Edvard Munch er en av verdens store kunstnernavn, og han er norsk. I dag er det Oslo kommune som forvalter verdensarven som Munch har etterlatt seg. Alle vet hvordan det har gått. Etter årtier med vanskjøtsel og sommel er det i dag lite som tyder på at Oslos politikere makter å heve Munch over bydelsinteressene. Det er flaut.
For oss som er tilhengere av Bjørvika er det viktig å si at det ikke er en naturlov som tilsier at Munch-museet skal ligge her, eller at bygget skal ha en knekk. Det er lov å være for Tøyen og det er lov å ikke like knekken. Men etter at bystyret, med solid støtte, vedtok å bygge Juan Herreros’ Lambda i Bjørvika, skulle det etter vår mening mye til for å fravike dette. Det skjedde likevel.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Eneste forsvarlige alternativ
Når utredningen fra konsulentselskapet OPAK og Kulturbyggene i Bjørvika, som Lambda-motstanderne selv har bestilt, nå foreligger, burde saken i alle fall være klar. En rimelig lesning av utredningen peker nemlig på Lambda som det eneste forsvarlige alternativet for en realisering av et Munch-museum:
- Prisen blir ikke vesentlig høyere enn andre alternativer.
- Besøket er anslått til å bli betydelig høyere enn på Tøyen. Over 500.000 besøkende regner man med i Bjørvika (det kan bli langt høyere; bare operaen trekker 1,6 millioner årlig). På Tøyen anslår man besøket i et nybygg til cirka 220.000. Det er mulig å ta t-banen til Tøyen, men faktum er fortsatt at besøket vil bli betydelig høyere i Bjørvika. Det gir ikke bare økte billettinntekter, men også økte inntekter fra butikk, restaurant og kafé. Med vesentlig høyere egeninntekter, vil museets nettodriftsutgifter bli lavere. Dette betyr at behovet for overføringer fra kommunens budsjett blir mindre.
- Lambda er allerede vedtatt, tegnet og påbegynt. 100 millioner er alt brukt. Bygget lar seg reise på tre år, mot ti år for de andre alternativene. I motsetning til Tøyen-alternativet, slipper man også å gjemme bort Munchs kunst i fem år i påvente av nybygget.
- I Bjørvika inngår Munch-museet i en konkret, gjennomtenkt byplan, på Tøyen finnes ingen slik plan. Man snakker vagt om å «løfte bydelen», men det virker ikke som man har noe konkret, fagmessig begrunnet syn på hva museet egentlig vil komme til å gjøre for bydelen. I fjor høst var Libe Rieber-Mohns kronargument for Tøyen at Arbeiderpartiet hadde stått på samme standpunkt siden 1959. Det sier vel det meste. Munchmuseet har for øvrig ligget på Tøyen siden 1963, og hele tiden slitt med lavt publikumstall. Botanisk hage like ved siden av har over 450.000 besøkende per år. Bruk heller denne grønne oasen som utviklingstiltak for Tøyen, utvid og kompletter.
Motstanderne er svekket
Så klare er utredningens funn, at Lambda-motstanderne selv ser ut til å føle at argumentene deres er svekket, uten at de gir opp motstanden av den grunn. Frp forsøker å toe hendene ved å kreve en folkeavstemning, et krav som pussig nok støttes av Klassekampen. Men Munch-museet er lite egnet for en folkeavstemning. Politikerne har ansvaret, de skal bringe denne saken i havn. Det er derfor vi har valgt dem.
Ved å vrake Lambda, fratar man Oslo en fremtidig publikumsmagnet. Det er sant nok at ikke alt bør ligge i vannkanten, men Munch bør det. Han er noe av det beste vi har, han bør få kremplassen. Et unikt kulturtilbud er i ferd med å etablere seg i aksen fra Operaen og Lambda via Deichmanske, til kunstbydelen Tjuvholmen. Erfaring fra internasjonalt hold viser at denne typen klynge-tankegang bidrar til å øke besøket til klyngen som sådan, og alle institusjoner opplever økt besøk. Folk besøker steder der de kan oppleve flere kulturseverdigheter på ett sted, framfor å reise langt for å se én og én.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Rimeligst for skattebetalerne
Lambda har lenge vært utsatt for onde rykter. Man har ment at bygget er en kopi av en spansk kontorblokk, at kunstmuseer skal være flate, ikke høye, at bygget er energisløsende, at sjøluften vil skade kunsten, at det vil stenge for utsikten og om få år stå under vann! I en kronikk i Aftenposten 8. desember 2011 tilbakeviser professorene Ina Blom og Mari Lending alt dette som ubegrunnede spekulasjonener.
Vi tror at Lambda vil bli et signalbygg Munchs kunst verdig. Det er et staselig og høyreist bygg, i fortsettelse av Operaens skrånede tak, litt lavere enn det høyeste bygget i «barcode». I stedet for å blokkere for fjorden, vil Lambda heller gi oss et bedre utsyn mot den, som det eneste høyhuset i området som ikke er privatisert – og med fri sikt mot fjorden på sidene.
Velger vi Lambda nå, vil Oslo på åpningsdagen i 2015 kunne invitere til fest i et av Europas flotteste kulturbygg. Det er ikke bare det beste alternativet, men også det rimeligste for Oslos skattebetalere. Liker du fortsatt ikke knekken? Get over it. Munch tåler ikke flere utsettelser, og vi tåler ikke at Oslos politikere fortsetter å skjemme ut nasjonen for all verden. Bygg Lambda nå.