NRK Meny
Kronikk

Ramaskrik fra Ring 3

Fikk kanskje landets mødre og fedre blod på tann da de oppdaget «Skams» undervisningspotensiale?

skam

«Når det kommer en serie som viser en ungdomskultur/subkultur som ikke nødvendigvis kun inneholder gode verdier, blir det ramaskrik fra Ring 3», skriver kronikkforfatterne.

Foto: NRK

For det ser ut til at enhver form for underholdning, fiksjon eller ei, skal beskyttes med en såkalt «varseltrekant».

Ungdomsserien «Skam» ble kritisert for William sine hersketeknikker brukt mot Noora, den tilsynelatende sterkeste kvinnelige karakteren, som ble «svak» i møtet med William.

Nå stiller Linnea Myhre med flere parat med kvass penn til programmet «Innafor» og programleder Emma Clare Gabrielsen.

«Hvor er varseltrekanten? Det at Emma har festet i tre måneder, krasjet og nå sitter med sitt eget program hos NRK, forsøker vel å si noe om at det kan være skadende. Men det eneste det gjør, er å gi henne litt "edge"», skriver kronikkforfatter Susannah Bush Eide i Aftenposten.

Lei av «flinke piker»

Er vi berettiget til å mene at mennesker med en trøblete fortid skal holde seg unna offentligheten? Vi har jo hatt en klagestorm de siste årene nettopp fordi vi er lei av begrepet «flinke piker» og presset det har gitt oss.

Spørsmålet er da om vi heller skal tie ihjel temaer som er betente i frykt for at unge skal følge etter som en saueflokk med bind for øya?

I 2014, lagde den da 23 år gamle Billie JD Porter et lignende gravejournalistisk, dokumentarprogram om prostitusjon i England. Essensen av diskusjonen som herjet i Storbritannia den gang var ikke hvilken negativ påvirkning serien eventuelt ville ha, men heller tendensene som ble vist i programmet.

Men når det i Norge, tre år senere, kommer en serie som viser en undergrunns/subkultur som ikke nødvendigvis kun inneholder gode verdier, blir det ramaskrik fra Ring 3.

Spørsmålet er da om vi heller skal tie ihjel temaer som er betente i frykt for at unge skal følge etter som en saueflokk med bind for øya?

Debatt på ville veier

Det at en nettserie på statskanalen kan grave opp så mange følelser og så heftig debatt er i utgangspunktet både viktig og bra. Det er en god ting at vi i landets aviser diskuterer hva som er positivt og hva som er negativt med tvilsomme trender.

Det er også verdt å stille spørsmålstegn ved effekten av «å snakke ut». Men, når Bush Eide tar opp it-figurinnens farlige påvirkningskraft ovenfor unge og skjøre, havner debatten på ville veier.

Det er ikke gitt at disse temaene som er belyst, hjelper hvert enkelt menneske med å få en «happy ending».

Vi begynner å få følelsen av at Norge beveger seg inn i en trend hvor all underholdning bærer preg av å være moraliserende holdningskampanjer for livet.

Hvor lenge kan vi tillate oss selv å alltid snu oss desperat rundt og rope: «hvem eller hva bør få skylden for mine dårlige valg?»

Urealistiske forventninger

«Vi er hårsår nedentil, og det skal vi være», fortsetter Bush Eide.

NEI, det skal vi da absolutt ikke være. Forventningene til hvordan vi skal se ut, spesielt nedentil har vært urealistiske siden lenge før pornoindustrien begynte å reklamere for glattbarterte barnemuser.

Termen «normal vagina» eksisterer ikke, og det er ikke nødvendig at underlivet skal være noe en henger på sine vegger til disposisjon for sine gjester, for deretter å glane på det dagen lang.

Hvor lenge kan vi tillate oss selv å alltid snu oss desperat rundt og rope: «hvem eller hva bør få skylden for mine dårlige valg?»

Om situasjonen er slik at det kun skal et 40 minutters program til før kvinner stormer ned på sløydrommet og får kjønnsleppereduksjon spandert av en sugardaddy har vi et alvorlig problem.

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter