Nei Bergstø og Kaski, regnestykket mitt er ikke uærlig. Det er sant. Slik er effekten av en formuesskatt på arbeidende kapital som SV elsker å moralisere om, men nekter å se konsekvensene av.
Jeg velger å tro at påstandene fra kronikkforfatterne skyldes manglende innsikt, og ikke et ønske om at også Flakk Gruppen skal «ryke og reise». Derfor svarer jeg.
Det er vi som eiere som blir ilagt formuesskatt på arbeidende kapital, men det er bedriftene og arbeidsplassene som rammes. Grunnen er at vi som eiere har investert pengene våre i bedriftene for å skape vekst, utvikling og arbeidsplasser. Flakk familien har drevet slik gjennom fire generasjoner og per i dag skapt mer enn 2300 arbeidsplasser. Vi har ingen privat sparekasse. Vi har pengene i bedriften. Derfor har vi ingen andre steder å hente disse pengene enn fra selskapet vårt når formuesskatten skal betales.
Diskriminering
Som jeg påpekte i NRK Debatten 21.3. består ca. 98 prosent av Flakk-familiens formue av såkalt arbeidende kapital – d.v.s. den kapitalen vi har investert i våre mange selskaper for å skape aktivitet og utvikling. Denne arbeidende kapitalen utgjør ca. 1300 million, eller 1,3 milliard kroner. Vår private formue derimot i form av hus og hytter, biler, båter, osv. utgjør ca. 30 million kroner – eller ca. 2 prosent av totalen.
Flakk Gruppen hadde et relativt svakt år i 2021, men slik formuesskatten er innrettet tar den overhodet ingen hensyn til om selskapene går med overskudd eller ikke. I motsetning til selskapsskatten på 22 prosent må formuesskatten betales uansett om bedriften går godt eller dårlig. Konsekvensen av dette er at private, norskeide bedrifter får en vesentlig høyere skattemessig belastning enn utenlandsk eide og statlig eide bedrifter.
Selv i et godt år betyr dette en enorm diskriminering av norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Legger vi eksempelvis til grunn at Flakk Gruppen får et overskudd på 100 million kroner vil regnestykket bli som følger. Først 22 prosent selskapsskatt (dvs. 22 millioner). Deretter formuesskatten som i vårt tilfelle belaster selskapene med 18,2 millioner (basert på Flakk familiens ligningsformue i 2021). Total skattebelastning når overskuddet er 100 million blir da 40,2 millioner – eller 40,2 prosent av resultatet.
Flakk Gruppen der eierne (fortsatt) er bosatt i Norge, får i dette eksempelet en skattemessig belastning på 40,2 prosent, mens utenlandsk eide og statseide selskaper slipper unna med en skatteregning på 22 prosent. Er dette et rettferdig skattesystem? Skal norskeide bedrifter og arbeidsplasser diskrimineres på denne måten?
Ingen konsekvenser for næringslivets investeringsevne?
Bergstø og Kaski påstår at formuesskatten ikke hindrer bedriftseiere å investere. Som dokumentasjon henvises det bl.a. til en 10 år gammel masteroppgave fra Handelshøyskolen i Bergen. Selvsagt har den økte skattebyrden innvirkning på vår evne til å investere. Vi har bygd bedrifter og skapt arbeidsplasser gjennom 90 år og vet så inderlig vel at denne ekstra skattebelastningen tapper bedriftene våre for kapital og reduserer vår investeringsevne.
De to kronikkforfatterne påstår også at de har til gode å høre bedriftseiere som oss gi ett konkret eksempel på lønnsomme prosjekter som ikke blir realisert som følge av formuesskatten.
Vel, her kommer i alle fall tre konkrete eksempler fra vår side. Flakk Gruppen har etter at statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt lagt på is følgende investeringer som en direkte følge av den massive skatteøkningen:
- Bygging av et spektakulært hotell på Ljøen ved innløpet til Geirangerfjorden
- Renovering og opprusting av det ærverdige Grand Hotel på Hellesylt og utvikling av en basecamp i tilknytning til dette
- En betydelig utvidelse av Storfjord Hotel på Glomset i Ålesund kommune
I sum utgjør dette skrinlagte reiselivsinvesteringer på 950 million kroner og et tap av mer enn 100 nye helårsarbeidsplasser. Kanskje er tiden inne for å tenke gjennom de negative konsekvensene som formuesskatt på arbeidende kapital faktisk har.
En fast og forutsigbar utgift?
Bergstø og Kaski påstår også at man må planlegge for en fast og forutsigbar utgift.
Ja, om den virkelig var fast og forutsigbar kunne man i det minste planlegge, men realiteten er at den sittende regjeringen med støtte fra SV har doblet eierbeskatningen bare i løpet av de siste 2 årene. Hovedsakelig som følge av endret verdsettelsesgrunnlag for formuesskatten og en betydelig økning av utbytteskatten.
I tillegg kommer høyere arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750.000 og innføring av grunnrenteskatt for flere ulike næringer. Ikke bare medfører dette en helt uholdbar økning i skatteregningen for næringslivet, men det medfører også en ekstrem uforutsigbarhet.
Vi velger å tro at hovedgrunnen til påstandene dere kommer med skyldes manglende innsikt og ikke et ønske om at vi også skal «ryke og reise». Vi setter oss derfor gjerne ned og forklarer hvordan formuesskatten på arbeidene kapital ødelegger for norskeide, private bedrifter – såfremt viljen til å lytte og forstå er til stede.
