Kronikk

Rasert nasjonalskatt

Hjemmesnekret risikoturisme ødelegger et av våre flotteste og mest ikoniske fjell.

Andersnatten, Theodor Kittelsen med ramme.

Fjellet Andersnatten i Eggedal var et yndet motiv for Theodor Kittelsen. Nå kan fjellet bli ødelagt for alltid, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Theodor Kittelsen / Andersnatten

Denne uken ble Theodor Kittelsens maleri «Andersnatten» solgt for 14 millioner til en ukjent kjøper. Det er prisrekord for kunst i Norge.

Samtidig som budgivningen i Blomqvists auksjonslokaler, foregår et annet drama om den myteomspunne fjelltoppen Andersnatten. Nå i det virkelige liv, på det ekte fjellet, som kanskje skal endres for alltid.

Håpet er nok at dette fyrtårnet av jern og planker, midt på fjellveggen på maleriet Andersnatten, skal skaffe turister i hopetall.

Jeg er sønn av en bonde og skogsarbeider som mange kalte Håkon med nevene. Vokst opp på Gran på Hadeland. Jeg har klatret alle ruter av betydning på Andersnatten.

Som en mann fra Gran lærte jeg tidlig å ikke bli lurt av byfolk i dress og slitte sko.

Nå har et firma som har alliert seg med lokale krefter i Eggedal satt i gang byggingen av en via ferrata opp den mørke, bratte fjellveggen midt på maleriet. En via ferrata er en stige av jern, stålvaiere og planker.

Ideen er hentet fra en særdeles mislykket krig mellom Italia og Østerrike under 1. verdenskrig, da via ferrataene ble laget for å transportere sprengstoff og personell.

I turistnæringen i Eggedal har noen nå fått ideen om å importere konseptet, fordi man ikke har selvtillit på vegne av norsk natur. Trenger vi virkelig en jernstige opp her?

Slike store inngrep er irreversible og vil stå til evig tid.

Dette er dalen hvor Theodor Kittelsen så tusser og troll på høylys dag og festet vår nasjonale eventyrarv til papiret i form av illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyr.

Kommunen er desperat etter å få turismen til å blomstre, etter å selge enda flere hytter, steke enda mer vafler. Og de velger en strategi som ødelegger et fjell som både er en nasjonalskatt og viktig for klatresporten.

Andersnatten, Eggedal

Ikke ødelegg denne fjellveggen for framtidige generasjoner, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Argumentet som har dukket opp er lokale arbeidsplasser. Men her er det snakk om arbeidsplasser som har en relativt kort sesong. Det kreves dessuten helt spesielle kunnskaper og ferdigheter å skulle føre noen opp en slik jernstige i fjellet.

Siden det bygges via ferrataer i alle dalstrøk og fjorder, vil det heller ikke bli et unikt produkt, men en dusinvare som turistmagnet.

Håpet er nok at dette fyrtårnet av jern og planker, midt på fjellveggen på maleriet Andersnatten, skal skaffe turister i hopetall, og sikkert også selge hytter i Eggedal.

Trenger vi virkelig en jernstige opp her?

Alle skal kunne oppleve spenning og utfordringer til den nette sum av 1000 kroner per person. Men den nydelige stien opp på baksiden er aldeles gratis og gir den samme utsikten.

Utbyggerne har brukt argumentet om at dette stimulerer til vekst av klatresporten. Men ingen norske eller utenlandske klatrere definerer via ferrataer som klatring.

Planene om via ferrata på Andersnatten har vakt kraftige reaksjoner i klatremiljøet. Østveggen på fjellet er en svært viktig del av norsk klatrehistorie. Her har alle av betydning innen klatring siden tidlig på 1940-tallet møtt sin egen frykt og manglende ferdigheter.

Som en mann fra Gran lærte jeg tidlig å ikke bli lurt av byfolk i dress og slitte sko.

De farlige og avanserte klatrerutene er for de få, for dem som vil og ønsker å møte det ubehaget det er å bevege deg i løst fjell, med dårlige sikring, på grensen mellom liv, død og katastrofen.

De fleste som klatrer på Andersnatten klatrer på venstrekanten, på godt sikrede ruter. Derfra kan man få øyekontakt med «the real thing», de avanserte og farlige rutene. Akkurat i det feltet, der de teknisk vanskeligste klatrerutene går, er det via ferrataen er planlagt.

Med å bygge via ferrata på Andersnatten tar en fra fremtidens generasjoner muligheten til å oppleve det privilegium vi klatrere til nå har hatt.

Andersnatten i Eggedal

Andersnatten er en legendarisk vegg som har en sentral plass i norsk klatrehistorie, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Eggedal har en gyllen sjanse til å bruke klatrehistorien og fjellet som det er til å tiltrekke seg flere klatrere, både nybegynnere og mer avanserte.

Fra kunstnerhjemmet til Kittelsen, som nå er museum, er det utsikt rett mot Andersnatten og det vakre og trolske landskapet. Alt dette gir Eggedal bedre muligheter til å trekke turister, helt uten å vandalisere fjellet og kommersialisere naturen.

Ingen norske eller utenlandske klatrere definerer via ferrataer som klatring.

Det er en del ting utbygger har glemt. Som dette: Arbeidet har blitt satt i gang uten byggetillatelse. Søknaden er nå omsider sendt inn, men de har fått den i retur på grunn av mangler.

Fjellet har allerede blitt renset for løs stein der via ferrataen skal gå. Ved rensing av et slikt omfang som her burde det også foreligge en søknad, sier de som er mer bevandret i den slags enn meg.

En kan også lure på om det foreligger en vurdering og rapport fra en geolog, som kan si om denne fjellrensingen til 850.000 har gjort fjellet sikkert. Det er jo være greit å ha det i orden, når en tysk familiefar får en stein i hodet og mor saksøker. Det kan bli litt trøblete hvis dette havner i det tyske rettsvesenet og ikke hos den lokale sheriffen.

Å gå opp en via ferrata er jo bratt, farlig og ikke uten risiko, selv om salgsbrosjyrene ofte sier noe annet.

Per i dag er det ingen som har en klar ide om hvor ansvaret for via ferrataen på Andersnatten ligger. Det sies at det er hos Direktoratet for samfunnssikkerhet (DFS), men vet de det selv?

Og vet bevilgende myndigheter, som etter planen skal støtte prosjektet, at de kommer til å putte penger inn i noe som er mindre regulert enn det er å sette opp en fuglekasse?

Klatreparker, tivolier og innendørs klatrevegger bygges etter en meget strikt standard, kontrollert av offentlige organer, men dette mangler foreløpig for via ferrataer.

Blir ting stort nok kommer standarder, offentlige kontroller og krav om sertifikater, som fort kan øke kostnadene til drift og vedlikehold. Eggedal risikerer å sitte med en via ferrata som må legges ned på grunn av økte kostnader.

Den store taperen er uansett naturen. Slike store inngrep er irreversible og vil stå til evig tid. Blir via ferrataen bygd, må innbyggere og vaffelspisende turister se på et jern- og tretivoli i stedet for en uberørt, mytisk fjellvegg.

Nå er jeg mann på slutten av livet. Noen av mine ni liv ligger igjen på Andersnatten, sammen med deler av min sjel. Rett til å mene? Den emosjonelle kapitalen har jeg i hvert fall nok av.

Og jeg blir ikke lurt av byfolk i dress og slitte sko.