Hopp til innhold
Kronikk

Regjeringen har glemt forbrukerne

Etableringen av frihandelsavtalene TTIP og TISA vil kunne få store konsekvenser for norske forbrukere, men myndighetene ser ut til å overse forbrukerinteressene.

Germany TTIP Protest

En demonstrant protesterer mot TTIP utenfor den tyske forbundskanslerens kontor i oktober 2015. Faren for at TTIP-forhandlingene vil redusere forbrukernes beskyttelse er også relevant sett med norske øyne, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Axel Schmidt / Ap

Ifølge næringsminister Monica Mæland følger Norge TTIP- og TISA-forhandlingene nøye, og at det på lang sikt er viktig å finne en løsning som sikrer norske interesser og størst mulig norsk verdiskaping. I forbindelse med forhandlingene, har regjeringen bestilt to utredninger – begge ledet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Utredningene skal «belyse og vurdere konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og ulike norske veivalg i lys av en slik avtale.» Forbrukerbeskyttelse har vært et av de sentrale konflikttemaene i forhandlingene fram til nå. Likevel har dette vært totalt fraværende i utlysningsteksten til disse to norske utredningene. Regjeringen har glemt forbrukerne.

Forbrukerprotest

I oktober i fjor tok 250 000 mennesker til gatene i Berlin i protest mot TTIP. Et sentralt stridstema var redselen for at TTIP-forhandlingene ville redusere forbrukernes beskyttelse på viktige områder innen mat-, miljø- og kjemikalieregulering.

De store handelsmessige gevinstmulighetene for EU og USA ligger nettopp i nedbygging av «tekniske handelshindre». Bak dette lettere kryptiske begrepet ligger et ønske fra forhandlingspartnerne EU og USA om å bygge ned – eller fjerne – forbrukerbeskyttende regulering.

Til tross for at norske forbrukere tradisjonelt har hatt en lojal tiltro til staten, må vi anerkjenne at forbrukernes rolle har endret seg det siste tiåret.

Det gjelder på områder som mat- og produktmerking, vekstfremmende veterinære legemidler, genetisk modifisert mat, dyre- og plantehelse, kjemikalier og personvern. Forbrukerrettigheter det ofte har tatt flere tiår å etablere!

Hemmelighold

Til tross for at norske forbrukere tradisjonelt har hatt en lojal tiltro til staten, må vi anerkjenne at forbrukernes rolle har endret seg det siste tiåret. Informasjon og kunnskap har blitt enda viktigere søyler for demokrati og frihet.

Hemmeligholdet i den første fasen av TTIP-forhandlingene brøt med tillitsforholdet som bør eksistere mellom borgerne og myndighetene. I EU har vi sett en økende bevissthet om temaet blant annet gjennom Citizens Initiative (ECI) med millioner av underskrifter.

Hemmeligholdet i den første fasen av TTIP-forhandlingene brøt med tillitsforholdet som bør eksistere mellom borgerne og myndighetene.

Mens forbrukeren ofte betegnes som en markedsaktør der valg av produkter og tjenester står sentralt, strekker forbruket seg langt utenfor markedet. Det omfatter også det å planlegge innkjøp, bruk av varet og tjenester, samt det å avhende produktene når de ikke lenger er i bruk.

Forbrukerrettigheter i markedet må ses i sammenheng med våre plikter og forventninger om å bruke og forvalte forbruksgjenstander på en etisk og miljømessig forsvarlig måte. Dette reguleres i dag via nasjonal og internasjonal lovgivning, hvis mål er å beskytte forbrukeren i markedet, sikre varer av god kvalitet og beskytte helse og miljø.

Hvem blir vi?

På matområdet er det for eksempel en lang rekke reguleringer som skal sikre forbrukeren trygg mat. Mange av disse er felles innenfor EU/EØS-området, men i forhandlinger om frihandel er det et press på at slike standarder harmoniseres mellom EU/USA. Faren er at hensynet til fri handel vil gå på bekostning av forbrukernes rettigheter.

Faren er at hensynet til fri handel vil gå på bekostning av forbrukernes rettigheter.

Det er derfor viktig å få belyst hvilke konsekvenser en TTIP- eller TISA-avtale vil ha for disse. Hvordan vil TTIP påvirke reguleringer og utviklingen av det norske markedet, for eksempel med hensyn til mat-, kjemiske- og farmasøytiske produkter, samt bærekraft, kvalitet og rettferdig handel?

Forbruksperspektivet

Vi finner lite om forbrukerbeskyttelse i mandatet for utredningen som NUPI skal levere til Nærings- og fiskeridepartementet. Betyr det at regjeringen ikke er opptatt av denne problemstillingen?

Hvis så er tilfelle, er dette beklagelig fordi det er klart at frihandelsavtaler, vil ha stor betydning for landbrukspolitikk og matforbruk, miljøpolitikk og bærekraftig forbruk, og arbeidspolitikk og etisk handel, for kun å ta noen eksempler.

Å utelate forbrukerperspektivet er alvorlig: Det bidrar det til at nærings- og handelsinteresser fremmes på bekostning av borger- og forbrukerinteresser. Samtidig svekker det den offentlige debatten om konsekvensene for vanlige forbrukere.

Forbrukerbeskyttelse hører nødvendigvis ikke under næringsministerens ansvarsområde, så hvordan vurderer regjeringen dette? Hvem skal ivareta norske forbrukerhensyn i denne saken?

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter