NRK Meny
Kronikk

Rettferdighet, men hva med forsoning?

Selv om Ratko Mladic har fått sin dom, synes forsoningen å være langt unna.

COMBO-FILES-BOSNIA-SERBIA-WARCRIMES-TRIAL-NETHERLANDS

Ratko Mladic i serbisk generaluniform i Sarajevo i 1994 (t.v.) Bildet til høyre er fra rettssalen 22. november, da Mladic ble dømt til fengsel på livstid.

Foto: PASCAL GUYOT / AFP

Onsdag fikk den siste av de største krigsforbryterne fra krigen i Bosnia sin dom. Det har gått 22 år etter forbrytelsene, og for mange er dette noe de har ventet på hver eneste dag siden. Selv om ikke en dom kan bringe tilbake deres menn, brødre og sønner vil det i det minste være et snev av rettferdighet at noen blir stilt til ansvar og straffet for forbrytelsene.

Dommen burde også være begynnelsen på slutten for lang tids splittelse i Bosnia, men også domstolen har fått kritikk for å være splittende og ikke forsonende. Spesielt serbiske politikere har vist sin støtte til Mladic, og ment at domstolen ikke har behandlet de tiltalte rettferdig.

Det store spørsmålet er om vi endelig kan gå videre.

Det vil alltid være et spørsmål om objektiviteten til en internasjonal domstol, og svarene i dette tilfellet er svært avhengig av hvilket folk du spør. Tribunalet legges nå ned, og det store spørsmålet er om vi endelig kan gå videre.

Mladic levde i skjul i nesten 16 år før han ble pågrepet i 2011. Det er et tankekors at en krigsforbryter kan gjemme seg i 16 år, kun et par hundre kilometer fra åstedet uten å bli oppdaget. Noe jeg vil tro blir betydelig enklere når store deler av folket og politiske ledere anser han som en helt.

Senere ble Mladic et hinder for Serbia mot EU-medlemskap, og flere politikere har reagert på at denne mannen ikke har blitt tatt tidligere. FN har også uttalt at de har mistanker om at Serbia har hatt kontakt med ham, og bedt han om å melde seg slik at landet kan bli EU-medlem. Dette, mener jeg, er et eksempel på hvordan EU-medlemskap kan brukes som middel for utvikling av land.

EU spiller en viktig rolle i kampen for fred på Balkan. Løsningen må være mer, ikke mindre, internasjonalt samarbeid. I mai besøkte ledere fra Albania, Bosnia, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia EU i Brussel. Beskjeden var klar: Økonomiske og politiske reformer er nødvendig, i tillegg til at statslederne må forene folket, ikke splitte det. Eksempelvis både kan og bør bosniske elever følge samme undervisning uavhengig av tro og etnisitet. Slik er det dessverre ikke over alt i dag.

Løsningen må være mer, ikke mindre, internasjonalt samarbeid.

Vi ser negativ utvikling av muslim- og jødehat andre steder i verden også, og det er skummelt å tenke på at det var mye av grunnen til konflikten på Balkan. Forsoning kommer ikke gjennom en dom, men gjennom folket. Det er folket som må leve side om side, og folket som må forsones. Jeg er sikker på at Balkan forsones, spørsmålet er hvor mange generasjoner som skal merkes av historien.

Blant folket fins nok mange som har begått krigsforbrytelser, men fortsatt går fri. Det var ikke bare livstidsdømte Mladic som var med på ugjerningene. Dette er selvfølgelig en utfordring for gjenlevende fra krigen, og et av de sårene som vil ta lengst å gro.

Å gå forbi disse menneskene på gaten hver dag, møte dem på butikken og se dem på TV er nok noe av det tyngste.

Jeg er sikker på at Balkan forsones, spørsmålet er hvor mange generasjoner som skal merkes av historien.

Jeg er redd Bosnia og resten av Balkan har en lang vei å gå før vi kommer til forsoning mellom landenes befolkning. Når en krigsforbryter blir hyllet i store deler av befolkningen i både Serbia og Bosnia, og sittende sentrale politikere uttrykker sin støtte, er det heller ikke forunderlig at befolkningen splittes.

Historien skal selvfølgelig aldri glemmes, og den skal heller aldri gjentas, men det er på tide å se fremover. Det er på tide å forsone fremfor å splitte.

Det er på tide at politikere på hele Balkan, og særskilt Serbia, tar ansvar og sørger for en lysere fremtid for sine barns generasjoner.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter