NRK Meny
Kronikk

Rike og fattige naboer

Hvordan har det seg at to naboland har så ulik økonomi? En grådig maktelite kan være er en av årsakene.

Nord-Koreas leder Kim Jong-Un

Nord-Koreas leder Kim Jong-un bruker store deler av bruttonasjonalproduktet på forsvaret. I Sør-Korea investeres det i befolkningen. Ny forskning har revitalisert debatten om forskjell i økonomisk vekst og velferd mellom naboland, skriver Eirik Romstad i denne kronikken.

Foto: KNS / Afp

Hva kjennetegner land med en gunstig økonomisk utvikling i forhold til andre land? Ace­moglu og Robinson drøfter dette i boka «Why Nations Fail: The Ori­gins of Power, Pro­sperity, and Poverty» (2012). Hovedtesen deres er at fattige land preges av ekstra­herende økonomi, mens rike land har en gjen­nom­gående inkluderende øko­nomi.

Sør-Korea versus Nord-Korea

I en ekstraherende øko­nomi brukes en stor del av verdi­skapningen på en liten gruppe eller elite. Ekstrahere betyr å trekke ut eller utplyndre. Nord-Korea er et ekstremt eksempel på en slik økonomi. Her lever store deler av befolkningen i fattigdom, mens makteliten sitter med hele det økonomiske overskuddet.

I år med avlingssvikt er hungersnød van­lig. Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykker be­kymring over ernæringstilstanden til barn, selv om andelen underernærte barn har blitt hal­vert fra 60 prosent siden 1998. Pålitelige tall for midler som brukes på intern sikkerhet og over­våkning i Nord-Korea er ikke til­gjengelig, men om lag en fjerdedel av bruttonasjonalproduktet brukes på forsvaret. Regimet har i liten grad latt seg påvirke av sanksjoner som følge av deres atomprogram, bortsett fra når strømmen av utenlandske luksus­varer til eliten ble strammet inn.

Sør-Korea ikke er et «mønsterdemokrati», men befolk­ningen har nytt godt av den økonomiske veksten.

Eirik Romstad

En sammenligning med Sør-Korea er illustrerende. De naturgitte forholdene og forhistorien er ganske like, men bruttonasjonalproduktet per innbygger er cirka ti ganger høyere i sør. Sør-Korea ikke er et «mønsterdemokrati» etter vestlig målestokk, men store deler av befolk­ningen har nytt godt av den økonomiske veksten. Sør-Korea har derfor en langt mer inklu­derende økonomi enn naboen i nord.

Frykt demper initiativ til vekst

Det er to hovedårsaker til at inkluderende økonomier opplever en sterkere økonomisk vekst enn ekstraherende økonomier. For det første, når brede lag av befolkningen får økt kjøpekraft så vil de etterspørre flere varer og tjenester. Det gir grunnlag for økt sysselsetting, i første rekke i produksjon av tjenester. Økonomien får flere ben å stå på.

Suksess kunne bli tolket som engasjement i ulovlige eller samfunnsfiendlige oppgaver.

Eirik Romstad

Dernest, i ekstraherende økonomier jobber en større andel av befolkningen med overvåkning og kontroll. Det er forståelig nok vanskelig å få eksakte tall for hvor mange som jobber med slike oppgaver. Men det er et unntak. I det tidligere Øst-Tyskland arbeidet om lag 2,5 prosent av den yrkesaktive befolkningen i eller med det hemmelige politiet, STASI. Dette reduserte den til­gjenge­lige arbeidskraften for produktive deler av økonomien. Frykten for å bli anmeldt la en generell demper på viljen til å ta initiativ og prøve på noe nytt. Suksess kun­ne jo fort bli tolket som engasjement i ulovlige eller samfunnsfiendtlige oppgaver.

Ekstraherende økonomier taper derfor direkte på minst to områder i forhold til inkluderende økonomier. Landet får ikke den vekstimpulsen som ligger i en omfattende produksjon av varer og tjenester til egne forbrukere, og arbeidskraft og ressurser omdirigeres fra verdiskapning til aktiviteter som hemmer velstandsutviklingen.

Dårlige fremtidsutsikter i Russland

I tillegg til forhistorie og naturgitte forhold tar Acemoglu og Robinson med graden av ekstra­herende økonomi. La oss se på Russ­land. De første årene under Jeltsin-regimet var preget av optimisme og oppor­tunisme. Opti­misme på grunn av framveksten av moderne markeder og større fokus på produksjon av forbruks­goder, oppor­tunisme fordi noen få ble veldig raskt rike ved å få til­gang til eiendom og res­surser som før var statlig eid til spottpris.

På kort tid vokste det fram en ny ekstra­herende elite. Denne eliten krever sitt for ikke å flytte kapitalen ut av Russ­land. For eksempel er det 13 prosent skatt på lønns­inntekt mens kapital­avkastning skattlegges med 9 prosent. I Putin sin andre periode som statsminister ser vi kon­turene av et stadig mer kontrol­lerende regime, der en økende andel av verdiskapningen forbeholdes noen få på bekostning av de mange. Det lover ikke godt for Russland.

I en ekstraherende øko­nomi brukes store deler av verdi­skapningen på en liten elite.

Eirik Romstad

«Government is the problem»

Tilnærmingen til Acemoglu og Robinson begrenser seg imidlertid ikke til totalitære regimer. Det finnes andre og mer sofistikerte metoder for å få kontroll. En måte er å rette søke­lyset bort fra hva som skjer i samfunnet. Ronald Reagens be­rømte utsagn «Government is not the solution to our problem; government is the problem» har preget amerikansk samfunns­debatt i over 30 år. Konservative nyhetsformidlere som Fox News er raske til å kritisere offentlige velferdstiltak for å gjøre livet lettere for dem som har falt utenfor. Tilsvarende er de forsik­tige med kritikk av private ak­tører. I USA kobles effektivisering av offentlig sektor ofte til reduksjon i antall offentlige, noe som har bidratt til liten reformvilje blant offentlig ansatte.

Middel­klassen i den ameri­kanske økonomien har fått redusert kjøpekraft, barna deres kan bare drømme om å komme inn på de beste uni­versitetene.

Eirik Romstad

Og resultatet ser vi. For­skjel­lene i det amerikanske samfunnet øker og den øko­nomiske vek­sten har avtatt. Middel­klassen, som tidligere var bærebjelken i den ameri­kanske økonomien, har fått redusert kjøpekraft, barna deres kan bare drømme om å komme inn på de beste uni­versitetene etter hvert som offentlige bidrag til høyere utdanning faller og studie­avgiftene vokser tilsvarende. Det lover ikke godt for USA.

Acemoglu og Robinson knytter vekst og velferd til dagens politikk. Derfor har tilnærmingen deres mer sprengkraft enn tidligere modeller på hvorfor noen land blir rike og andre land blir fattige.

Denne kronikken er et bidrag til NRK2s «Kapital – en temauke om global økonomi», som med noen av de beste dokumentarene fra verden over vil vi gi innsikt i verdens økonomi. I dokumentaren «Hans Rosling og sannheten om fattigdom» viser Hans Rosling illustreren den svenske statistikeren de store utviklingstrekkene i verden.

Br. dokumentar. Tenk deg en verden uten fattigdom. Den svenske statistikeren Hans Rosling gir oss håp om at det er mulig. Selv om en milliard mennesker fortsatt lever i ekstrem nød, har antallet blitt halvert på 15 år. Rosling illustrerer de store utviklingstrekkene i verden i dag ved hjelp av avansert grafikk og historiene til to familier i Malawi og Kambodsja som står foran store forandringer. (The Truth About Poverty)