en produsent – som lager all musikken alene i sitt studio med digitale verktøy.

På sekstitallet tok artister som Beatles og Stones i bruk mellotronen – et keyboard som styrte en mengde lydbånd og som nesten kunne høres ut som et orkester. «Fløytene» i introen til «Strawberry fields forever» er et eksempel.

Musikkhistorien er en historie om teknologisk utvikling.

Knut Schreiner

På åttitallet kunne det se ut som trommemaskinen kom til å gjøre trommisen overflødig. Slik gikk det jo ikke. Istedenfor å ødelegge for de gamle funksjonene, kan ny teknologi tas i bruk kreativt og leve side om side med gamle arbeidsformer.

Tyske roboter

Vi har sett at maskiner kan erstatte musikere. Men kan roboter erstatte vokalister? Nesten. Når det gjelder roboter og musikkartister kommer man ikke utenom de tyske elektropionerene Kraftwerk. De både ser og høres ut som roboter. Gruppas varemerke er instrumentet vocoder.

Vocoderens egenskap er å omkode to lydkilder, for eksempel menneskelig stemme og en akkord på keyboardet, til én og samme lyd – derav robotstemmen.

Kraftwerk er kjent for sine enkle og fengende melodier, sunget gjennom en vocoder. I 1978 kom de med klassikeren The Man Machine – menneskemaskinen, anført av låten «The Robots».

Neste sommer kommer Kraftwerk til Oslo for å framføre denne plata, og alle de andre, i en konsertserie i Operaen.

På åttitallet kunne det se ut som trommemaskinen kom til å gjøre trommisen overflødig. Slik gikk det jo ikke.

Knut Schreiner

Franske roboter

Man finner også to roboter i front av et av verdens mest populære artister i dag, franskmennene Daft Punk.

I likhet med Kraftwerk har de gjort vocoderen, robotstemmen, til noe som går igjen i all deres musikk. Det er en perfekt blanding av menneskelige følelser og et maskinelt sound.

Og kanskje et optimistisk symbol på hvordan det er menneskene som definerer teknologien og bestemmer dens bruk.

HØR Knut Schreiners spalte i Ytring på NRK P2.

Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i«Ytring» på P2 søndag kl. 11. Schreiner er musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.