NRK Meny
Kronikk

Regjeringen sløser med fengselspenger

Vi fengselsbetjenter har ikke lenger tid til å gjøre jobben vår.

Bergen fengsel

Her i Bergen fengsel bruker vi mye tid på å roe ned fortvilte innsatte som blir vurderes sendt til Nederland i stedet for å drive det vi er utdannet til, nemlig rehabilitering, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Regjeringen skryter uhemmet av å ha kuttet soningskøen. Med soning i Nederland og tomannsceller har de fått gode statistikker å skryte av. Vi som jobber med innsatte i fengslene ser den andre siden av saken.

Mye tid går med på å roe ned fortvilte innsatte som blir vurdert for Nederland i stedet for å drive det vi er utdannet til, nemlig rehabilitering. Når man ser dette fra innsiden er det en enorm sløsing med ressurser. En innsatt ble i forrige uke sendt i et chartret fly fra Nederland via Ullersmo til Bergen for en legetime som varte noen minutter, for så å bli sendt samme vei tilbake. Vi ser fangetransporter som kommer kjørende i bil med fem-seks betjenter fra Ullersmo til Bergen for å hente en innsatt som skal sendes til Nederland med tvang. Alle innsatte blir sendt fra de respektive fengslene til Ullersmo og så videre til Nederland derfra. Vi har sett selvmordsforsøk og utagering og ikke minst fortvilte innsatte som mister kontakt med familien sin.

Les også kronikk «Stopp fangetransporten til Nederland» og replikk «Nederlandske fengsler fremfor norske gater».

Få reiser frivillig

De siste årene har det vært stort fokus på å finne kandidater til Nederland. Noen har reist frivillig, andre har reist under tvang. Det er ikke bare utenlandske innsatte som blir sendt til Nederland, men ganske mange nordmenn også. Den første tiden ble primært utenlandske innsatte vurdert for Nederland, men da ikke plassene ble fylt opp fort nok ble kravene løsnet på og nærmest alle ble vurdert. Det fremsto som en desperat handling fra justismyndighetene sin side. Det kan virke som om forventningene til at det skulle gå fort og greit å fylle plassene til Nederland var høye, men i realiteten var det få som ville reise frivillig.

Vi har sett selvmordsforsøk, utagering og ikke minst fortvilte innsatte.


Stortingsrepresentantene Simonsen og Gulati skriver at straffen bør sones så raskt som mulig etter at dommen er avsagt, av hensyn til ofrene. Det har de for så vidt rett i, men jeg mener at det er desto viktigere, også av hensyn til ofrene og samfunnet, at innsatte som soner dommer i norske fengsler skal ha mulighet til å endre seg slik at de ikke begår nye kriminelle handlinger. Betjentene bør ha tid til å jobbe med de innsatte. Fokuset skal ligge på innholdet i straffen, på rehabiliterende tiltak og programmer. Det er viktig å ha samtaler om atferdsendringer for å sørge for en god løslatelse. Det har ikke vi betjenter tid til lenger.

Farlig for de innsatte

I Bergen fengsel har vi 14 dublerte celler. Det vil si at to innsatte bor sammen på en celle som er ment for en person. De deler bad og har en køyeseng. Å låse to innsatte inne på en liten celle kan være en stor sikkerhetsrisiko. Det er dessuten vanskelig å finne riktige kandidater – det er ikke så mange som vil være innelåst halve døgnet på en celle på seks eller åtte kvadrat med en man ikke kjenner særlig godt.

Det fremsto som en desperat handling fra justismyndighetene sin side.

Vi har fått to koordinatorer som skal finne riktige dubleringskandidater, men ingen ekstra bemanning til å løse alle de ekstra oppgavene. Dette betyr at vi må følge dobbelt så mange til advokatbesøk, skole, helseavdeling og besøk som alltid krever to ansatte til stede. Fangemiljøet i avdelingene har blitt vanskeligere å rydde opp i når det er uoverensstemmelser mellom innsatte. Av mangel på passende kandidater må vi sette sammen innsatte som har dårlig påvirkning på hverandre og fangemiljøet. Jeg har selv snakket med en innsatt som fortalte at han ble voldtatt i dubleringsrunden som ble avsluttet i 2008. Det har heldigvis ikke vært rapportert om slike episoder i denne runden. Ennå.

Mistet verdifull mellomstasjon

Regjeringen har bevilget 700 millioner til to nye fengsler i Agder. Det er vel og bra, men i alle andre fengsler er vi skåret til beinet på grunn av dårlig økonomi og ostehøvelkuttene som avbyråkratiseringsreformen (ABE) krever. Disse kuttene rammer virksomheter som jobber med mennesker ekstra hardt, det kalles for eksempel ikke inn vikarer ved de to første fraværene i Bergen fengsel lenger. Dette resulterer i enda dårligere tid på avdelingene der bemanningen blir redusert.

Fokuset bør ligge på innholdet i straffen, på rehabiliterende tiltak og programmer.

Fredag 24.11 stengte avdeling D, en åpen avdeling utenfor murene til Bergen fengsel, fordi det står noen tomme plasser der og fengselet må spare penger. Innsatte i Bergen fengsel har mistet en verdifull mellomstasjon den siste tiden før løslatelse.

For oss fengselsbetjenter er det uforståelig at det skal opprettholdes samme trykk på å overføre innsatte til Nederland mens man stenger avdelinger her i Norge. Men det ser sikkert fint ut på statistikken.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter