Når kommer «den store smellen»?

Helt siden i sommer har det ligget en pessimistisk stemning over landet når det gjelder økonomien.

Forventningsundersøkelser hos både bedrifter og husholdninger har vært dystre. Folk har nesten aldri hatt så dårlig tro på egen økonomi.

Likevel har de harde tallene vist gang på gang at ting egentlig går ganske bra.

Nordmenn har vist seg mye mer økonomisk robuste enn eksperter og prognosemakere hadde sett for seg på forhånd.

Dette kan da ikke stemme?

Jeg har med stor nysgjerrighet fulgt tallene, der det hele tiden har ligget en slags følelse av at «dette kan ikke stemme?» – og «dette må da være midlertidig?».

Den «store smellen» må da komme snart, eller?

For det er ikke tvil om at norske husholdninger har fått lastet tallerkenen full av økte kostnader. Både bokstavelig talt, og indirekte:

• 2022 var preget av mange, og relativt store, rentehevinger fra Norges Bank. Totalt ble vi servert seks rentehevinger, der tre av dem var doble. På ett år gikk styringsrenten fra 0,5 prosent til 2,75 prosent. I mars satte Norges Bank renten videre opp til 3 prosent, og sannsynligvis får vi ytterligere to rentehevinger
• Konsumprisindeksen (KPI) steg 5,8 prosent fra 2021 til 2022, et nivå man ikke har målt siden 1980-tallet. I januar var den årlige prisveksten på syv prosent.
• Kronekursen har vært svak gjennom 2022, og har hatt en enda svakere start på 2023. Det betyr at alt vi importerer fra utlandet blir dyrere å kjøpe inn. På den måten importerer vi høy prisvekst, som bidrar til å holde prisveksten høy her hjemme.
• Strømprisen har vært høy, selv om strømstøtten har tatt unna mye.

Ingen kollaps - foreløpig

Derfor skulle man kanskje tro at 2023 skulle bli året for de store privatøkonomiske smellene, med full kollaps i boligmarkedet og sparekniven på strupen.

Det begynner å tegne seg et bilde av at det er ganske langt unna sannheten.

Det mest oppsiktsvekkende jeg leste i den forbindelse var i DN for litt siden, der sjefen for reisesøkemotoren restplass.no ble intervjuet.

Han kunne fortelle at han ser «ingen tegn til at renteøkninger, svak krone eller usikre økonomiske prognoser bremser folks reiselyst».

Han ser INGEN TEGN. Null.

Heller ikke daglig leder i turoperatøren Escape Travel, Gunnar Grosvold, merker noe. Han har vært i bransjen helt siden 1980-tallet, men «aldri opplevd noe i nærheten av dette». Til tross for rekordsvak krone har han «aldri solgt bedre enn vi gjør nå».

Også i Ving merker de at det er det beste og dyreste som selges først, og at farten i Norge er betydelig høyere enn i våre nordiske naboland.

Løper skoene av oss

Man blir litt blåst av banen når man leser slikt. I et år der euroen koster langt over 11 kroner, og strømregningen, renteregningen og turen til matbutikken er dyrere enn noensinne, løper vi altså skoene av oss for å reise på sommerferie til utlandet.

Selv om bevisene er en smule anekdotiske, finnes det likevel nok av tall som underbygger inntrykket av at nordmenn ikke sliter så mye økonomisk som mange kanskje tror.

Boligprisene har vært høyere enn ventet, etter en mini-nedtur i høst. I februar viste boligprisene en oppgang på 1,5 prosent, et tegn på at husholdningene er bedre rustet til å takle rentehevingene enn man hadde trodd.

Detaljomsetningen, altså tallene som måler nordmenns shopping-lyst, tikker oppover. I februar var det en liten oppgang på 0,2 prosent, etter en oppgang på 1,3 prosent i januar. Tallene er kanskje ikke voldsomme, men de må leses i lys at vi i tillegg bruker mer penger på tjenester – som i sum betyr at vi fortsetter å bruke ganske mye penger inn i økonomien.

Så hva er grunnen?

For det første har arbeidsmarkedet holdt seg rekordsterkt. Det er fortsatt mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer, og arbeidsledigheten er lav. Ferske tall fra Nav for mars viser at 53.500 er registrert som helt ledige, noe som utgjør 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Det betyr at nordmenn er i jobb, og har stabile inntekter.

For det andre har nordmenn sannsynligvis fortsatt en del igjen av de pengene de sparte gjennom pandemien.

Ifølge SSB sparte vi 220 milliarder kroner i 2020 og 233 milliarder i 2021. Til sammenligning sparte vi 115 milliarder kroner i året før pandemien og 63 milliarder kroner i 2022.

Det blir 84.000 kroner i oppsparte midler på hver eneste nordmenn i de to årene 2020 og 2021.

Man kan også finne igjen disse tallene hos de rundt to millioner kundene hos DNB, som i 2021 hadde innskudd på 480 milliarder kroner – og 564 milliarder kroner i 2022.

Nå går vi altså fra en periode der vi sparte mye, til å spare lite – slik at forbruket vårt blir mer stabilt enn endringen i kjøpekraften skulle tilsi. Med andre ord, når sparingen faller så fungerer det som en slags buffer for forbruket.

Og bufferen er ikke brukt opp, det er fortsatt mange milliarder igjen.