Regjeringen beklager

Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter.

Vi snakker ofte og gjerne om at alle skal ha rett til å være den de er, og elske hvem de vil. Men i år er det på sin plass å kikke bakover i historien.

Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann. 119 mennesker fikk kjærlighetslivet sitt kriminalisert og straffet. De måtte gjennom rettssaker, domfellelse og soning. De møtte offentlig skam og fordømmelse.

At norske myndigheter straffeforfulgte og dømte 119 mennesker for deres seksualitet og kjærlighetsliv, er i seg selv grunn god nok til å beklage. Men straffelovens paragraf 213 rammet så mange flere. I § 213 slo norske myndigheter fast at homoseksualitet var kriminelt og straffbart.

Loven hadde stor negativ symbolverdi. Den påvirket i stor grad samfunnets syn på skeiv kjærlighet og medførte at skeive ble utsatt for bred fordømmelse, omfattende diskriminering, bakvaskelser og utpressing.

Homofili ble sett på som en sykdom, og det var dimitteringsgrunn i Forsvaret. Homoseksualitet var en ordensforstyrrelse, en sykdom og en synd.

Gjennom lovgivning, men også gjennom et nettverk av sanksjoner, ga vi som nasjon og samfunn klart uttrykk for at vi ikke aksepterte skeiv kjærlighet. Det ønsker regjeringen å beklage.

Å fjerne paragrafen var en tung kamp som krevde mye mot. Heldigvis fostret Norge én av de modigste. Da Kim Friele ble leder i Det norske forbundet av 1948 midt på 1960-tallet, brøt hun med diskresjonslinjen og tok homokampen ut i åpent lende. Friele ville at homser og lesber skulle synes og høres. Først i gater og på torg, etter hvert i aviser, radio og på TV.

Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid. Vi ble et varmere, rikere og mer mangfoldig samfunn.

Det er også på sin plass å nevne Frieles våpendrager på Stortinget, Arne Kielland, som var helt avgjørende for å engasjere et flertall av representanter som stilte seg på homosakens side. Kielland så hvor riv ruskende galt det var for et moderne, liberalt demokrati å holde seg med en lovparagraf som kriminaliserte folks kjærlighetsliv. Han, Kim Friele og mange med dem hadde helt rett.

I disse dager er det altså 50 år siden vi fjernet Straffelovens § 213. En første viktig seier for en bevegelse som skulle kjempe videre. For retten til ikke å bli diagnostisert. For retten til å bli vernet mot diskriminering. For retten til å leve med og gifte seg med den man elsker.

Det har vært mange tøffe slag. Mot fordommer. Mot frykt. Og mot politiske partier som har strittet imot.

Det er viktig å påpeke at den skeive rettighetskampen på ingen måte er over. Vi vet at skeive fortsatt har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen. Psykisk uhelse, høyere selvmordstall, rusutfordringer og dårlig økonomi er bare noen levekårsutfordringer som skeive sliter med.

Derfor skal regjeringen innen året er omme legge fram en ny handlingsplan for lhbtiq-personer. Vårt mål er å bedre skeives levekår og psykiske helse. Vi skal gjennomgå og styrke tilbudet til personer med kjønnsinkongruens. I tillegg vil vi forby konverteringsterapi, som utvilsomt har store skadevirkninger for dem som utsettes for det.

Og for regjeringen stopper ikke engasjementet for lhbtiq-personers rettigheter ved riksgrensen. I nesten 70 land er homofili fortsatt forbudt, og rettighetene for skeive i land veldig nær oss har blitt betydelig innskrenket de siste årene. Kampen er ikke over.

Når vi i dag beklager, markerer vi i tillegg den offisielle åpningen av Skeivt kulturår 2022. Vi kan glede oss over at det over hele landet arrangeres foredrag og debatter.

Skeive kunstnere og kulturarbeidere har arbeidet i månedsvis fram mot åpningen, og vi andre kan glede oss over utstillinger, konserter og scenekunst med skeivt perspektiv.

Pride, Skeivt kulturår og tilsvarende arrangementer er selvsagt en feiring av kjærligheten. Samtidig er det også en påminnelse om at vi fremdeles har en vei å gå, og en anerkjennelse av de modige menneskene som har deltatt i homokampen. De skal alle vite at en samlet regjering står sammen med skeive. Vi skal gjøre vårt for skeives rettigheter og vilkår. Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld.

119 mennesker ble dømt for sin kjærlighet, og enda flere møtte fordømmelse, i tiår etter tiår. Det skulle aldri ha skjedd.