I dag trer H/Frp-regjeringens endringer av arbeidsmiljøloven i kraft. Loven åpner for mer bruk av midlertidige ansettelser, mer pålagt overtid og en svekkelse av fagforeningenes rolle. Den skaper mer usikkerhet og rokker ved balansen i arbeidslivet.
At vi har hatt en moderne arbeidsmiljølov er med på å forklare at Norge gjennom årene har hatt høy sysselsetting, høy produktivitet og stor tilpasningsevne i arbeidslivet. Trygghet på jobben fremmer tilpasninger. Rundt 500.000 av oss skifter jobb i løpet av året, enten til nye oppgaver på samme arbeidsplass eller ved overgang til en ny arbeidsplass.
Tøff omstillingsperiode
Da arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977 var det som resultat av omfattende konsultasjoner mellom partene i arbeidslivet. Loven ga folk på jobb en lovfestet trygghet. Den slo også fast en balanse i maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Siden den gang er loven tilpasset og utviklet en rekke ganger, men gjennomgående er balansen opprettholdt.
Endringene som nå trer i kraft utfordrer ikke bare denne balansen, men treffer også et arbeidsliv som står midt oppe i en tøff omstillingsperiode. Arbeidsløsheten vokser. Den er på sitt høyeste nivå på ti år, høyere enn den var selv under finanskrisen.
- Les også:
Andelen av befolkningen i arbeid har falt mer enn det tallene for helt arbeidsløse fanger opp. Særlig blant unge er det stadig flere som har problemer med å få stabil tilknytning til arbeidslivet. Flere midlertidige ansettelser skaper økt usikkerhet.
Arbeidsinnvandring skaper utfordringer
Høy arbeidsinnvandring løser mange oppgaver, men byr også på en rekke utfordringer. Det vokser frem et B- og C-lag i arbeidslivet. Det kan vi ikke la skje. Utenlandske arbeidere må løftes inn i den norske arbeidslivsmodellen.
I flere bransjer forskyves maktbalansen mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne. I noen bransjer er det gått så langt at organiserte kriminelle nettverk er blitt en trussel mot det seriøse arbeidslivet, da er generell svekkelse av det alminnelige regelverket et dårlig bidrag.
Vi må hegne om rettighetene
Regjeringens endringer av arbeidsmiljøloven tar norsk arbeidsliv i feil retning, og kommer på et tidspunkt der vi mer enn noen gang trenger å hegne om rettighetene til anstendig arbeid.
Arbeidsmiljøloven er en viktig del av det byggverket vi kaller den norske modellen. Dette er et byggverk som vi hele tiden forandrer og bygger ut, i møte med nye utfordringer og krav. Loven har blitt endret rundt 50 ganger siden 1977.
Gammeldags politikk
Arbeiderpartiet har alltid ønsket endringer i tråd med arbeidslivets og samfunnets utfordringer. Vi endret loven senest i 2013, da folk fikk økt rett til heltid, og nye verktøy mot arbeidsmarkedskriminalitet ble innført. Dette var moderne forbedringer.
Derfor er det ikke det å endre loven vi er så kritiske til. Vi er kritisk fordi dette er feil endringer og gammeldags politikk. Det er endringer som henger igjen i velkjent høyre-tankegods, der svaret alltid er gitt, nesten uavhengig av hva spørsmålet er: Deregulering av arbeidslivet, mindre innflytelse for fagbevegelsen og lavere skatter for de med mest fra før.
Les også:
-
