I Brennpunkt 5. november beskrives et system som skal hjelpe mennesker tilbake til livet, men som isteden bidrar til at de blir enda dårligere, der noen har endt opp med å ta sitt eget liv.
Kombinasjonen av leger uten ansvarlig forskrivningspraksis og kommuner som ikke klarer å tilby grunnleggende hjelp, er en dødelig kombinasjon, noe som dessverre ikke er nytt for Mental Helse Ungdom.
- Se NRK Brennpunkt «Bare en pille til»
- Les mer: Både pasient og fastlege var pillemisbrukere
- Les mer: – 100 «pilleleger» i Norge
Skremmene økning av pillebruk
Stadig flere unge oppgir at de sliter med symptomer på psykiske helseproblemer. Bruken av antidepressiva øker skremmende mye. Svært mange av dem som får denne typer medikamenter får ingen oppfølging fra sin lege.
Når det i tillegg ikke finnes et tilbud for barn og unge som sliter med sin psykiske helse, der de bor, kan resultatet bli frafall i skolen, passivitet, rusmiddelavhengighet og i verste fall selvmord.
I Brennpunkts dokumentar «Bare en pille til» avdekkes det flere forhold der det virker som om den enkelte leges praksis har ført til rusavhengighet, både med legale preparater, men også med illegal narkotika. Tilsynsmyndigheter og legemiddelverket slår bare ut med armene, riktignok etter å ha beklaget seg over tingenes tilstand og over hvor ille det står til enkelte steder.
Tilbakemeldingene vi får fra Mental Helse Ungdoms medlemmer støtter opp om dette bildet. I tillegg er det flere unge som gir klart uttrykk for at de er redde for å bli overført til voksenpsykiatrien.
Overgangsordning som ikke fungerer
Det er ikke greit at unge mennesker gruer seg til å få hjelp. Overgangsordningen mellom barne- og ungdomspsykiatrien, som Mental Helse Ungdom var pådrivere for, fungerer helt åpenbart ikke etter hensikten.
Denne ordningen bør fokusere mer på overlapping enn på ansvarsfraskrivelse, slik det gjør i dag.
Vi lever i en verden der stadig flere unge opplever at de ikke strekker til og at presset knyttet til skole, vellykkethet, utseende og så videre blir for stort. I tillegg har sosiale medier blitt en plattform der alle i stor grad redigerer sine egne liv og på den måten bidrar til å opprettholde myten om at alt skal være perfekt.
Når mange tror at god psykisk helse nærmest er synonymt med å være lykkelig hele tiden, er det åpenbart at mange detter av lasset. Det er stadig flere som trenger hjelp.
Forpliktet til å følge opp
Piller alene er ikke god hjelp. I beste fall er det et redskap på veien til hjelp. I verste fall fører de til døden.
Mange unge som sliter med ulike psykiske helseproblemer, etterspør medisiner. Da må legene være seg sitt ansvar bevisst. De bør ikke om skrive ut medisiner ved første tegn til problemer. Legene må ha en dialog med pasienten og sørge for at vedkommende blir sett, hørt og tatt på alvor. Det handler om å se ressursene til hvert enkelt menneske.
Når leger skriver ut antidepressiva er de forpliktet til å følge opp sine pasienter, spesielt fordi vi vet at bruk av antidepressiva er forbundet med økt selvmordsatferd. Legene må også sørge for at unge mennesker som står i vanskelige livssituasjoner ikke blir møtt med mangelfull kunnskap og medisiner som eneste løsning.
Det finnes mange gode måter å hjelpe mennesker til å takle motgang i livet, uten at det nødvendigvis innebærer medikamenter.
Mangler lavterskeltilbud
Utfordringene vi som samfunn står overfor bunner ikke i medisiner eller ikke medisiner, men hvordan vi som samfunn møter vår tids store helseutfordring. Det er ikke et sykdomsproblem vi står overfor, men en helseutfordring.
God psykisk helse skapes utenfor helsevesenet, og god hjelp må gis raskt og så nærme hjemmet som mulig. Mental Helse Ungdom har flere ganger påpekt at det ikke finnes førstelinjetjenester for barn og unge.
En helsestasjon som har åpent tre timer i uken er ikke godt nok. En helsesøster som unnlater å spørre om hvordan det går, fordi hun ikke har tid til å høre svaret, er ikke godt nok!
Tilbud legges ned
Norske tilsynsmyndigheter må skjerpe reaksjonene overfor leger som setter pasienters liv og helse i fare ved å ukritisk pøse ut medisiner.
Ingen er tjent med en legestand med enkeltpersoner som skriver ut så mye medisiner at det sender pasientene ut i rusmisbruk og stadig større psykiske problemer. Samtidig må kommunene ta sin del av ansvaret.
Alle tilstander som psykisk helsevern (eller psykiatrien, om du vil) ikke kan prioritere, er et kommunalt ansvar. I dag blir ikke dette fulgt opp av noen.
Kommunene reduserer og legger ned tilbudet, noe som øker pågangen til et psykisk helsevern som allerede sliter med at kapasiteten er for liten. Det er krisetilstander i tilbudet til mennesker med psykiske helseproblemer.
Psykisk helse inn i skolen
Den nye regjeringen har tatt mål av seg å øke de lokale lavterskeltilbudene og styrke tilbudet innen psykisk helse, og det må skje raskt. Vi har ingen tid å miste.
Vi må møte utfordringene der de best kan møtes, nemlig i barnehagen og i skolen. Der kan vi møte alle unge og gi dem den kunnskapen de trenger om psykisk helse. Psykisk helse som fag i skolen vil gi barn og unge nyttig innsikt i hva psykisk helse dreier seg om, hvordan en tar vare på seg selv og andre.
Tragediene som stadig kommer til overflaten, der mennesker ikke har fått hjelp og sågar blitt påført skader, handler om enkelte legers manglende evne til å styre forskrivning av medisiner, men også om et system som er sykt.
Et system som ikke fanger opp problemene tidlig nok og som ikke gir riktig hjelp til de som trenger det. Det er på tide at vi løfter psykisk helse, også som helsebegrep og ikke bare som sykdom, slik at vi kan unngå flere tragedier som kunne vært forhindret.
