NRK Meny
Kronikk

Psykelig overvekt

Det er påfallende hvor fraværende det psykologiske perspektivet er fra debatten om sykelig overvekt.

I år vil rundt 3000 personer med sykelig overvekt legge seg på operasjonsbordet. Finnes det noen gode alternativ, spør programleder Helene Sandvig
Programleder Truls Pedersen trener videre med Telemarkbataljonen i Rena leir. Han får bryne seg på krevende øvelser for å holde seg sterk og skadefri i kongens klær. 
Hva er grunnen til at noen nesten alltid kommer for sent? Tidsoptimistene snakker ut.

Er man sykelig overvektig fordi man spiser for mye og beveger seg for lite – eller er det også noe psykologisk som ligger bak?

NRK Puls tok nylig opp sykelig overvekt, som har blitt debattert i flere kanaler det siste året. Skal man behandle sykelig overvekt med fedmeoperasjoner, eller med kostholdsveiledning og trening? var spørsmålet.

Problemet er, som alle parter påpeker, at ingen av disse metodene gir gode nok resultater på lang sikt. I begge tilfeller ser pasientene ut til å gå ned i vekt særlig det første året, men så går veldig mange opp igjen. Hva kan dette skyldes? Kan det være at man har utelatt en viktig variabel?

LES OGSÅ: «Jeg er kanskje slank, sånn på papiret»

Det psykiske perspektivet

Det kan i hvert fall se ut til at både myndigheter og behandlere har sett seg blinde på en nærmest mekanisk forklaring av sykelig overvekt: For mange kalorier inn, for lite kalorier ut. Tiltakene sikter seg i hovedsak inn på å utjevne denne balansen. Enten i form av en operasjon som gjør at du fysisk ikke er i stand til å spise mer, eller gjennom strenge trenings- og slankeregimer. Det er jo ikke feil, dette medisinske perspektivet, men alene blir det antakeligvis mangelfullt.

Om man tvangsforer en anorektiker, slik at hun kommer opp i normalvekt, er hun frisk da?

Ingrid Tande Ditlefsen, profesjonsstudent i psykologi

Hva om man ser på den andre siden av normalfordelingskurven, på pasienter med spiseforstyrrelser som anoreksi? Rent mekanisk er disse pasientene sykelig undervektige som en følge av for lite mat og/eller for mye bevegelse. Men om man tvangsforer en anorektiker med sonde, slik at hun kommer opp i normalvekt, er hun frisk da? Hva hvis hun fortsatt ikke vil ta til seg næring selv etter tvangsforingen?

De fleste vil være enige i at de psykologiske mekanismene som ligger i bunn vil være vel så viktige å jobbe med som det faktiske matinntaket, for at behandlingen skal bli vellykket og effekten langvarig. Også behandlingen av sykelig overvekt må sees med dette perspektivet.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Sammensatt lidelse

Helsedirektoratet snakker om frisklivssentraler som fremtidens fedmebehandling. Der ser de for seg at man kan gi hjelp til oppfølging av livsstilsendringer, ernæringsråd, fysisk aktivitet og mental trening.

Dersom man ikke går inn i mekanismene bak at folk blir overvektige risikerer man bare å flytte symptomene.

Ingrid Tande Ditlefsen, profesjonsstudent i psykologi

Når det er nettopp disse tiltakene Helsedirektoratet vil satse på, sier det indirekte noe om hva de tenker er årsaken til at folk er overvektige. I dette tilfellet fordi de henholdsvis tar dårlige livsvalg, har lave kunnskaper om ernæring og dårlig viljestyrke. For noen mennesker er det kanskje uvitenhet alene som har ført dem inn i sykelig overvekt. For disse individene vil jo en kunnskapsheving alene kunne være riktig tiltak. Men for de fleste som er sykelig overvektig, er det nok mer sammensatt enn som så.

Som for de to kvinnene Therese og Anne Lise som ble intervjuet i Puls-programmet. Begge kvinnene understreket at det ikke er det at de ikke vet hva de bør spise eller ikke. De har begge fått såkalt livsstilsveiledning ved lokalsykehuset sitt det siste året.

Men kvinnene forteller blant annet at de trøstespiser og spiser i skjul. En av dem forteller at hun gikk ned et par kilo som følge av behandlingen, men så skjedde det store endringer i livet hennes, og da gikk hun opp igjen. Pasientene selv er altså klare på at det også er psykologiske faktorer med i bildet, som påvirker matinntak og vekt. Ingen av ekspertene i programmet nevnte dette med et ord.

Ydmykhet og nysgjerrighet

Så var det som vanlig ingen psykologer som ble intervjuet heller. Debatten preges av nettopp leger, ernæringsfysiologer og treningseksperter. Det pasientene selv sier, ser ikke ut til å ha særlig valør for myndighetene når de skal rådgi om behandling. Dersom man skal få bukt med denne økende trusselen mot folkehelsa, må man begynne å se hele mennesket. Man må vise en ydmykhet og nysgjerrighet overfor dem det gjelder og hvorfor de har havnet der de er. Man må spørre folk hvorfor de spiser så mye. Og så må tiltak settes inn der.

Det er på tide at man får større ambisjoner enn en overfladisk tilfriskning av sykelig overvekt.

Ingrid Tande Ditlefsen, profesjonsstudent i psykologi

Dersom man ikke går inn i mekanismene bak at folk blir overvektige risikerer man bare å flytte symptomene over på andre uttrykk. Forskning viser blant annet at mange fedmeopererte blir alkoholiserte etterpå. Behandlingen kan sies å være vellykket om man kun ser på vekttapet, men kan personen friskmeldes? Det er på tide at man får større ambisjoner enn en overfladisk tilfriskning av sykelig overvekt. Skal vi komme denne økende samfunnsutfordringen i møte, må den også bli psykologisk.