NRK Meny
Kronikk

Regjeringen som ikke lytter

Norske elever må nå finne seg i at fagkunnskap viker til fordel for KrF.

illustrasjon lærer klasserom

Regjeringen har støttet seg til KrFs anekdoter om at det er for lite kristendom i RLE-faget, skriver kronikkforfatter Lars-Petter Helgestad.

Foto: BERIT ROALD / NTB SCANPIX

I dag har flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget gitt sin støtte til at faget Religion, livssyn og etikk (RLE) endres til et KRLE-fag hvor kristendom skal ha cirka 50 prosent av undervisningstiden.

Det til tross for at eksperter i fagmiljøet som har gitt råd til komiteen har slaktet endringene.

Ingen støtter forlaget

Denne teksten er ikke egentlig skrevet av Human-Etisk Forbund. Hver enkelt setning er direkte sitater hentet fra høringsuttalelsene fra Det teologiske menighetsfakultet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø, skolebyråd Anniken Hauglie (H) i Oslo, Redd Barna og Human-Etisk Forbund. Alle konkluderer med det samme: De støtter ikke forslaget om å endre RLE til KRLE.

Vi kan ikke utelukke at det er et brudd på barnekonvensjonen.

Lars-Petter Helgestad, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund

Alle påpeker at forslaget om at kristendommen skal ha «om lag halvparten» av undervisningstiden, innebærer at det blir det eneste skolefaget som får en slik bestemmelse om tidsbruk. Denne bestemmelsen avviker fra andre læreplaner og fra prinsippet om å tilpasse læreplanen til skolens lokale forhold.

I skoler med høy andel av elever med annen religions- og livssynsbakgrunn enn kristendommen kan kravet om tidsbruk komme i direkte konflikt med målsettingen om at faget skal bidra til «forståelse, respekt og evne til dialog».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

En juridisk gråsone

Dersom «om lag halvparten» av undervisningstiden skal benyttes til kristendommen, overlates en nærmest umulig oppgave for lærerne å gjennomgå det resterende fagstoffet. Med endringen må skolene vie mindre tid og oppmerksomhet til de andre emnene, som hver for seg er store. Vi kan ikke utelukke at det er et brudd på barnekonvensjonens artikkel 29 jf. artikkel 2 om ikke-diskriminering å gi forrang til kristendommen. Ved å fremheve kristendommens plass mener vi at staten beveger seg inn i en juridisk gråsone.

Forslaget fremstår mer som symbolpolitikk enn et kunnskapsbasert forslag.

Lars-Petter Helgestad, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund

Vi mener det er uklokt å endre navnet på faget fra RLE til KRLE. Vi ønsker ro rundt faget, ikke nok en opprivende debatt om fagets legitimitet i norsk skole. Vi er opptatt av å sikre et bredt og inkluderende fag, fordi skolen og det norske samfunnet mer enn noen gang trenger elever og borgere med kompetanse på religion og livssyn.

Det er også problematisk at faglige endringsforslag kommer i forbindelse med nye regjeringserklæringer, uten at lærere, elever, foresatte eller fagmiljø er blitt forespurt. Dermed fremstår forslaget mer som symbolpolitikk enn som et kunnskapsbasert forslag.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Ikke forankret i forskning

I lys av regjeringens øvrige satsing på skole og forskningsbasert utdanning, er det uheldig at det foreslås endringer som ikke er forankret i forskning eller faglige vurderinger. De foreslåtte endringene er basert på en feilaktig vurdering av både kristendommens posisjon og religionsfaget i skolen.

Det nye navnet, «Kristendom, religion, livssyn og etikk», postulerer en forskjell som ikke finnes. Skolen bør bestrebe seg på å fremstille alle religioner og livssyn som likeverdige.

Elevene må finne seg i at fagkunnskapen må vike til fordel for KrF.

Lars-Petter Helgestad, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund

Norsk Lektorlag er for øvrig den eneste organisasjonen som støtter KRLE-forslaget, og da kun navneendringen. Til og med de kristne faginstitusjonene er mot navneendringen, men de er for at andelen kristendom skal fastsettes til cirka halvparten av undervisningstiden.

Støtter seg på KrFs anekdoter

Human-Etisk Forbund mener det er uvanlig at det gjøres endringer i skolesektoren som har så tynt faglig grunnlag. Kunnskapsdepartementet har ikke evaluert dagens RLE-fag, noe blant annet FNs Barnekomité har bedt Norge om å gjøre.

Derfor mangler det et godt faktagrunnlag om hvordan dagens religionsundervisning faktisk er. Heldigvis har regjeringen kunnet støtte seg til KrFs anekdoter om at det er for lite kristendom i RLE-faget.

Skolen bør bestrebe seg på å fremstille alle religioner og livssyn som likeverdige.

Lars-Petter Helgestad, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund

Da faget endret navn fra KRL til RLE i 2008 var Kunnskapsdepartementets begrunnelse at alle religioner og livssyn skulle ha en likeverdig kvalitet i undervisningen, selv om de hadde ulike størrelse i pensum. Nå går departementet dessverre bort fra dette prinsippet.

Ekspertene taler i alle fall for døve ører. Elevene må finne seg i at fagkunnskapen må vike til fordel for KrF.