Selv etter kraftig motstand fra AUF og de grønne i partiet, vedtok Arbeiderpartiet at de åpner for å utforske mulighetene for gruvedrift på havbunnen. Og det til tross for at både forskere og en samlet miljøbevegelse har ropt varsko.
Vi risikerer store ødeleggelser i sårbare hav. Da hjelper det ikke at partiet sukrer pillen med fagre ord om miljøhensyn. All kunnskap vi har nå viser at det er uforsvarlig å sette i gang gruvedrift på havbunnen.
Nå må Arbeiderpartiet og regjeringa høre på de som faktisk vet hva de snakker om.
Det skuffende vedtaket på landsmøtet kom ikke helt overraskende. I oktober la regjeringa en konsekvensutredning ut på høring. Der forslo de å åpne et havområde tilsvarende 85 prosent av Norges landareal for gruvedrift.
Både Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet er krystallklare: Det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere åpning.
Det er lett å tro at miljøbevegelsen elsker batterier, men hater gruver. La meg oppklare: Vi er mot gammeldags dumping av gruveavfall i sårbare fjorder, ikke selve gruvedriften. Vi er mot å starte gruvedrift på havbunnen når kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, konsekvensene enorme og prosessen elendig.
Selvfølgelig trenger vi mineraler, men tar vi de riktige valgene nå, kan vi redusere mineralbehovet med 58 prosent innen 2050. Dette kan dekkes av mineraler fra land.
Selv Equinor er ikke interessert i havbunnsmineraler. De mener det trengs mer kunnskap om konsekvensene for miljøet. Det bør si deg noe. Det er ikke ofte miljøbevegelsen og oljeselskaper er enige.
Dødsoner langs kysten
Ingen andre land driver med kommersiell gruvedrift på havbunnen. Men Norge er ikke fremmed for havfiendtlig gruvedrift. Vi er tross alt ett av to land i verden som fortsatt tillater sjødeponi.
Vi risikerer å ødelegge den unike naturen i havet, med store konsekvenser for klima, natur, fiskeri og andre havnæringer. Gruvedriften kan skape fullstendige dødsoner langs kysten og kutte strupen på havnæringene våre.
Den risikoen kan vi ikke ta. Norge har forpliktet seg til å forvalte naturverdiene våre basert på tilgjengelig kunnskap og etter føre-var-prinsippet. Jakten på havbunnsmineraler er uforenlig med dette.
Skal vi bevare arbeidsplasser i fiskeri og oppdrett og sikre disse næringene inn i fremtiden, er vi ille ute hvis vi forgifter havene. I havet er det ikke så lang vei fra det som skjer på dyphavet til kystnæringene som gir både mat og inntekter vi alle er avhengige av.
Alle høringssvarene fra forsknings- og forvaltningsmiljøer påpeker at konsekvensene er altfor dårlig belyst, og at det er betydelige kunnskapshull.
Miljødirektoratet skriver i sitt høringssvar at forskningen « ... ikke gir beslutningsgrunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs.» Norges geologiske undersøkelse skriver at tallene for mineralressurser inneholder mange feil, og at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er sterkt overvurdert.
Så hvis fakta virkelig skal ha makta, må Ap og regjeringa lytte til vitenskapen og legge forskningen til grunn i avgjørelsene sine. En forhastet avgjørelse kan få miljøkonsekvenser som er umulige å korrigere i ettertid.
Manglende marked
Vi trenger et grønt skifte nå, ikke om 20 år. Det er langt mer forsvarlig å satse på teknologi vi allerede har, som vi vet fungerer, og ikke minst, som vi kjenner konsekvensene av.
Vi trenger faktisk ikke havbunnsmineraler for å gjennomføre det grønne skiftet. Det fastslo en rapport fra FNs havpanel. De mener tvert imot at gruvedrift på havbunnen kan være i direkte konflikt med FNs bærekraftsmål.
Flere land i FNs havpanel, blant annet Tyskland, New Zealand og Chile, har bedt verden trykke på pauseknappen. Frankrike har fremmet forslag om et totalforbud mot gruvedrift på havbunnen, både i internasjonalt og i eget farvann.
World Economic Forum konkluderte også i sin rapport om gruvedrift på havbunnen at det var altfor store kunnskapshull til å ta en forsvarlig beslutning. Sentrale aktører som Microsoft, Google, BMW og banker som Natwest, Tridos Bank og Storebrand, ønsker en global utsettelse for å hente inn kunnskap, og er tydelige på at de ikke vil ta i bruk eller finansiere havbunnsmineraler.
Den Europeiske Investeringsbanken har av klima- og miljømessige grunner ekskludert gruvedrift på havbunnen fra sine investeringer.
Så da blir jo spørsmålet: Hvem er det regjeringa har tenkt til å selge disse havbunnsmineralene til? Skal vi virkelig kaste bort flere milliarder i jakten på gullegg vi ikke engang kan selge, og i samme slengen kvele våre andre næringer?
Midt i fine ord om bærekraftig hav og grønn satsing – har Norge beina på jorda eller hodet under vann? Sett kunnskap foran ønske om profitt. Ingen gruvedrift på havbunnen!
I en tidligere versjon av kronikken stod det at Arbeiderpartiet vedtok å åpne for gruvedrift på havbunnen. Det korrekte er at partiet åpner for å utforske mulighetene for gruvedrift på havbunnen. Dette ble rettet kl. 15.55.
