Nå er vinteren her med kulde og snø som kombinert med skyhøye strømpriser gjør at mange husholdninger opplever store økonomiske utfordringer. Mange sitter godt påkledd og sprengfyrer i eget hjem for å holde varmen og i deler av landet er det for lengst tomt for ved.
Regjeringen har lagt fram noen kortsiktige økonomiske tiltak hvor staten vil dekke halvparten av husholdningenes strømkostnader som overstiger 70 øre pr. kilowattime. Denne «kraftfulle» innsatsen for en mer forutsigbar strømpris, kan raskt bli nullet ut som følge av omleggingen av nettleien fra 01.01.22. Da kan vinningen gå opp i spinningen.
Nettleien vil ikke lenger bestå av én fastpris og en pris avhengig av forbruk. Nå vil fastprisen («kapasitetsleddet») bestå av mange ulike trinn. Den timen i måneden du har høyest strømforbruk bestemmer hvilket kapasitetstrinn du havner i. Det vil være prisen du må betale for hele måneden.
Hvis man i et ubetenksomt øyeblikk både har på panelovner, komfyr og kanskje også vaskemaskin og tørketrommel samtidig, vil forbruket i denne perioden bli svært høyt. Da hjelper det ikke å holde forbruket lavt alle andre tider i løpet av måneden. Fastprisen du må betale bestemmes ut fra den timen du hadde det høyeste forbruket. Dette er både urimelig og uforutsigbart.
Den nye nettleien består også av et energiledd, hvor du betaler pr. kWh som overføres til deg. Denne prisen vil variere gjennom døgnet, hvor forbruk mellom 2200 og 0600 vil være mye lavere enn på dagtid. Regjeringen ønsker å flytte en større andel av forbruket fra dagtid til kveld og natt, og dermed oppnå en bedre fordeling av forbruket gjennom hele døgnet.
Det høres jo umiddelbart ut som en god idé, men en slik omlegging er både vanskelig å forholde seg til for forbrukerne og kan gi utilsiktede konsekvenser.
Mange barnefamilier, enslige, studenter, eldre og andre med stram økonomi leter desperat etter løsninger for å klare de økonomiske utfordringene som oppleves i hverdagen. Denne ordningen vil føre til at mange nærmest tvinges til å flytte en andel av strømforbruket fra dagtid til nattetid når man sover. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne.
De med dårligst råd har som regel ikke de nyeste boligene, men bor kanskje i gamle og trekkfulle hus og leiligheter uten annen oppvarming enn strøm. Da kan ledningsnettet i kuldeperioder utsettes for vedvarende stor belastning og et gammelt ledningsnett kan da gå varmt og i verste fall ta fyr.
Selv om sikringene skal beskytte det elektriske anlegget mot skader, er feil og overbelastning av elektriske anlegg en av de vanligste årsakene til boligbranner.
Det er apparatene vi plugger i veggen, komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, varmeovner som utgjør den største risikoen for feil og overbelastninger. Fortsatt er det mange som også lader elbilen sin via stikkontakt/skjøteledning, til tross for at ekspertene fraråder dette. Det kan føre til varmgang og i verste fall brann.
Myndighetene har i alle år oppfordret husholdningene til ikke å bruke apparater som for eksempel vaskemaskin og tørketrommel når man sover eller er ute av huset. Disse bør helst slås av når de ikke er i bruk, og gjerne kobles fra anlegget for sikkerhets skyld.
Når regjeringen nå introduserer økonomiske insentiver for å flytte mye av strømforbruket til nattetid, vil slike atferdsmessige endringer kunne medføre betydelig økt risiko for flere branner med store økonomiske konsekvenser og menneskelige tragedier.
Her kan det se ut til at man ukritisk har lagt til grunn markedsmekanismer hvor lavere pris skal stimulere til å flytte forbruket til kveld og natt og unnlatt å kartlegge mulig risiko og konsekvenser av en slik endret atferd.
Omleggingen av nettleien virker både urimelig og lite gjennomtenkt og legger ikke til grunn faglige risikobaserte anbefalinger for å unngå at brann oppstår i hjemmet, som i de senere år har bidratt til færre omkomne i boligbranner.
Nå vil mange tvinges til å gjøre ukloke og risikofylte valg for kortsiktig økonomisk gevinst.
Ønsket om en fordeling av strømforbruket utover hele døgnet kan umiddelbart virke fornuftig, men her kan det vise seg at konsekvensene langt overstiger de samfunnsøkonomiske fordelene man ønsker å oppnå.
