NRK Meny
Normal

Makt over maten

Orklas oppkjøp av Rieber & Søn gir selskapet kontroll over ti prosent av all mat i norske butikker. Det er dårlig nytt for kjøleskapet ditt.

Matproduksjon

At de store matvareprodusentene får mer kontroll over markedet kan gi en bitter avgrøde for den norske forbrukeren.

Foto: PAULO WHITAKER / REUTERS

Kronikkvignett Ytring

At Stein Erik Hagen etablerer et gigantisk matvarekonsern med Orklas oppkjøp av Rieber og Søn denne uken, er mindre overraskende enn at han skiller seg fra Mille Marie Treschow.

Denne utviklingen i retning av større og mektigere kommersielle aktører innenfor matindustrien, har nemlig preget det internasjonale matmarkedet særlig de siste 30 årene.

Dominerer handelen

Store selskaper med hovedsete i vestlige land har kontroll over produksjonen gjennom kontroll over produksjonen av de fleste råvarer i internasjonal matvarehandel, og kontroll med innsatsfaktorer som gjødsel og maskiner til finansieringsordninger og patenter. Disse selskapene dominerer handelen med en rekke råvarer og kontrollerer en stadig større del av alle ledd i den globale matøkonomien.

I de siste tiårene har det vært en voldsom vekst i antallet produkter. Samtidig har vi sett en ensretting i hvilke råvarer som brukes til å framstille dem.

Svenn Arne Lie, statsviter

Med økt makt er det ivaretakelsen av disse selskapenes interesser som i stor grad bestemmer produksjonsmåten for mat. Dette påvirker særlig mangfold, utvalg, kvalitet og lønnsvilkårene for de som produserer og foredler matvarer. Fellesskapets forvaltning av matproduksjonen, og mulighetene til å sikre politiske målsettinger med matproduksjonen, svekkes når disse kommersielle aktørene får mer makt over maten.

Bruker markedsmakt feil

Med Orklas oppkjøp av Rieber og Søn, betyr dette en ytterligere maktkonsentrasjon og enda færre aktører i en bransje som i Norge fra før styres av noen få sterke aktører. Det «nye» Orkla sitter anslagsvis med kontrollen over 10 prosent av alle matvarene som selges i butikkene.

Denne markedsmakten bruker Orkla. Ikke til å tilby oss forbrukere stor variasjon og utvalg av kvalitetsvarer, produsert i bærekraftige produksjonssystemer som sikrer fornuftig forvaltning av fornybare jordressurser. Og ikke til å skape gode lønns- og arbeidsbetingelser for de som jobber med matproduksjon.

Makten brukes til å sikre høyest mulig avkastning for eierne, på bekostning av kvalitet, mangfold og arbeidsforhold for arbeiderne.

Svenn Arne Lie, statsviter

Makten brukes til å sikre høyest mulig avkastning for eierne, på bekostning av kvalitet, mangfold og inntektsforholdene for bønder og arbeidsfolk i matindustrien.

Ensretting og standardisering

Høye omsetninger og standardiserte produksjonslinjer sikrer høye volum til lave priser. Resultatet er standardiserte produkter som kan smakstilsettes og pakkes inn på forskjellig vis. I de siste tiårene har det vært en voldsom vekst i antallet produkter. Samtidig har vi sett en ensretting i hvilke råvarer som brukes til å framstille dem.

Vi ser en strømlinjeforming ikke bare av konsumet, men også av produksjonen, som domineres av stadig færre råvarer. Matmangfold handler ikke bare om hvor mange potetsorter du kan velge til middag. Det handler om at en robust matproduksjon må basere seg på ulike råvarer, med ulike egenskaper, som vokser i ulike miljøer.

Kommersielle hensyn

Det vi ser i dag, er at det i takt med økt maktkonsentrasjon foregår en stadig mer ensrettet produksjon, løsrevet fra lokale forhold som klima, geografi og bruksområde. Produksjonsmåte bestemmes i økende grad av kommersielle hensyn, gjennom disse aktørenes kontroll og eierskapet med sentrale deler av matproduksjonen.

I de siste tiårene har det vært en voldsom vekst i antallet produkter. Samtidig har vi sett en ensretting i hvilke råvarer som brukes til å framstille dem.

Svenn Arne Lie, statsviter

For å sikre interessene til de sterke aktører i matindustrien argumenteres det med at råvareprisene må ned. Fallet i råvareprisene kommer i takt med stadig færre og mektigere aktører i matindustrien og deres krav om lavere råvarepris. Dette gir et enormt press på lønningene i sektoren, fra jord til bord.

Slaverilignende forhold

På frukt- og grønnsaksmarkene rundt om i Europa plukkes det i dag tomater, oliven, artisjokk, appelsiner, salat og paprika av sesongarbeidere som lever og jobber under tidvis slaverilignende forhold.

Denne hæren av underbetalt arbeidskraft, som i stor grad består av arbeidsinnvandrere fra afrikanske eller østeuropeiske land, er ikke unntaket i den europeiske frukt- og grøntindustrien. Den er en integrert del av dagens matproduksjon. Også i Norge.

Presser prisene

Denne hæren av underbetalt arbeidskraft er en integrert del av dagens matproduksjon. Også i Norge.

Svenn Arne Lie, statsviter

I Norge reises kravet om billige råvarer ved jevne mellomrom blant andre av Orkla-direktør Håkon Mageli. Høsten 2009 slo han fast at «prisene på norske jordbruksvarer må ned» og at «dagens høye prisnivå på norske jordbruksråvarer kan ikke forsvares over tid. Inntektsgrunnlaget i jordbruket må i større grad sikres gjennom strukturutvikling og andre økonomiske virkemidler».

Problemet med denne argumentasjonen er at kuren som Mageli ønsker seg i stor grad har blitt fulgt. Matindustrien har langt på vei fått viljen sin. De siste 30 årene har prisene bøndene har fått betalt for sentrale råvarer, falt.

Dette har fått fatale konsekvenser for økonomien i jordbruket. Gjennomsnittsbonden har en arbeidsinntekt på om lag 150.000 kroner, en inntekt som mer eller mindre har stått stille de siste 30 årene, og blitt mer avhengig av overføringer fra staten.

Dårlig nytt

Når bonden sitter igjen med en stadig mindre andel, mens næringsmiddelindustri og dagligvarebransje sitter igjen med stadig mer, er det dels et resultat av politiske valg, men også av maktforhold i matvarekjeden. Fordelingen av inntektene fra produksjonen blir stadig skjevere fordelt.

Maktkonsentrasjonen i det norske matmarkedet er dårlig nytt for måten maten din lages på.

Svenn Arne Lie, statsviter

Politikk er balansen mellom interessemotsetninger. Interesser ivaretas med makt. Makt er evnen til å få sine interesser igjennom, på bekostning av andres interesser. Maktkonsentrasjonen i det norske matmarkedet er dårlig nytt for måten maten din lages på.