NRK Meny
Kronikk

Hvorfor går Rihanna tilbake til Chris Brown?

Hvorfor svikter ikke fansen Chris Brown? Og hvorfor vil Rihanna tilbake til en kjæreste som har slått henne? Kronikkforfatter Yngvil Grøvdal har forsket på vold i kjæresteforhold.

Chris Brown og Rihanna var aldri tilstede samtidig i retten mandag

For utenforstående kan det virke rart at popstjernen Rihanna nå tilsynelatende har funnet tilbake til Chris Brown, kjæresten som slo henne.

Foto: Lori SHEPLER / Scanpix/AFP

I 2009 ble Chris Brown dømt til fem års betinget fengsel som blant annet inkluderte seks måneders samfunnsstraff, for å ha gått fysisk løs på sin daværende kjæreste, popstjernen Rihanna. Det hører til historien at Brown meldte seg selv, og at han erkjente straffskyld.

At fansen ikke svikter Brown, er en ting. Nå går imidlertid også ryktene om at han og Rihanna er i ferd med å innlede et nytt forhold.

Hvordan kan en kvinne ønske en ny relasjon med en mann som har banket henne opp etter en krangel?

Yngvil Grøvdal, voldsforsker

All erfaring tilsier at folk flest vil spørre seg hvordan dette er mulig. Hvordan kan en kvinne ønske en ny relasjon med en mann som har banket henne opp etter en krangel?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Bli for å beholde kontrollen

For oss som står utenfor fortoner det seg uforståelig, for ikke å si dumt. Ikke desto mindre viser forskningen at dette stadig skjer. Kvinner har gått tilbake til menn som har utsatt dem for mer vold og over lengre tid, enn hva det ser ut til at Chris Brown utsatte Rihanna for.

Men hva er det som får kvinner utsatt for vold til å handle på denne måten? Den mest vanlige offisielle forklaringen har vært at kvinnene er ofre som ikke forstår sitt eget beste. Arbeidet med min doktorgrad viser imidlertid at forklaringen ikke er så enkel. Det finnes flere mulige svar, og ingen enkel forklaring. Det er selvsagt hevet over tvil at kvinnene er ofre for vold. Volden utøves på ulike måter, også som mer eller mindre konstant kontroll og overvåkning. En del av volden kan også omfatte grove trusler. Ikke minst kan kvinner som forsøker å forlate et forhold utsettes for dette. Og jo oftere en mann har benyttet fysisk makt, jo mer reelle vil slike trusler fremstå for kvinnen. Dette kan være en grunn til å bli hos, eller gå tilbake til, en mann som slår.

De fleste kvinner som utsettes for vold er, og ønsker å være, handlende subjekter i egne liv, og forsøker så godt de kan å manøvrere i en ofte dyster og til tider temmelig farlig virkelighet.

Yngvil Grøvdal, voldsforsker

Selv om det for utenforstående kan synes som et paradoks, kan det dessuten gi kvinnen en slags kontroll som hun mister dersom hun drar.

Er det felles barn med i bildet kan behovet for å vite hva han holder på med være enda sterkere, på tross av utryggheten som følger med å bo sammen med ham. Å beskrive kvinnene som mennesker som ikke vet sitt eget beste, synes dessuten nokså nedlatende. De fleste kvinner som utsettes for vold er, og ønsker å være, handlende subjekter i egne liv, og forsøker så godt de kan å manøvrere i en ofte dyster og til tider temmelig farlig virkelighet.

Forventningspress skaper hemmelighold

All forskning viser dessuten at kvinnene kun har ett mål: Å få slutt på volden. Hvordan det skjer, er gjerne mindre viktig. Den hyppigst foreskrevne «medisin» mot vold i nære relasjoner passer imidlertid ofte kvinnene dårlig. De færreste har lyst til å anmelde en mann de har delt bord og seng og gode og onde dager med, og som de kanskje også har barn med. De færreste greier å kutte forholdet tvert, selv om det er det omverdenen synes de bør gjøre. Å forlate et forhold med vold kan være en lang prosess, og noen gjør det heller aldri.

Forskning viser også at omverdenens klare oppfatning av hvordan kvinnene bør handle når de utsettes for vold, kan være en grunn til at kvinner holder voldserfaringene for seg selv. Skammen og skyldfølelsen som kan følge av å bli behandlet på en så integritetskrenkende måte, blir ofte ikke mindre i møtet med omverdenens forventninger.

LES OGSÅ: Partnerdrap i likestillingslandet

Å «føle så feil»

Og dette blir ikke bedre av at kvinner som utsettes for vold kan ha blandede følelser overfor mennene. En ting er den skuffelse, det sinne og den fortvilelsen som mange kjenner på. Verre er det at de gode følelsene noen ganger holder seg.

Å forlate et forhold med vold kan være en lang prosess, og noen gjør det heller aldri.

Yngvil Grøvdal, voldsforsker

Ensomheten og følelsen av å være en avviker som følger av å «føle så feil», som en av kvinnene jeg intervjuet til min doktorgradsavhandling uttrykte det, er vonde å bære. For mens vi som står utenfor føler moralsk forargelse og ikke unnslår oss for å kalle menn som slår for voldsmenn og sågar psykopater, kjenner kvinnene som har levd med dem også andre sider.

Flere av kvinnene jeg intervjuet mente dessuten at de hadde ektefeller og kjærester som trengte hjelp. Det dreide seg blant annet om menn som hadde flere potensielt traumatiserende erfaringer fra egne liv.

Chris Brown tok ansvar

Og her er vi kanskje ved kjernen i spørsmålet om hvorfor Rihanna eventuelt går tilbake til Chris Brown: Også hun kjenner vel andre sider ved ham enn de som kom til uttrykk da han slo henne «helseløs».

I motsetning til det kvinnene jeg intervjuet opplevde, har Rihanna dessuten sett ham ta ansvar for handlingene.

Mange menn som slår, sier at de angrer, og gjør kanskje det der og da, men slår likevel igjen.

Yngvil Grøvdal, voldsforsker

Mange menn som slår, sier at de angrer, og gjør kanskje det der og da, men slår likevel igjen. De færreste melder seg selv og vil ta ansvar for det de har gjort. Selv om alle kvinnene i min studie fikk avgjort sine saker med fellende dommer i rettsvesenet etter mange år med vold, og for de fleste med mye tvil om hvor vidt straffesakskjeden var rette adressat for dette, opplevde ingen av dem at mennene erkjente skyld. Det syntes flere av dem var svært vanskelig, og den manglende erkjennelsen bidro til å gjøre livet etter dommen enda mer utrygt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Mer ved Brown enn volden

Hva fansen til Brown og andre unge mennesker tenker om volden han utøvde, vet jeg ikke. I det henseendet er han selvsagt ikke noe godt eksempel for unge mennesker. Men kanskje tenker de nå at mannen tross alt har tatt sin straff og fortjener en ny sjanse.

Og kanskje ser de også at det er mer ved Chris Brown enn at han har begått vold mot ekskjæresten sin. Unge mennesker liker tydeligvis noe av det han gjør på scene og på plate.

Yngvil Grøvdal disputerte i år på en doktoravhandling om kvinner som har vært utsatt for vold fra partner, og deres møter med straffesakskjeden.