Hopp til innhold
Replikk

Regnekluss om kjøtt og klima

Det er nyttig å regne på klimaefffekten av kjøttkonsumet vårt. Men da må presisjonen bli bedre.

Food American Table Grilled Skirt Steak skirt steak, beer-braised black beans, corn salsa

Debatten om klimaeffekten av en kjøttfri dag i uken er verd å ta. Men da er det viktig at beregningene er korrekte. I det siste har det blir lagt fram tall som virker uforståelige, skriver kronikkforfatteren. (Ill.foto)

Foto: Richard Drew / Ap

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

I kronikken «Kjøttfri mandag er et klimatiltak» av Klaus Mittenzwei blir det framsatt mange uforståelige beregninger og påstander som må imøtegås.

  1. Jeg skjønner ikke logikken i Mittenzwei sin argumentasjon om hvorfor det er feil å bruke gjennomsnittlig konsum av storfekjøtt på 50 gram per person pr dag som grunnlag for beregningene når spørsmålet er effekten av en «kjøttfri» dag i uken. Kjøttkritiske organisasjoner som Framtiden i våre hender beregner også utslippskutt ved en kjøttfri dag i uken på grunnlag av et veid gjennomsnitt av alle kjøttslagene.
  2. Totalkonsumet av kjøtt er på ca 190 g pr dag pr person med fordeling 50 g storfe, 70 g svin, 55 g kylling og 14 g sau.
  3. Med mindre kjøtt, må vi øke konsumet tilsvarende av andre matvarer som også gir utslipp av klimagasser. Erstatningsmaten påvirker hvordan resten av middagstallerkene settes sammen. Hvordan har Mittenzwei tatt hensyn til dette i sine beregninger?
  4. Når diskusjonen dreier seg om hva vi forbrukere bør ha fokus på for å redusere vårt klimaavtrykk, skjønner jeg rett og slett ikke hvorfor Mittenzwei mener det er mer interessant å beregne reduksjonene i forhold til landbrukets utslipp enn i forhold til vårt totale utslipp. Mener Mittenzwei virkelig at det er bare landbruket som skal redusere utslippene?

Hør: Debatten om kjøttfri mandag i Dagnytt Atten.