Hopp til innhold
Kronikk

Retten til en familie

Å gjenforene familier på flukt er et godt integreringstiltak.

Flyktningfamilie Illustrasjonsfoto

Flyktninger som har fått opphold i Norge og ønsker familiegjenforening opplever at et komplisert regelverk, korte frister og økonomiske krav gjør det vanskelig å få til. Hele søknadsprosessen bør bli mye enklere enn i dag, mener Røde Kors. (Illustrasjonsfoto)

Gjennom et vanskelig regelverk, strenge tidsfrister og gebyrer for i det hele tatt å søke, skapes det en situasjon hvor retten til familieliv blir vanskelig å realisere for flyktninger som har fått opphold i Norge.

Røde Kors mener derfor at fristene bør fjernes og informasjonen fra UDI må bli bedre. Dette vil i tillegg være et integreringsfremmende tiltak ettersom all erfaring og forskning viser at det er først etter at familien har kommet at hverdagslivet og integreringen kan begynne for fullt.

For lite informasjon

Røde Kors møter hver dag personer som ønsker familiegjenforening, ​og som trenger hjelp med søknadsprosessen. Familiemedlemmer i Norge synes det er vanskelig å forstå regelverket og søknadsprosessen.

De synes de har fått for lite informasjon og vet ikke hvem de skal henvende seg til om hva, og de opplever at det er vanskelig å få oversikt over forløpet i saksbehandlingen. Verst av alt er bekymringen for hvordan det går med barna eller ektefellen i et konfliktfylt hjemland, eller i en flyktningleir med trange kår og dårlig sikkerhet.

Det er først etter at familien har kommet at hverdagslivet og integreringen kan begynne for fullt.

Vi har en lov i Norge som sier at de som har søkt og fått beskyttelse her som hovedregel har rett til å få ektefelle og barn til Norge gjennom såkalt familiegjenforening. Men regelverket og prosessen er så komplisert og blir så ofte endret, at mange rett og slett går glipp av denne retten på grunn av den korte tidsfristen.

Strenge krav

Klokken tikker allerede fra den dagen beskyttelse i Norge er innvilget, og man har kort tid på seg til å skaffe til veie all dokumentasjon og for familiemedlemmene å klare å reise til den ambassaden de skal levere sin søknad til.

Siden 1. august i år har man bare seks måneder på seg til å registrere søknaden etter å selv å ha fått beskyttelse. På den tiden skal man skaffe all nødvendig informasjon og dokumenter, i tillegg til å finne ut av regelverket fra UDI, som bare finnes på norsk og engelsk.

Mange flyktninger bor det første halvåret med oppholdstillatelse fortsatt på mottak. De må også betale søknadsgebyr på 8 000 kroner perr. familiemedlem over 18 år. De fleste har på dette tidspunktet ingen inntekt. I årets statsbudsjett er det foreslått å øke gebyret til 10 500 kroner per person man søker for. Et uoppnåelig beløp for flyktninger i mottak som har under 800 kroner i måneden å leve for.

Mange flyktninger vet ikke at det finnes et ettårskrav, og søker dermed for sent.

Innen ett år etter den samme datoen må familiemedlemmene som ble igjen i hjemlandet komme seg til en norsk ambassade for å levere søknaden. Dette kan for mange bety å krysse landegrenser i områder i konflikt og å utsette seg selv for stor fare. Etter denne fristen trer inntektskravet for den personen som er i Norge inn, et krav det ofte tar mange år å innfri.

Røde Kors lanserer håndbok for familiegjenforening

Røde Kors ser at daglig savn og bekymring for barn og ektefelle blir et stort hinder for integreringen. Derfor lanserer vi nå en håndbok om familiegjenforening for flyktninger.

Den er på seks språk og som skal gi flyktninger tilstrekkelig informasjon og forståelse for hvordan de kan søke om gjenforening med familien de måtte forlate på grunn av krig og konflikt.

Da Jinda fra Syria fikk innvilget beskyttelse i Norge søkte hun om familiegjenforening med sin mann med en gang. Hun er heldig og hadde venner i Norge som visste hva man skulle gjøre, og som hadde vært gjennom prosessen før henne. Likevel måtte hun ta kontakt med Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) for å få svar på spørsmålene hun hadde underveis.

Til tross for å ha søkt med det samme, har Jinda bodd alene i Norge i til sammen tre år, og beskriver livet som vanskelig og til tider deprimerende uten familien: «Et liv uten familie betyr ingenting for meg». Likevel er Jinda en av de heldige, og hun har nylig fått innvilget søknaden om at mannen hennes kan komme til Norge.

Daglig savn og bekymring for barn og ektefelle blir et stort hinder for integreringen.

Kjenner ikke til kravene

Mange flyktninger vet ikke at det finnes et ettårskrav, og søker dermed for sent og må oppfylle et inntektskrav for å bli gjenforent med familien. I praksis betyr dette at det kan ta mange år å bli gjenforent.

En mann vi veøger å kalle Tesfaye fordi han vil være anonym som er fra Eritrea, visste ikke om ettårskravet da han i 2014 ble innvilget beskyttelse. Det var heller ingen som fortalte ham om det da han ble bosatt i en kommune.

Hans kone og to små barn kom ikke fram til ambassaden i Sudan før 13 måneder etter at han var innvilget beskyttelse.

Søknaden ble avslått i 2016 siden Tesfaye hadde søkt for sent og nå måtte oppfylle et inntektskrav. I klagen forklarte Tesfaye at han ikke visste om fristen, og at det uansett hadde vært vanskelig for hans kone å reise ut av Eritrea ettersom dette måtte gjøres ulovlig på grunn av akkurat de urolighetene de flykter fra (og som norske myndigheter oppfatter som grunn til å gi dem beskyttelse).

Systemet gjør en vanskelig situasjon for flyktninger i Norge enda vanskeligere.

I tillegg hadde hun to små barn, hvor den ene hadde blitt syk på den lange reisen, noe som forsinket dem ytterligere. UDI mente at dette ikke var tilstrekkelig for å omgjøre søknaden. Tesfaye har ikke sett familien sin siden 2012, barna var to og fem da han flyktet fra hjemlandet sitt.

Dette er ingen enestående historie, dessverre. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, SEIF hadde bare i juni måned hele ti lignende saker bare i juni måned i år. Røde Kors møter menneskene som får livene sine formet av myndighetenes formuleringer hver eneste dag.

Vi ser hvordan systemet gjør en vanskelig situasjon for flyktninger i Norge enda vanskeligere, og ber om at regelverket endres og tilpasses den retten de faktisk har til å få sine nærmeste hit.

Dette sier noe om hvor mange som rammes av de utilgjengelige og strenge kravene i dag, og Røde Kors ber om at forenklingen av regelverket og bedringen av informasjonen skjer snarest.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter